ANNONSE

SAMFUNN

De som flykter til Norge

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan


Publisert: 10.10.2015

BUDAPEST: Mange har tatt til orde for et bedre flyktningsamarbeid mellom de europeiske landene. Her er asyl­søkere i Budapest som blir nektet å ta tog videre til Østerrike og Tyskland. FOTO: Björn Kietzmann / Corbis/ Demotix


Verden har ikke sett så mange flyktninger siden andre verdenskrig. Hvem er det som kommer til Norge?

En flyktning er, ifølge FNs flyktningkonvensjon fra 1951, en person som har flyktet fra sitt hjemland og med rette frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe.

I 2014 søkte snaut 11.500 personer asyl i Norge. 7540 av dem fikk oppholdstillatelse fordi de ble anerkjent som flyktninger, eller på humanitært grunnlag, viser tall fra UDI. Flest kom fra Eritrea, Syria og Somalia, hvorfra henholdsvis 2371, 1438 og 950 personer fikk sine søknader behandlet.

– Det store flertallet nå er syrere, forteller Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen.

Ved utgangen av juli var det kommet 87 flere syrere enn i fjor. Det samlede asylsøkertallet var imidlertid gått litt ned sammenlignet med 2014.

– Men vi kan forvente at det kommer flere asylsøkere annet halvår, på grunn av det vi nå ser i Europa, sier Nesse.

Må krysse en grense

I 2015 skal kommunene tilby plass for 10.000 flyktninger. 2000 av dem er forbeholdt syriske kvoteflyktninger; personer ansett som flyktninger av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), men som ikke kan tilbys en varig løsning i landet de befinner seg i. Egentlig må personen ha krysset en internasjonalt anerkjent landegrense, og for øvrig befinne seg i Norge eller på norsk grense, for å oppfylle flyktningkriteriene og søke asyl her. Internt fordrevne kan slik havne utenfor.

– For eksempel kurdere i Mosul som flykter til Nord-Irak på grunn av IS, nevner Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS).

I Norge har det imidlertid vært uenighet om bruken av flyktningbegrepet, ifølge Kristian Andenæs, professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo.

– Kritikere mener at forståelsen av begrepet i perioder har vært for streng, sier han.

To tredeler menn

Ifølge Verdenserklæringen om menneskerettighetene har alle personer rett til å søke beskyttelse mot forfølgelse (asyl). Hvis han eller hun – om lag 2/3 av asylsøkere til Norge er menn – oppfyller vilkårene for flyktningstatus, har personen rett til asyl.

Ifølge Utlendingsnemnda (UNE),vil ikke naturkatastrofer, sult og vanskelige levevilkår i hjemlandet gi rett til flyktningstatus.

– Vi er ikke kjent med at asylsøkere i Norge har blitt innvilget oppholdstillatelse alene på grunn av naturkatastrofer eller lignende på hjemstedet, sier Dag Bærvahr, fagsjef i asylavdelingen i UDI.

De aller fleste flyktninger blir boende i landet. 85 prosent av flyktninger som kom til Norge i perioden 1990– 2014, bodde fortsatt i landet ved utgangen av 2014, viser tall fra SSB. Ved inngangen til 2015 var det 188.100 personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge. De utgjorde 3,6 prosent av Norges befolkning og 28 prosent av alle innvandrere. Samlet er det fremdeles flest fra Somalia, i alt 26.100 personer, etterfulgt av personer fra Irak (20.600) og Eritrea (14.100).

Andre land

Til sammenligning med forholdene i Norge, mottok Italia formelt 139.464 asylsøkere i 2014. Av disse fikk 20.582 oppholdstillatelse. Hellas på sin side ga i fjor bare asyl til 3850 av de 42.233 flyktningene som kom, alt ifølge tall fra Flyktninghjelpens årlige rapport, Flyktningregnskapet 2015.

Ifølge Dublin-avtalen skal søknaden behandles av det første landet asylsøkeren kommer til. Dublin-samarbeidet omfatter EU-landene, Norge, Sveits, Island og Lichtenstein. Men ifølge Nesse blir ikke alle personer som ville hatt rett til asyl i Hellas og Italia, registrert.

– Mange flyktninger vil reise videre. Så har begge landene sett en annen vei, sier han.

Flere stemmer har fremhevet at de europeiske landene burde samarbeide bedre om flyktning­spørsmål, og at noe må gjøres for å få bukt med livsfarlige flyktning­ruter.

– Det kan åpnes for å søke beskyttelse hos ambassader og konsulater til trygge land. Alternativt kan det åpnes for ulike typer humanitære visa, som gjør det mulig for flyktninger å reise lovlig til trygge land for å søke om beskyttelse, sier Austenå i NOAS.

Nesse mener ikke det er et problem at det kommer litt flere også til Norge.

– Asylsøkere er ikke et tall man kan vedta, det er de som kommer. Når beskyttelsesbehovet er der, skal de få beskyttelse, sier han.

Verdens ­flyktninger

• I 2014 var det 59,5 millioner flyktninger og internt fordrevne i verden. Dette tallet er det høyeste siden andre verdenskrig.

• Det er i hovedsak store kriger og konflikter som er årsaken til at tallet er rekordhøyt.

• I verden fordeler tallene på flyktninger og internt fordrevne seg slik:

– Europa: 3,6 millioner, der hovedtallene kommer fra Ukraina og flyktninger inn til Tyrkia (1,7 mill), da i hovedsak fra Syria, i tillegg til noen fra Irak, Afghanistan og Iran og nesten en million internt fordrevne.

– Amerika: 7,6 millioner, der konflikten i Colombia utgjør den største andelen.

– Afrika: 17 millioner, hovedsakelig fra konfliktene i DR Kongo, Sudan, Sør-Sudan og Somalia.

– Asia: 30,8 millioner, der Syria, Afghanistan, Pakistan og Irak utgjør den største andelen.

Kilde: Flyktningeregnskapet 2015/Flyktninghjelpen


Innvandringsgrunn

– Man kan komme til Norge gjennom besøksvisum, som arbeidsinnvandrer, familieinnvandrer, au pair og student, utover at man kan komme som asylsøker eller overføringsflyktning, informerer Dag Bærvahr, fagsjef i asylavdelingen i UDI.

EØS/EU-borgere trenger ikke tillatelse for å komme til Norge.

Ikke flyktninger, men arbeidere, utgjorde den største gruppen innvandrere til Norge i 2014.

Personer som har flyktningstatus, har rett til familiegjenforening med ektefelle og barn under 18 år.

– Hvis flyktningen i Norge er mindreårig, så har han eller hun rett til familiegjenforening med sine foreldre, forteller Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).


Innvandring 
til Norge

Innvandring i alt siden 1990

I alt: 688.229

Arbeid: 230.159

Familie: 250.048

Flukt: 131.949

Utdanning: 71.828

Andre: 3514


Innvandring i 2014

I alt: 49.881

Arbeid: 21.367

Familie: 16.212

Flukt: 6999

Utdanning: 5019

Andre : 249

(Kilde: ssb.no)


Personer som fikk asyl i Norge

Statistikken gjelder også for ­personer som fikk opphold på humanitært grunnlag.

2005: 3999 personer

2006: 3201 personer

2007: 5845 pesoner

2008: 4624 personer

2009: 6056 personer

2010: 6831 personer

2011: 6105 personer

2012: 7177 pesoner

2013: 7903 personer

2014: 7540 personer


(Kilde: UDI)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no