ANNONSE

Du store verden

Triumfbuen

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox


Publisert: 12.09.2015

Triumfbuen, egentlig Arc de ­triomphe de l’Étoile, (norsk: «Stjernens triumfbue») er et ­monument på Place Charles de Gaulle i Paris, i Champs-Élysées’ vestlige ende. Plassen het tidligere Place de l’Étoile (norsk: «Stjerneplassen») etter dens sirkelrunde form med tolv avenyer strålende ut i hver sin retning.

I 1806 ønsket Napoleon å markere den franske hærens triumfer. Gjennom mer enn ti års kriger hadde Frankrike ­kjempet seg ut av revolusjonens kaos, og var nå Europas dominerende stormakt.

Napoleon ville hylle soldatene og seg selv med en triumfbue, inspirert av antikkens Roma. Valget var opplagt, for Frankrike var oppslukt av en retrobølge der romerske skikker ble ivrig kopiert.

Arkitekten Jean Chalgrin tegnet en stor bue smykket med klassiske figurer som symboliserte høydepunkter fra krigene.

30 års byggetid

Triumfbuen ble påbegynt 15. august 1806. Ved Napoleons fall i 1815 var buen langt fra fullført. De hjemvendte franske kongene stanset byggingen, og først da de ble styrtet 15 år senere, ble arbeidet gjenopptatt, men ble ikke fullført før under Louis-Philippe i 1836. Fire år senere ble Napoleons båre ført gjennom monumentet, på vei til keiserens endelige hvilested i Invalidedomen.

Lang byggetid kan delvis forklares med den imponerende utsmykningen i form av flotte billedhuggerarbeid både inne og ute. Innvendig har buen inngravert bl.a. 660 navn på franske krigshelter tilbake fra Napoleons tid.

Den ukjente soldats grav

Triumfbuen består av fire store søyler med hvelvet tak. Hver av de fire søylene er dekorert med en relieffskulptur. Den mest kjente er «Départ des volontaires en 1792» (de frivilliges avreise i 1792) av François Rude. Den skildrer vanlige franske borgere som gjør seg klar til å forsvare fedrelandet, ledet av en frihetsfigur. Dette verket er så symbolsk for nasjonalfølelsen at det har blitt kjent som La Marseillaise, etter nasjonalsangen.

Triumfbuen er så stor at et fly fløy gjennom den i 1919. I 1920 ble en ukjent soldat gravlagt midt under buen, og en evig flamme kom til i 1923, til minne om alle som døde i første verdenskrig. Flammen tennes daglig kl. 18.30.

Bygningen er 50 meter høy, 42 meter bred og 22 meter dyp, og det er trapper i alle fire hjørner. I den øvre delen er det to store etasjeflater hvor det er utstilt bilder og modeller som viser triumfbuens historie – pluss takterrasse som er åpen for besøkende.

Over 300 trappetrinn

Triumfbuen har en så sentral beliggenhet i Paris at noen veibeskrivelse strengt tatt ikke er nødvendig – den ligger også i relativ kort avstand fra det enda mer verdenskjente landemerket Eiffeltårnet.

For turister er det fullt mulig å studere Triumfbuen på nært hold. Det er en undergang under veien som gjør det enkelt å komme forbi den særdeles travle trafikken i rundkjøringen rundt Triumfbuen. Dersom du vil opp i selve toppen av byggverket, er dette også mulig, men da må du betale for å få lov til å komme opp på toppen, noe som medfører en innvendig tur på 284 + 46 trappetrinn. Det går en innvendig heis som et alternativ til de første 284 trappetrinnene. På ­toppen har du en fantastisk panorama­utsikt utover Paris.

Nasjonaldagen

Triumfbuen er åpen daglig, men en av de beste dagene å besøke buen på, er 14. juli, Bastille-dagen (1789). På den franske nasjonaldagen er det parade opp hele Champs-Élysées, og et stort flagg vaier fra buen og danner et fargerikt fotomotiv. Det er lett å nå monumentet via buss, metro, jernbane eller til fots. Bruk av bil er ikke så greit, siden det kan være vanskelig å finne parkering.

Neste gang: Klagemuren, Jerusalem


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no