ANNONSE

Kunstens verden

Barokken

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 10.10.2015

Nattevakten av Rembrandt, 1642. Rijksmuseum, Amsterdam.


Barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak fra tidlig 1600-tall til 1750. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene: Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhuggerkunst. Barokken begynte omkring år 1600 i Roma og spredte seg til resten av Europa med støtte fra den katolske kirke, som brukte stilen som et ledd i sin motreformasjon. Barokken i forskjellige land fant ulike lokale uttrykksformer.

Navnet er av senere dato og ble opprinnelig benyttet nedsettende – det antas å ha sin opprinnelse i det franske ord baroque, fra portugisisk barroco, som betyr en uregelmessig formet perle. I dag betyr barokk på fransk «overfylt, svulstig».

Barokken omtales ofte som en reaksjon mot de strenge prinsippene om harmoni og nøysom askese i renessansen. 1600-tallet ble et av de blodigste hundreårene i Europas historie. Det var omfattende kriger mellom stormaktene, ikke minst på grunn av trettiårskrigen (1618–1648).

Krigene på 1600-tallet ble utløst blant annet av religiøse motsetninger mellom protestanter og katolikker. I hver leir oppsto det behov for å straffe den som ikke hadde «den rette tro». Pavene gav blant annet ordre om inkvisisjon, en domstol som med tortur og drap skulle tvinge folk tilbake til «den rette troen».

En fast gudstro

Renessansen og reformasjonen hadde spredt optimisme og tro på menneskets evne til å skape, tenke og oppdage. I brytningstider der det blir stilt spørsmål ved etablerte meninger, kommer det ofte mot­reaksjoner. Det oppstår et psykologisk behov hos mange mennesker for å flykte fra den sårbare virkeligheten og inn i en fast og trygg gudstro. På 1600-tallet var det derfor skapt grobunn for en ny retning innenfor kunsten som nettopp la vekt på det religiøse livet; barokken. Kunsten fra denne tiden er direkte, dramatisk og enkel.

Ornamenter og utsmykning

Både bygninger og møbler fra barokken var kolossale og prangende, laget for å imponere. Fremfor rette linjer var ornamenter foretrukket, det ble benyttet kupler og søyleganger, og man var opptatt av kontraster mellom lys og skygge, masse og tomt rom. Skulpturer og fresker prydet utsmykningen integrert i byggene. Byplanleggingen fra denne tiden tok utgangspunkt i barokke parker, med alléer som utgikk fra et sentrum og et torg der folk møttes. Barokk ­arkitektur var den sentrale stilarten helt frem til omkring midten av 1700-tallet, da nyklassisismen ble den dominerende bygge­stilen.

Prangende Versailles

Barokk arkitektur finnes først og fremst i Italia, men fremstående eksempler finnes også i det sentrale Tyskland og Østerrike, som slottet i Ludwigsburg og Zwinger i Dresden. Stilen har også preget bygninger og bysamfunn ellers i Europa og i det spansktalende Amerika.

Eksempler på barokke bygninger er blant annet deler av Peterskirken i Roma, Slottet i Versailles, St. Paul’s Cathedral i London og Invalidedomen i Paris. Interiøret i Kongsberg kirke er et norsk eksempel på denne byggestilen.

Dramatiske malerier

Symbolikken i malerier og skulpturer var vesentlig forenklet, slik at alle kunne få utbytte av kunsten, ikke bare de lærde. Skulpturene fra barokken var fulle av bevegelse, muskelstyrke og patos. Et eksempel på dette er Fontana di Trevi i Roma. Maleriet i barokken var i likhet med skulpturen ofte preget av dramatikk og komposisjonell overflod, men også mer dempede og innadvendte uttrykk finnes, særlig i den nordeuropeiske barokken. Eksempler på fremstående barokke malerier kan være Caravaggios De Syv Nådegjerninger (1607), Rembrandts Nattevakten (1642), Velázquez’ Las Meninas (1656), eller Frans Hals’ og Johannes Vermeers mange sjangerscener.

Svulmende muskler

I skulpturen innleder også Michelangelo barokken med de to slavene til pave Julius 2s gravmæle. Det formspråket han innleder her blir utviklet videre på 1600-tallet, og contraposto, svulmende muskler, spenningsfylte former og sterk bevegelse blir barokkens skulpturale særpreg. I tillegg til dette kommer ofte en sterk naturalistisk effekt, blant annet i stoffskildring. Som i arkitekturen søker kunstneren etter et spill mellom lys og skygge.

Utøvende kunst

Den barokke musikken kom senere enn resten av barokken, men den kom med brask og bram. Komponister som Bach, Händel og Vivaldi skrev verker som det fremdeles lyttes til. Et av de viktigste trekkene ved musikken fra denne perioden er ornamenteringen med mange triller og løp, og improvisasjon. Virtuosene, de usedvanlig begavede musikkutøverne, ble dyrket.

Opera var en meget populær kunstform under barokken, der musikk, dans og teater ble samlet til et overveldende hele. Eksempler på operakomponister under denne tiden var Claudio Monteverdi og Händel.

Berømte kunstmalere fra Barokken

Italia: Caravaggio, Canaletto, Francesco Guardi, Annibale Carracci, Guercino, Pietro da Cortona, Giovanni Battista Tiepolo, Andrea Pozzo og Guido Reni.

Nederland: Frans Hals, Rembrandt, Jacob van ­Ruisdael, Gerrit van Honthorst, Jan Steen, Willem Kalf og Johannes ­Vermeer.

Flandern: Peter Paul Rubens og Anthonis van Dyck.

Frankrike: Nicolas Poussin og Claude Lorrain.

Spania: Diego Velázquez, Francisco Zurbarán, ­Bartolomé Estabán Murillo, Jusepe de Ribera og Francisco de Goya.

Neste gang: Caravaggio


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no