ANNONSE

Leserbrev

Godt valg!

Elsa Kristiansen, Seniorsaken, 

Kåre Walvik, Eldrerådet Stavanger


Publisert: 12.09.2015

Bildet viser fra venstre: Torfinn Ingeborgrud (De grønne), Arnhild Skretting (SP), Sissel Stenberg (FRP), Per A. Torbjørsnen (V), Kåre Reiten (H), Cecilie ­Bjelland (AP), Bjørg Tysdal Moe (KRF), Karl W. Sandvig (PP) og Eirik Faret ­Zakariassen (SV).

Torsdag 20. august arrangerte Eldrerådet i Stavanger og Seniorsaken en debatt med fokus på noen sentrale spørsmål i forhold til eldrepolitikk og eldreomsorg. De valgte hovedtemaene var: Sykehjemsituasjonen i Stavanger, Seniorboliger, hjemmesykepleie og andre hjemmetjenester. Alle politiske parti var representert med sine topp kandidater ved sine partiledere eller representanter med særlig ansvar innenfor helse og omsorgstjenester. (Se bildet). Det satte vi som arrangører stor pris på. Det viser at Seniorene er viktige borgere, og seniorpolitikk og eldreomsorg viktig politisk ansvar. Det gir håp!

Under temaet «sykehjem», ønsket vi først å få oppklart hva som er rett når det gjelder ventelistene. På det tidspunktet denne diskusjonen foregikk i avisene, var det 13 som bodde hjemme og ventet på langtidsplass på et sykehjem. Noen hadde fått langtidsplass ved å ta i bruk 45 korttidsplasser (noe som da gjør det vanskelig for pasienter å få for eksempel et 3-ukers opphold eller en vekselplass – begge deler blant annet for å avlaste pårørende). 11 lå på sykehuset mens de ventet på langtidsplass på et aldershjem eller i en såkalt omsorgsbolig (en bolig med en del tekniske hjelpemidler, uten personell tilknyttet). Så det var fasiten på den diskusjonen. Så kan men jo vurdere selv hva som er de reelle ventelistene.

Sykehjemspasienter er i dag skrøpelige – 80–90 % har en demenssykdom. Alle politikere ga tydelig uttrykk for at dette er et krevende område og satte sitt håp til at Lervig sykehjem skulle bedre sykehjemsituasjonen når det sto ferdig. Noen representanter, spesielt fra opposisjonen, uttalte at de også ville arbeide for utvidelse av Øyane sykehjem. Flere var opptatt av å få realisert en form for et (eller flere?) spesielle sykehjem for demente etter mønster av demenslandsbyene i Nederland. Så synes det som om alle var enige om av Våland sykehjem skal rives og at det skal bygges Seniorboliger der i privat regi. Og, at også St Petri aldershjem skal fjernes og erstattes med 16 omsorgsboliger for demente, En kan vel undres hva som blir netto gevinsten. Fra salen ble to viktige sider ved sykehjemsomsorgen presisert: Tannhelse som i dag ikke kan sies å være god nok, og kompetanse og faglig ledelse som heller ikke synes å være nok prioritert i dag. Å passe budsjettene er viktig, men skal det være viktigere enn god faglig ledelse av arbeidet for og med pasientene? En deltaker fra salen kom også med et sterkt innlegg om pårørendes situasjon.

Fra arrangørene kom spørsmålet opp om ikke tiden nå var inne til å spesialisere sykehjemmene eller sykehjemsavdelingene. Ferdigbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold, demens og kortere innleggelser under forverring av kjente lidelser (øyeblikkelig hjelp) er jo noe kommunen skal ta seg av i følge samhandlingsreformen. Dette må jo nødvendigvis kreve ulik kompetanse hos personalet og kanskje også bemanningstetthet. Saken ble ikke videre debattert, men vi tror den må komme.

Seniorboliger var neste tema. Eldrerådets leder presenterte et prosjekt som skal realiseres i Østre bydel der konseptet ikke er spesielle seniorboliger, men boligkomplekser der alle generasjoner skal kunne bo og finne fellesskap. Det ble videre vist til at det finnes mange varianter av slike boliger og at utbyggere synes å ha fattet stor interesse for dette området. Det er Seniorsakens erfaring. Panelet hadde mange tanker om dette også, men det kunne kanskje oppfattes som dette ikke skulle være oppgaver kommunen skulle involvere seg i. Forskning fra andre land viser at en eventuell sykehjemsplass (som selvsagt ikke alle kommer til å trenge ) kan utsettes med inntil 5 år der det finnes gode og funksjonelle seniorboliger. Derfor bør kanskje offentligheten på en eller annen måte også bidra i denne sammenhengen. Vi håper dette skal bli et tema som også politikerne og kommunale myndigheter kommer til å interessere seg for.

Så var det Hjemmetjenestene. Seniorsaken har sjekket med eldre som har fått innvilget hjemmetjenester av ulike slag, og det stemmer at svært mange, kanskje de fleste, har pluss/minus 20 forskjellige fra hjemmesykepleien / hjemmetjenestene innom i løpet av en måned. Da blir det vanskelig, for ikke si umulig, å få noen som helst kjennskap til den man skal yte tjenester til og vise versa. Det ble også gitt eksempler på hvor rigid og lite brukervennlig systemet med sentrale vedtak på hva den enkelte pasient eller bruker skal få, kan være. I mange, kanskje alt for mange, tilfeller synes vedtaket å være viktigere enn pasienten og hans eller hennes situasjon den aktuelle dagen. Flere av debattantene synes å se at her må det endring til, selv om de nåværende posisjonspartiene ikke syntes å ville gi slipp på den organiseringen hjemmesykepleien og andre hjemmetjenester har i dag. Representanter fra opposisjonen ga derimot klart til kjenne at en reorganisering av hjemmetjenestene i Stavanger synes å være nødvendig. Og vi spør: Hvorfor ikke se til Nederland også på dette området? De har stort sett over hele linjen forkastet systemet som både de og Stavanger og de fleste kommuner i Norge ble pålagt på begynnelsen av 1990 tallet. De har nå gått over til mindre områder, med en fast stab som etter hvert kjenner både nabolaget og brukerne av hjemmetjenestene, sykepleietjenestene og andre helsetjenester. Vi som arrangører håper dette blir en sak våre politikere tar på alvor og at de ikke ligger på været for lenge. For mange eldre mennesker får for dårlige tjenester både på dette området og i sykehjemmene. Det trengs en endring!


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no