ANNONSE

HUS & HAGE

Ram inn ­eiendommen

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 12.09.2015

RØDMALT: Tidligere malte man gjerne gjerdet i samme farge 
som huset. (Foto: Bengt Olof Olsson / Bildhuset / NTB scanpix)


Enten du har behov for å stenge ute eller stenge inne, kan det rette gjerdet gi huset en fin ramme.

Sommeren er snart over, og det late livet i hagen ble kanskje ikke helt slik du hadde sett for deg. Barna har løpt i den ene retningen og hunden i den andre, og ingen av dem har tatt hensyn til hvor din eiendommen slutter og den farlige veien eller naboens blomsterbed begynner. Neste sommer kan kanskje et gjerde være porten til et mer harmonisk hageliv.

Forfatter av boka «Porter og gjerder», Cathrine Reusch, anbefaler å sette seg inn i norsk port- og gjerdehistorikk før du velger rammen rundt din eiendom.

– Hvis du har et eldre hus, enten det er fra 1960-70-tallet, fra 1920-tallet, i funkisstil eller et av 1800-tallets stilarter som sveitser eller empire, bør du velge et gjerde som passer til husets stil, mener hun.

– Det sikrer et harmonisk og fint resultat, og dermed verdien av både arbeidet og pengene du har lagt ned, sier Reusch, som er utdannet arkitekt og jobber som antikvar hos Byantikvaren i Oslo.

Husk forarbeidet

Allerede i planleggingsfasen bør du ifølge Reusch tenke på fremtidig vedlikehold.

– Det er viktig å sikre en solid og god fundamentering, spesielt av portstolpene – her er det store krefter i sving! minner hun om.

Tregjerder bør grunnes før de settes opp, og deretter males så fort som mulig. Gjerdet må ha litt avstand til bakken for å hindre fuktskader.

– Husk å mette endeveden med maling. Den er jo ikke synlig, så det kan være fristende å slurve – med vannoppsug og råteskader som følge, påpeker Reusch.

Holdbarheten på tregjerdet påvirkes også av kvaliteten på trevirket.

– Velg tettvokst trevirke med tradisjonelle og dermed oftest litt kraftige dimensjoner, og en høvlet overflate. Da blir det enklere å male, fukt- og svertesopp setter seg ikke så lett, det ser finere ut, og det er i de fleste tilfeller mer historisk korrekt, sier hun.

– Del heller opp oppføringen av gjerdet i flere byggetrinn enn å senke kvalitetskravene, mener hun.

Franske gjerder

Gjerdetradisjonene er ikke sta­tiske, og nye varianter kommer til.

– Vi ser en videreutvikling av gjerde- og portradisjonen til moderne arkitekttegnede hus. Der gis de en tilpasset utforming, ofte med nye materialer som lerk eller liggende bambusstenger i smale stålskinner, sier Reusch.

Jeanette Grønli i hagenettbutikken Solfang.no har satset på kastanje­gjerder importert fra en landsby i Frankrike.

– Gjerdene har lange tradi­sjoner der nede, men har slått an hos våre kunder. Mye fordi de passer i ulike miljøer. Jeg har solgt gjerder både til folk som skal bruke dem i en bakgård i byen, og folk som har gård på landet, sier hun.

Kastanjegjerdene kommer på rull og er enkle å sette opp. Kastanjeveden har ifølge Grønli dessuten den fordelen at den inneholder mye garvesyre – det gjør gjerdet holdbart, i tillegg til at husdyr ikke liker smaken av det.

Vedlikeholdsfrie materialer

Hvitmalte tregjerder har sin sjarm, men enkelte ønsker et gjerde som krever minst mulig vedlikehold. På markedet finnes etterligninger av klassiske stakitt- og tregjerder i materialer som pulverlakkert aluminium og plast.

Norgesgjerde er ett av flere firmaer som tilbyr gjerder, rekkverk og porter i PVC.

– Den eneste formen for vedlike­hold våre gjerder trenger, er en vask ved behov, sier daglig leder i Norgesgjerde, Alf S. ­Andersen.

– Vi har lange tradisjoner for tre her i Norge, og det tar litt tid å endre folks vaner. Men PVC som gjerdemateriale begynner å bli mer kjent. PVC knekker ikke så lett som tre, og er svært holdbart, reklamerer han.

Uansett om du velger et gjerde i plast, tre, smijern eller aluminium, gir «lov om grannegjerde» deg rett til å sette opp gjerde mot naboen. Kanskje er han til og med interessert i å spleise, og dere får et gjerde til glede for dere begge.

Gjerdetyper

• Steingjerde: Steingjerder har vært i bruk i Norge i hvert fall siden folkevandringstiden. Etter hvert som man begynte å rydde og dyrke jorden, var det naturlig å samle steinen som gjerde langs åkerkantene.

• Skigard: Skigard er en av de eldste gjerdetypene, og har trolig vært brukt siden steinalderen. Fortsatt populært, særlig som hyttegjerde.

• Stakittgjerde: Gjerde laget av smale sprosser i tre, som oftest hvitmalt. Stakittgjerdet har vært mye brukt som hagegjerde i Norge.

• Plankegjerde: Plankegjerder kan være helt enkle eller mer forseggjort. Gjerder omkring bolighus fra rundt 1920 hadde ofte et mer staselig utseende, mens gjerder rundt funkishus fra 1930-40-årene hadde en enkel utforming hvor fargen på gjerdet fulgte huset.

• Tett gjerde: Helt tette gjerder brukes gjerne i urbane strøk for å skjerme seg fra bilvei eller naboer som bor tett på.

(Kilde: «Porter og hager» av Cathrine Reusch, Store norske leksikon)


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no