ANNONSE

HUS & HAGE

Jo mer vi er sammen

Tekst: Ingrid Brubaker


Publisert: 12.09.2015

FORNØYDE: Sigrun Isene og Maritza Pintt er glade for å bo sammen, selv om studentdagene er forbi. FOTO: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix


Bokollektiv er ikke bare for fattige studenter. Å leve flere under samme tak kan lønne seg for både økonomi og miljø.

Etter at barna hadde flyttet ut, bestemte Sigrun Isene seg for å leie ut rommene deres og skape et kollektiv.

– Jeg trenger ikke 91 kvadratmeter alene, sier Isene.

For tiden bor hun sammen med én annen person, og de venter på at en tredje skal flytte inn.

Siden hun begynte å leie ut i oktober i fjor, har flere folk vært innom i kortere perioder. Isene mener det lønner seg å bo i kollektiv om man liker å ha mennesker rundt seg, og enten jobber ­eller reiser mye. Hun under­streker også hvor fint det er å dele bolig med noen med tanke på sikkerhet.

– Det er en trygghet i å ha noen i leiligheten, også når man reiser bort, sier hun.

Forskjellige folk

– Det er forskjellige grunner til at folk velger å bo i kollektiv, forteller Isene. En som har delt leilighet med henne, trengte et sted å bo mens huset ble pusset opp. En annen hadde jobbet utenlands og delte bolig med henne mens leiligheten hennes ble gjort klar. Nå bor Sigrun Isene sammen med Maritza Pintt, som ikke er i tvil om at det er hyggeligere å bo sammen enn alene.

Det er ifølge SSB nesten én av fem nordmenn som bor alene. Mange av dem kunne i praksis tjent gode penger på å leie ut et eller flere rom i sin egen bolig. Ifølge Skatteetaten er det skattefritt å leie ut så lenge minst halvparten av leiligheten er til eget bruk.

– Utleie gir økonomisk trygghet, mener Isene.

Miljøvennlig

I tillegg til det økonomiske ­aspektet ved å dele bolig, kan også miljøet dra nytte av at flere mennesker bor under samme tak. Det sier Sissel Leire, initiativ­takeren til prosjektet «Gaining by Sharing», en modell for bofellesskap som skal fremme bærekraftige levemåter.

– Du deler mer, og det har en miljøgevinst i seg selv, sier Leire.

Modellens mål er å skape sosi­ale og miljømessige gevinster ved å fremme muligheten til at flere familier kan bo i samme fellesskap, der man deler på arealet, gressklipperen, mat og energi. I et slikt bofellesskap vil man blant annet bruke mindre ressurser på oppvarming. «Gaining by ­Sharing» planlegger nå å bygge sitt første prosjekt i Stavanger, der 32 byvillaer og leiligheter skal danne et bofellesskap.

Sissel Leire håper og tror at kollektiver og fellesboliger er noe man vil se mer til i frem­tiden, både på grunn av de høye prisene på boligmarkedet og det økende fokuset på klima.

– Det finnes i dag en økt bevissthet rundt overforbruk. Folk har behov for å ta ansvar selv når det kommer til klima, økonomi og miljø, sier Leire. – Kollektive løsninger vil trolig komme i forskjellige former og grader på bolig­markedet.

Det sosiale viktigst

Isene og Pintt er ikke i tvil om at det sosiale også teller når det gjelder å bo i samme leilighet. Romkameratene mener at de er forskjellige, men kommer godt overens. De har kjøpt hvert sitt padlebrett og driver med det sammen. De arrangerer fester og middager, og har ofte venner på besøk.

– Når man bor sånn som dette, kan man være i fred på rommet sitt, forteller Isene. – Men det er alltid en mulighet til å henge sammen.

For å finne potensielle «sam­boere» la hun ut annonse på Finn. Hun har ikke satt noen grense på alder, men var klar på at hun ville bo med aktive folk i fast arbeid.

– Om vi kommer godt overens kommer mer an på personlig­heten enn alderen, sier hun.

Kollektivlivet generelt er for sosiale mennesker, mener hun.

– Man må være sosial for å tåle å bo sånn, sier Isene. – Det passer ikke for einstøinger.

Flere bor alene

• Det er ifølge SSBs folke- og boligtelling 2.205.000 bebodde boliger i Norge. Tellingen gjennomføres hvert tiende år og ble sist gjort i 2011.

• 17 prosent av nordmenn bor i blokk, mens 60 prosent bor i enebolig.

• Det blir vanligere og vanligere å bo alene. 40 prosent av de nesten 2,4 millioner privathusholdningene her til lands er enpersonshusholdninger.

• Gjennomsnittlig antall beboere i husholdningene synker stadig. I 1960 bodde det gjennomsnittlig 3,3 personer i hver husholdning, mens tallet i 2011 var 2,2. I 2014 hadde det sunket ytterligere, til gjennomsnittlig 2,1 personer per husholdning.

• De som bor alene, finner man flest av i utkantkommuner og i store byer. Det er i hovedstaden man finner flest enpersonshusholdninger.

(Kilde: Statistisk sentralbyrå)


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no