ANNONSE

Du store verden

Klagemuren

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox


Publisert: 26.09.2015

Vestmuren, også kalt Klagemuren blant ikke-jøder, på arabisk ­al-Buraq Wall, er en rest av støttemuren etter det jødiske tempelet i Jerusalem. Muren var en del av en større struktur bygget av Herodes og ødelagt av romerne i år 70. ­Etter ødeleggelsen av ­tempelet har muren vært regnet som ­jødedommens helligste sted.

Hele den vestlige muren er rundt 500 meter lang fra nord til syd, men store deler ligger fremdeles skjult bak husene i gamlebyens muslimske del. Frem til seksdagerskrigen i 1967 var den synlige delen av muren kun 28 meter lang, og et smalt strede skilte denne fra ­bebyggelsen. I dag er det frilagte ­området av muren rundt 60 meter, og den er 18 meter høy.

2035 år siden

Selve templet var plassert på toppen av det eldre Salomos tempel, som igjen ble bygget på det fjellet der Abraham skulle ofre Isak. Den enorme støttemuren antas å være bygget i forbindelse med Herodes den stores restaurering av det andre tempelet, som ble påbegynt rundt år 20 f.Kr. og som nødvendiggjorde en kraftig utvidelse av den store plassen rundt selve tempelet.

Lag på lag…

Flere av murens mange lag ligger fremdeles under bakken, og når helt ned til fjell. Bare de syv nederste lagene av muren, slik vi ser den i dag, ­stammer fra det andre tempelets tid. Disse «­herodianske» lagene består av enorme steinblokker, noen er tolv meter lange og en meter høye.

De neste lagene ble bygget under romerne og bysantinerne. De aller ­øverste, som rager opp over selve ­Tempelplassen, ble bygget etter at ­muslimene erobret byen i år 638.

Egentlig ingen klaging

Muren og området foran er satt av som en ortodoks jødisk synagoge. Det foregår regelmessig ulike gudstjenester der, i tillegg til at enkeltmennesker ber ­individuelle bønner. En utbredt mis­forståelse – og opprinnelsen til betegnelsen «klagemuren» – er at disse bønnene er sorgfulle påminnelser om tempelets ødeleggelse. I den utstrekning at bønner refererer til dette bestemte stedet, har det sammenheng med et ­ønske om en messiansk tid der det blir fred og tempelet bygges igjen.

Lite ferdsel på tempelplassen

Tempelplassen overfor muren er det stedet der tempelet sto fra Salomos tid. Jøder unngår å bevege seg opp på selve plassen, delvis av sikkerhetshensyn, delvis for å unngå å provosere ­muslimer som holder til der, og delvis fordi enkelte rabbinere forbyr ferdsel av frykt for at man skulle skjende stedet der Det Hellige og Det Aller Helligste sto.

Fun fact

Da humørsprederne 3 Busserulls i sin tid var i området for å underholde ­norske styrker i Gaza, fikk de tid til å besøke Klagemuren. «Jeg benyttet anledningen til å klage på skatten,» sa Karl Magnus Sjøen.

Neste gang: Borobudur på Java


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no