ANNONSE

HUS & HAGE

Jordisk skattekammer

Tekst: Sandra Holmes 

Foto: Fanni Olin Dahl / TT


Publisert: 26.09.2015

SELVGJORT: – Det er fantastisk å kunne dyrke sin egen mat, sier Mona Hallin.


Bak en liten dør og et godt lag med jord skjuler det seg smakfulle skatter.

 

 

Har du fått teken på å dyrke din egen mat, er oppbevaring neste steg. En jordkjeller gjør deg bedre rustet til å kunne leve på egne avlinger.

I Mona Hallins kolonihage står en liten rød bod som er bygget inn i jorda som et hobbithus. Bygningen er en jordkjeller, og den er laget av glassfiberarmert plast, det samme materialet som du finner i en del båter. Tolv personer hjalp til for å løfte kjelleren på plass og grave den ned. ­Arbeidet var hardt, men likevel mye enklere enn å lage en ny jordkjeller, ifølge Hallin.

 

Spiselig hage

Hallin er hagedesigner og har spesialisert seg på spiselige vekster. Planter som kun kan vise til et pent ytre, har hun gitt bort. Strategien har resultert i store avlinger og et velfylt matlager.

Kolonihagen er ikke stor nok til at familien er helt selvforsynt, men målet er å være selvberget minst seks av årets tolv måneder.

– Vi skaffet jordkjelleren fordi den er godt egnet til å oppbevare mat uten å bruke energi. Det blir billigere og mer miljøvennlig, og man kan lagre store mengder grønnsaker i lang tid, sier Hallin.

På hyllene står det krukker med syltede vekster som rødkål og fennikel. Syltede grønnsaker er sunt, ifølge Mona, som også er ernæringsfysiolog. Når hun dyrker maten selv, har hun full kontroll på hva den inneholder.

Og Hallin legger lista høyt. ­Eller hva sier du til å dyrke mais for å kunne lage maismel til selv­bakte tortillas?

 

Vinterlykke

I jordkjelleren blir også poteter og gulrøtter lagret på forstandig vis. Mest stolt er Mona likevel av honningkrukkene, for hun og mannen har nylig blitt bi­røktere. Når honningen oppbevares kaldt, holder den seg flytende.

Hobbithuset er med andre ord et skikkelig matskattekammer – og nettopp derfor vil ikke eieren at vi skal skrive hvor det ligger.

Å vite at man har tilgang på økologiske grønnsaker nesten året rundt, føles både luksuriøst og trygt, synes Mona Hallin.

– Og til vinteren har jeg tenkt å sende mannen min hit. Han kan hente maten her i stedet for å storhandle på butikken.

 

Solid investering

Da landet ennå var et bondesamfunn, var jordkjellerne et must. Men da kjøle­skapene kom på ­banen, gikk de litt i glemmeboka. Jordkjellerne er imidlertid fremdeles godt egnet til å forlenge grødens holdbarhet.

Har du flaks, sitter du på en tomt med en jordkjeller som kan settes i stand. Hvis du må bygge eller kjøpe en helt ny kjeller, blir det dyrere. Investeringen kan sammen­lignes med å kjøpe et fancy drivhus, ifølge Hallin. Men hun mener det er verdt det:

– For meg er det også en investering i miljø, noe jeg synes det er viktig å satse på. Man kan jo kjøpe en bil til opp mot en million kroner, en investering som både ødelegger miljøet og synker i verdi. En jordkjeller er mye billigere, den ­gagner miljøet og kommer ikke til å synke i verdi.

Min kjeller er lastet med ...
Her er eksempler på hva du kan lagre i jordkjelleren:

• Rotfrukter som potet og rødbeter. Gulrøtter bør lagres uten gress og i en boks med sand.

• Kålhoder som hvit- og rødkål.

• Syltetøy og saft.

• Fersk frukt – men ikke sammen med annen type avling, da de avgir etylengass som setter fart på modningen.

• Visse hageplanter, slik som knoller av georginer.

Slik fungerer en jordkjeller
• For å få en stabil og sval temperatur trenger du et 0,5-1 meter tjukt jordlag. Jordkjelleren bygges derfor gjerne i en skråning eller bakke.

• Temperaturen bør ligge mellom 2 og 4 grader. Luftfuktigheten bør være 90-95 prosent. Det er viktig med bra ventilasjon.

• Jordkjelleren består av to rom. En gang ytterst, og et svalere rom innerst.

• Inngangsdøren bør ligge mot nord eller øst for å påvirkes minst mulig av sola.

• I dag kan man kjøpe ferdige kjellere i glassfiberarmert plast, betong eller stål.

• Kontakt kommunen for å sjekke om du kan bygge din egen kjeller.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no