ANNONSE

UTDANNING & JOBB

Nytt skoleår, bedre læring?

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan 

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix


Publisert: 26.09.2015

PRIVATUNDERVISNING: Mathias Vågsdal har tatt noen ekstratimer i matematikk og geografi. Privatlærer Maja Øvergaard Berge gir tips om hvordan han kan sjekke at svaret er riktig. 


Med gode læringsstrategier forstår elevene mer. Men forskning viser at norske elever bruker for lite av de nyttige strategiene.

Mathias Vågsdal (16) benyttet noen timer i sommerferien til å lære seg mer matematikk. Privat­lærer ved Ungdoms­akademiet Maja Øvergaard Berge tipser ham om hvordan han kan dobbelt­sjekke at svaret er riktig.

– Du kan putte løsningen for x inn i det originale stykket, sier hun.

Å kontrollere at svarene er ­riktige kan sorteres inn under det man kaller metakognisjon, eller kontrollstrategier, som er en av flere læringsstrategier.

Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Det kan være observerbare teknikker, som å ta notater, lage tids­linjer eller tankekart, eller det kan dreie seg om mentale ­prosesser.

Gjennom Kunnskapsløftet er lærere i grunnskolen og videregående opplæring forpliktet til å arbeide med læringsstrategier. Norsk og internasjonal forskning viser imidlertid at norske elever har et begrenset repertoar av ­slike strategier, og i liten grad bruker dem.

De viktigste strategiene

Læringsstrategier kan deles inn på ulike måter. Therese ­Nerheim Hopfenbeck er forsker ved ­Oxford University, og har nylig gitt ut boken «Strategier for ­læring: Om selvregulering, vurdering og god undervisning». Hun deler læringsstrategier inn i kontrollstrategier (å kontrollere at du kan det du skal kunne), dybde­strategier (på engelsk ­refe­rert til som elaboration strategies) og memoreringsstrategier.

– I en periode i norsk skole var det nærmest fy-fy med pugging, men forskere innen for eksempel matematikk vet at å pugge en multiplikasjonstabell automatiserer ferdighetene dine, og da frigjør du kapasitet i hjernen som kan brukes på andre ting. Derfor har man internasjonalt og i Norge endret litt syn og erkjent at i noen sammenhenger kan det være bra å pugge, sier ­Hopfenbeck.

– På generelt grunnlag er det likevel klokt å lete etter mening, å jobbe for å forstå noe, og utvikle metakognitiv kunnskap, påpeker hun.

Metakognisjon

Ifølge professor ved Institutt for lærerutdanning og skole­forskning ved Universitetet i Oslo, Eyvind Elstad, handler meta­kognisjon om å ha et utenfra-perspektiv på vår egen tenkning.

– I skolearbeid-sammenheng handler det om å sjekke: Har jeg lært det jeg skal ha lært nå? utdyper han.

Elstad understreker behovet for å satse på mer enn memoreringsstrategier.

– De strategiene man bør ­merke seg hvis man vil lykkes som elev, er de som bidrar til dybdelæring, sier han.

Da kan det for eksempel være snakk om å se strukturen i materialet, eller å forbinde stoffet med noe eleven kan fra før.

Mange elever leser fortsatt en tekst fra start til slutt, uavhengig av hvilken oppgave de skal løse, sier Hopfenbeck.

– Noe av cluet er å lære elevene hvilke strategier de kan bruke når. Skumming av tekst kan være lurt på et større materiale, mens det på en matteoppgave kan være bra å jobbe i gruppe for å sjekke ut med andre hvordan du tenker rundt problemet, sier hun.

Lærerens rolle

Selv om elevenes selvregulering av læring har fått mye opp­merksomhet de siste årene, bør læreren jevnlig demonstrere lærings­strategier og bake det inn i fags undervisning, mener ­professor Elstad.

– Læreren må altså stadig ha noen hint, noen drypp, om hvor viktig det er å jobbe strategisk med lærestoffet, sier han.

Hopfenbeck på sin side påpeker at strategier bare er én av flere faktorer som trengs for god læring.

– Det vi ofte ser i gode klasse­rom, er en sammensetning av ting, som lav grad av mobbing og lite forstyrrende aktiviteter i klassen. Man kan ha ti læringsstrategier som henger i et klasse­rom, det har liten effekt hvis ­lærere og elever ikke jobber godt sammen, sier hun.

Mathias Vågsdal har ikke merket seg særlig fokus på læringsstrategier i undervisningen, men kan trekke fram gode erfaringer med å bruke tankekart og ta ­notater.

– Det har hjulpet meg til å kunne stoffet bedre enn ved bare å lese i en bok, sier han, som går snowboardlinjen på Norges Topp­idrettsgymnas på Geilo.

Han vet imidlertid hva som er den aller viktigste faktoren for at han skal lære.

– At jeg er interessert i faget. Hvis jeg er interessert, bryr jeg mer om det, og da vil jeg lære, sier han.

Lærings­strategier

• Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå ­nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. (Oppl.l. § 1– 2 og LK06 generell del)

• I Læringsplakaten står det at: Skolen og lære­bedriften skal stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning (Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)


Konkrete eksempler

• Enig/uenig: Elevene krysser av for enig/uenig på en liste med påstander satt opp av lærer. F.eks. i historie: «Sovjet hadde en sterkere økonomi enn USA». Når læringsøkta er over skal de sjekke dem igjen og rette opp feil. Påstandene en velger vil styre elevenes oppmerksomhet og må samsvare med de mål en har for undervisningen.

• BISON-overblikk: Elever kan få et kjapt overblikk over en tekst ved først å se på Bilder og bildetekster, Innledning, Siste avsnitt, Overskrifter og NB-ord; ord som skiller seg ut. På denne måten skaffer de seg overblikk over teksten, bygger opp ­forventninger til hva den skal handle om, aktiverer for­kunnskaper og fokuserer på viktige ord i teksten.

• Friskriving: Elevene skal, gjerne med utgangspunkt i en tekst, skrive fritt om tanker, ideer eller spørsmål de ­kommer på (tenke­skriving). Kan gjentas flere ganger, og fremmer ­refleksjonen omkring det som blir lest.

• Ordkart: Elevene tar for seg noen sentrale ord, skriver en ­forklaring/definisjon, egenskaper ved ordet og eksempler. 
Skal bidra til dypere forståelse og større faglig kunnskap.


Mer bruk av lærings­strategier

Internasjonale studier og nyere klasseromsforskning viser at norske elever har et begrenset repertoar av læringsstrategier og i liten grad bruker slike strategier. Ludvigsen-utvalget, som skal utrede «Elevenes læring i fremtidens skole», skal blant annet diskutere hva som kan gjøres med innholdet i skolen for å legge til rette for økt bruk av læringsstrategier blant norske elever. 

(Kilde: Utdanningsforbundet)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no