ANNONSE

KULTUR

Älä unheeta minnuu!

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen


Publisert: 10.10.2015

VED BUTIKKEN: Folk utenfor det første Samvirkelaget i Børselv, fotografert på 1940-tallet. FOTO: Ukjent / Porsanger museum


Visste du at kvensk ble anerkjent som eget språk for 10 år siden? I dag står språket likevel i fare for å dø ut.

Noen få tusen nordmenn snakker kvensk, dette gammelfinske språket som «kvenene» tok med seg da de flyttet til Nord-­Norge fra Nord-Sverige og Nord-­Finland. De fleste kom på 1700- og 1800-tallet.

Men hvem er de? Og hvorfor kom de?

Skulle fornorskes

I leksikon defineres kvener som «etterkommere av finsktalende folk som innvandret til Nord-Norge i løpet av en periode på flere hundre år».

– Fra midten av 1800-tallet og helt fram til 1980-tallet var det til en viss grad skambelagt å ha kvensk bakgrunn. Det skyldtes blant annet at myndig­hetene gjorde mye for å fornorske ­kvenene og andre minoritetsgrupper. I våre dager har kvensk fått en langt mer positiv klang. Forklaringene er mange, først og fremst bevisstgjøring om kvensk språk og kultur – samt at kvensk ble anerkjent som eget språk i 2005, forteller Hilde Skanke, ­leder ved Kvensk institutt i Børselv i Finnmark.

Språkforskerne er stort sett ­enige om at ordet «kven» stammer fra det finske «kainu»/«kainuu». Kainuu – ­eller Kainuunmaa ­(Kainuulandet) – er det gamle, finske navnet på kystområdet rundet Botten­viken, både på finsk og svensk side, opplyser kvenskekspert Irene Andreassen.

Mer enn tusen år gamle fortellinger viser at kvener var omtalt som en folkegruppe – og Kvenland som et område – lenge før de første kvenske innflytterne ble registrert i Norge. Det skjedde først på 1500-tallet, da kvenske bosetninger ble ført opp i de eldste skattemanntallene i Nord-Norge. Men den store bølgen kvensk forflytting nordover og vestover kom først på 1700-tallet, med en ny bølge fra cirka 1825 og fram til slutten av 1800-tallet.

Krig, sult og pest

Mange av kvenene fra Nord-Finland og Nord-Sverige kom til Nord-Norge før grensene i nord ble traktatfestet. De første ­kvenene dro nordover for å fiske i det de kalte «Ruija» (Ishavet), men dro hjem igjen med fangsten. Etter hvert slo kvener seg ned i Nord-Norge for å dyrke ubenyttede landområder.

Det er flere årsaker til at ­kvenene flyttet. Finland ble rundt år 1700 rammet av hungers­nød og pest, og svært mange mennesker døde. I tillegg flyktet mange fra Finland i løpet av «den store ufreden», krigen mellom Russland og Sverige-Finland på begynnelsen av 1700-tallet. En ny svensk-russisk konflikt blusset opp i årene 1741 til 1743. På norsk side var det langt frede­ligere.

Neste bølge av kvensk flytting til Norge kom på 1800-tallet. Mange dro fordi det var trange kår i deler av Finland, som fra 1809 til 1917 var underlagt Russland.

I Troms og Finnmark kunne kvenene fiske og dyrke jord – ­eller, som mange gjorde, få seg en jobb med fast lønn. En del ­kvener tok seg arbeid i gruver, eksempelvis kopperverket i Kåfjord i Alta kommune. Det førte til stor arbeidsinnvandring fra Finland og Tornedalen da kopper­verket ble etablert i 1826.

På 1800-tallet var imidlertid fisket den viktigste årsaken til at kvenene kom. Noen steder langs kysten, som i Vadsø og Bugøynes, var kvenene i flertall.

En lang kamp

På 1700-tallet mente norske embetsmenn det var positivt at kvenene kom, fordi de sørget for stabil bosetning og økonomisk vekst i den nordlige landsdelen. Kvenene ble ansett som dyktige og flittige jordbrukere, smeder og tømrere. Men fra 1800-tallet ble både samer og kvener rammet av fornorskningspolitikken, som blant annet innebar at det på skolene i liten grad ble gitt anledning til annen morsmålsopplæring enn norsk. Norge skulle være én nasjon, med ett folk og ett språk.

I en lang periode ble kvener sett på som potensielt farlige innvandrere, ifølge den norske historikeren Einar Niemi. Jordsalgsloven fra 1902, som sa at bare norsktalende kunne kjøpe jord, førte dessuten til stigmatisering av kvensk og samisk, samt at mange fornektet eller fortiet sin identitet som same eller kven.

– Det har vært en lang kamp før kvensk fikk den statusen språket har i dag. Mangelen på kvenskopplæring i skolen var en viktig årsak til at mange sluttet å snakke kvensk på 1950- og 1960-tallet. Det vokste opp en generasjon der folk med kvensk bakgrunn ikke snakket kvensk til sine barn. Tiden jobber litt mot oss. De fleste av dem som snakker kvensk i dag, er av den eldre garde. Men det er gjort en rekke gode tiltak som vi håper skal bidra til at flere snakker kvensk i framtiden, sier Skanke.

