ANNONSE

HUS & HAGE

Brent retro

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen 

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix


Publisert: 12.09.2015

SHOPPING: Michelle Trolsrud elsker keramikk, og er stadig på jakt etter nye gjenstander. 
Dette er fra Kirkens Bymisjons brukthandel på Sem i Vestfold.


Keramikk fra 1950-, 1960- og 1970-tallet er blitt populære bruktfunn. Michelle Trolsrud (24) er blant dem som fyller leiligheten med leirgods av god, halvgammel årgang.

Det er posesalg hos Kirkens Bymisjons brukthandel på Sem utenfor Tønsberg. Fyll posen til randen, og du får det hele for 70 kroner. Michelle Trolsrud er innom brukthandelen et par ganger i måneden. Og hun vet hva hun er på jakt etter.

– Jeg ser alltid etter keramikk, samt glasstøy fra britiske JAJ Pyrex. Hos Kirkens Bymisjons brukthandel er prisene riktige, for her har de mye kunnskap om keramikk. Likevel går det an å gjøre kupp. Det meste av keramikken som er 40-50 år gammel, er tross alt veldig billig, sier Trolsrud.

Både inne i selve bruktbutikken og i «posesalgavdelingen» ute i partyteltet finner hun gjenstander hun vil kjøpe.

– Det er så mye fint, men jeg kan jo ikke kjøpe alt. Jeg ser etter spesielle ting fra noen utvalgte produsenter, ikke bare norske. Og jeg velger bare det jeg selv synes er fint. Jeg tenker lite på verdi, og bryr meg ingenting om designet og mønsteret er in eller ikke, fastslår hun.

Besteforeldrenes smak

Keramikk er samlebetegnelsen på alle gjenstander laget av leire og herdet ved brenning. Det inkluderer terrakotta, tegl, steintøy, porselen og fajanse. Men når man snakker om keramikk i dagligtale, handler det som regel om glaserte pynte- og bruksgjenstander – gjerne med mønster.

I Norge var det mange framtredende keramikkprodusenter på 1900-tallet: Graverens, Stavangerflint, Egersunds Fayancefabrik, Figgjo og Porsgrunds Porselænsfabrik. De to sistnevnte eksisterer fortsatt. Ellers finnes det mange keramiske kunstnere i Norge, minner Elisabeth Sørheim om. Hun er direktør for organisasjonen Norske Kunsthåndverkere.

– De siste to-tre årene har vi opplevd en renessanse for såkalt retrokeramikk, det vil si perioden fra 1930-tallet og fram til rundt 1980. Mange av de unge keramiske kunstnerne henter i dag inspirasjon fra denne epoken, som i Norge var en storhetstid for keramikken fra de store aktørene i bransjen, forteller hun.

– Det er morsomt å se at kjøkkenartikler, serviser og pyntegjenstander av den norske keramikken fra etterkrigstiden er blitt så populære blant dagens unge. Men det er vel sånn det er med trender: Vi liker ikke så godt det foreldrene våre har, mens vi omfavner det besteforeldrene våre brukte, legger Sørheim til.

Norsk til hverdags

Hjemme i Michelle Trolsruds leilighet er det fullt av keramikk, både pynte- og bruksgjenstander. Kopper fra seriene August (Figgjo) og Siljan (Stavangerflint) drikker hun av til daglig. Hun har blant annet tekanne, serveringsfat og salt- og pepperbøsse fra Figgjo-serien Hedda. Skjærefjøla er også fra Figgjo, i designserien Mons og Mille. I Siljan-serien har hun dessuten mugger og en sukkerkrukke. Bare for å nevne noe.

– Jeg synes alle disse har kule, klassiske designer. August-serien er jeg spesielt glad i. Den er veldig stygg, og samtidig så utrolig fin. Jeg liker også italiensk keramikk, for eksempel fra Bitossi, og tyske produsenter som Bay, Carstens og Scheurich. Moren min kan ikke fatte keramikk­interessen min. Hun synes alt jeg har er helt grusomt stygt. Likevel hender det at hun kjøper til meg når hun er innom en brukthandel som ligger rett ved der hun bor, smiler 24-åringen.

Hun har flere titalls keramikkvaser og -lysestaker. De står til pynt på hyller og bord, ja, selv foran TV-en. Sminkesaker er plassert i krukker av keramikk, og ute har basilikum og andre krydderurter fått plass i keramikkrukker.

– Det meste av keramikken er bare til pynt, men en del er i bruk. Keramikk er jo veldig holdbart. Og om jeg blir lei av noe, kan jeg alltids selge det igjen, sier hun.

Blogger om keramikk

Michelle Trolsrud har bloggen «Retro samleblogg – Organisert rot». Det er ikke uventet at hun nesten bare skriver om keramikk på bloggen.

Men hun er absolutt ikke den eneste som har lagt sin elsk på retrokeramikk. Mange bloggere forteller om sine funn av brukte keramikkgjenstander.

– Keramikk er veldig hot, det er det ingen tvil om. Mange av Figgjo-seriene fra 1950-, 60- og 70-tallet var veldig i skuddet for et par år siden. Den trenden har blåst litt over nå, selv om jeg og mange med meg synes de er like fine i dag. Nå ser vi imidlertid at det blogges mer om tysk retrokeramikk, for eksempel store, grovmønstrede vaser i fargenyanser som grått, oransje og brunt. Det er det store akkurat nå, forteller Solveig Grøvle, redaktør for Norske interiørblogger (NIB).


Fakta

• Mye av den norske keramikken fra etterkrigstiden er ettertraktede objekter i bruktbutikker og på loppemarkeder. Men pass på at du ikke betaler for mye for artikler som i sin tid ble masseproduserte.

• Noen av de norske seriene som i dag omtales mye i bloggsfæren, og som det er mulig å finne til ok priser: August, Hedda, Mons og Mille, Smørblomst, Mokka og Safran, alle fra Figgjo. Siljan, Sera, Flamingo, Brunette fra Stavangerflint. Blå Rand/Odin og alkemugge fra Egersunds Fayancefabrik. Spire og Glohane fra Porsgrunds Porselænsfabrik. Det skrives ellers en del om keramikk fra Graverens og Arnold Wiigs Fabrikker.

• Av utenlandske produsenter finnes det også mye i Norge, eksempelvis Arabia fra Finland, Rörstrand og Gustavsberg fra Sverige, Fratelli Fanciullacci og Bitossi fra Italia, og Carstens, Bay, Scheurich, VEB Haldensleben, Jasba og Strehla fra Tyskland.

• Sjekk stempel på undersiden av gjenstanden om du er usikker. Merk at Graverens keramikk av og til bare kjennetegnes med «made in Norway» eller «handmade in Norway» i svart skrift med et nummer på undersiden.

• Keramikkdesignere som Tias Eckhoff, Konrad Galaaen, Kari Nyquist, Nora Gulbrandsen, Leif Helge Enger, Eystein Sandnes og Grete Rønning er representert ved kunst- og designmuseet Victoria and Albert i London med gjenstander de designet for de store, norske produsentene.

• Noen andre norske keramikere som har gjort seg bemerket med industridesign: Turi Gramstad Oliver, Rolf Frøyland, Ragnar Grimsrud og Inger Waage.

• Noen nettsider: www.anseta.com og www.retropottery.net. Det finnes mye brukt å kjøpe på nettsider som Finn, QXL, Epla, Tradera, Retropolitan og Vintageceramics.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no