Finsk vs. kvensk

Ett av tiltakene er «Uuet laulut» (Nye sanger), et musikkprosjekt for ungdom. Et annet er det pågående prosjektet «Språkreir» i barnehager med kvenskættede barn, der barna lærer kvensk gjennom lek. Kvensk institutt har dessuten ansvar for å oversette bøker til kvensk. De jobber også med en kvensk-norsk ordbok der mange nye og moderne ord må hentes inn eller finnes opp.

– I Øst-Finnmark har mange ikke ønsket å kalle språket de snakker kvensk, de sier istedenfor at de er finskættet og at de snakker finsk. Det er naturligvis mye sannhet i det. Finsk og kvensk er nært beslektet. Kvener og finner forstår hverandre så lenge de ikke snakker om moderne ting som idrett og teknologi, forteller Hilde Skanke.

Kvensk er nemlig et gammelfinsk språk. Finsk, i likhet med norsk, har med tiden gjennomgått en modernisering. Det har i mindre grad skjedd med kvensk, blant annet fordi det inntil nylig ikke fantes bøker på kvensk. I dag er kvenske ord som «väärmellinki» (værmelding) og «rejeerinki» (regjering) derfor lånt fra norsk. På finsk heter «værmelding» og «regjering» henholdsvis «säätiedotus» og «hallitus» – som åpenbart klinger annerledes.

PS. «Älä unheeta minnuu!» er forresten kvensk. Det betyr «Ikke glem meg!». Det er tittelen på en diktsamling skrevet av Alf Nilsen-Børsskog (1928– 2014). Han var den første romanforfatteren som skrev på kvensk.

Fakta

• I vikingtiden ble Kvenland for første gang nevnt i skriftlige kilder, geo­grafisk plassert i kystområdet innerst i Bottenviken, både på svensk og finsk side. I Norge ble Kvenland fram til 1700-tallet brukt som geografisk beskrivelse av Tornedalen, grenselandet mellom Sverige og Finland. Et langt stykke av Torne­älven – som går gjennom Tornedalen og renner ut i Bottenviken – utgjør grensen mellom Finland og Sverige.

• De fleste kvener kom til Finnmark, Troms og deler av Nordland fra Nord-Finland, men en del kom fra svensk side av Tornedalen. At ikke alle kom fra Finland, er en av grunnene til at benevnelsen «kvener» blir brukt, og ikke «finner».

• Tornedalsfinsk, også kalt meänkieli (som betyr «vårt språk»), er nært beslektet med kvensk. Meänkieli, som snakkes av mellom 25.000 og 70.000 personer, ble anerkjent som minoritetsspråk i Sverige i år 2000.

• Kvenene ble anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge i 1998, og i 2005 ble kvensk anerkjent som et minoritetsspråk.

• Kvensk er et finsk-ugrisk språk. I denne gruppen finner man også ungarsk, finsk, estisk, samisk og ­samojedisk. Ungarsk er fjernt ­beslektet, mens finsk er nært beslektet.

• Ved den norske folketellingen i 1845 ble det registrert om lag 1000 kvener i Troms og cirka 1700 i Finnmark. 30 år senere hadde antall kvener økt til 3500 i Troms og 5800 i Finnmark. I 1875 utgjorde kvenene 25 prosent av befolkningen i ­Finnmark og 8 prosent av befolkningen i Troms.

• I dag snakker mellom 2000 og 8000 nordmenn kvensk, alt etter hvilke kriterier som legges til grunn. Det er ikke mulig å anslå hvor mange nordmenn som er kvensk- eller finskættet, men det opplyses vanligvis at det er mellom 10.000 og 15.000 kvener i Norge.

• I perioden fra cirka 1575 til cirka 1660 flyttet jordbrukere fra indre og sørlige deler av Finland til skogområder i indre deler av Norge, og da særlig Finnskogen i Hedmark. Der det drev de svijordbruk, som de også hadde gjort i skogområdene de opprinnelig kom fra. Disse innflytterne kalles ikke kvener, men skogfinner.

• Siden 1996 har barn i grunnskolen i kvenbygdene i Nord-Troms og Finnmark hatt mulighet til å velge kvensk som andrespråk. Kvensk ble for første gang et universitetsfag i 2006 – ved Universitetet i Tromsø.

• Kainun institutti – Kvensk institutt er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. Det ble stiftet i 2005, med offisiell åpning av instituttets nye bygning i Børselv i Finnmark i 2007. Med støtte fra Kulturdepartementet har Kvensk institutt som nasjonal oppgave å etablere og drifte et kvensk språkråd, samt å drive opplysningsarbeid om språk og kultur. Norske Kveners Forbund og Halti kvenkultursenter i Troms jobber også for å styrke det kvenske språket.

Kilder: Store norske leksikon, 
Kainu instiutti – Kvensk institutt, 
Wikipedia, Norske Kveners Forbund


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no