ANNONSE

MAT & DRIKKE

Få opptur på sopptur

Tekst og foto: Axel Sandberg


Publisert: 10.10.2015

SOPPSIKKER: Long Litt Woon i Oslo- og omland sopp- og nyttevekstforeningen kan det som er verdt å vite om sopp, og mener man aldri behøver å gå tomhendt hjem fra sopptur.


Vi jakter høyt og lavt etter skogens gull, kantarellen. Men i løpet av turen blir mange fullt spiselige, og kanskje like gode, sopparter forbigått.

Du trenger slett ikke være sopp­ekspert for å fylle soppkurven gang på gang.

– Dersom man øker kunn­skapen bare litt, er det nesten umulig å gå tomhendt hjem etter en sopptur, sier Long Litt Woon i Oslo- og omland sopp- og nytte­vekstforening.

For å understreke poenget tar hun meg med til et nokså tilfeldig valgt skogsområde utenfor Oslo. Etter et par hundre meters gange langs skogsveien og inn på en blåmerket sti, skimter vi en enslig sopp ved en trestamme.

– En slørsopp. Du ser det på de spindelvevslignende trådene under hatten. Enkelte er dødsgiftige, og de rundt 400 artene er vanskelig å skille fra hver­andre for folk flest, så det frarådes sterkt å spise dem. Men ser man først sopp, er det som oftest flere i nærheten ...

Rørsoppen er trygg

Og i det hun uttaler ordene, trer den ene soppen etter den andre fram i synsfeltet. For en som ikke er så sikker på de fem sikre (kantarell, piggsopp, matblekksopp, fåresopp og matriske), er det umulig å vite hvor man skal begynne med å se etter kjennetegn.

– All rørsopp er spiselig, med unntak av én – gallerørsoppen – og den bare smaker vondt, uten å være giftig. Bare å vite dette utvider sankemulighetene enormt, sier hun.

Vi passerer en stor rød fluesopp, den kanskje mest kjente soppen i Norge på grunn av den sterke røde farge og hvite flekker, og det faktum at den er giftig.

– Visste du at det finnes flere spiselige fluesopper? Brun kamfluesopp, for eksempel, forklarer Long, og jammen om hun ikke ser en slik like ved stien bare noen meter lenger fram.

– De er lysebrune, har lang hul stilk som sitter nedi en ­«strømpe» eller «sokk». Og så har de disse stripete tegningene på kanten av hatten, som altså ligner en kam, sier hun og peker med soppkniven.

Enkel matauk

Med tanke på at det bare er gått ti minutter, og vi befinner oss kun noen titalls meter inn i skauen, tenker jeg at det ikke er så farlig om de fem sikre gjemmer seg for oss i dag.

Like etter finner vi en sopp nesten på størrelse med en knyttneve.

– Rødskrubb, og denne er perfekt! Den tykke stilken ser ut som den har skjeggstubber, og når man skjærer i det faste hvite kjøttet, dannes det litt blåfarge. ­Navnet er en smule misvisende fordi hatten er mer oransjebrun enn rød, men har du først sett nøye på en, er den nesten umulig å ta feil av. Og så er den en rørsopp, og hva betyr det igjen? Jo, at den er spiselig, forklarer Long pedagogisk, – vel å merke hvis du varmebehandler den godt.

Traktkantarell og røyksopp er de neste oppdagelsene. Førstnevnte ser litt ut som en kantarell, men har gråbrun hatt og er mer «hengslete». Dette er en veldig god matsopp, men man skal vær obs, for det kan vokse en spiss giftslørsopp eller to (Norges giftigste sopp!) i samme klynge. Derfor anbefales det å plukke traktkantarell én og én. Traktkantarell har hul stilk, mens spiss giftslørsopp har solid stilk.

Sunt med sopp

Røyksoppen er spesiell ved at den ikke har «hatt», men er rund og hvit, nesten som en golfball. Skjærer man i den, og kjøttet er hvitt, er denne også en god matsopp. Man skal skrelle av det ytterste laget før den stekes.

– Sopp må alltid tilberedes riktig. Det er lurt å la dem steke og fordampe en stund i tørr panne før man tilsetter smør og eventuelt salt og pepper. Sopp skal være godt gjennomstekt, for­klarer Long, som selv spiser litt sopp nesten hver dag i sesongen.

– De er rike på D-vitamin og inneholder mineraler og sporstoffer. Sopp er altså sunt! Men sopp kan også være vanskelig å fordøye – selv når den ikke er giftig. Derfor er det lurt å ikke spise store mengder om gangen, sier hun.

Vær skråsikker

Alfa og omega når man plukker sopp man ikke er 100 prosent sikker på, er å få fangsten kontrollert. Mange byer har tidligere hatt gratis soppkontroll med eksperter som er mer enn villige til å dele av sin kunnskap. På grunn av finansieringsproblemer er det nå mindre av dette enn tidligere. Sjekk imidlertid nettet etter en kontroll nær deg (som oftest i helgene, og gjerne i forbindelse med bondens marked).

– En veldig fin måte å utvide antall sopparter man kjenner på, er å bli med på soppforeningens organiserte turer. Da får du samtidig kontrollert soppene du plukker, sier Long.

Sopptips

• Det finnes anslagsvis 6500 sopparter i Norge. Av disse brukes om lag 100 som matsopp.

• Spis aldri sopp du ikke er 100 prosent sikker på.

• Skaff en god soppbok på norsk. Med over 100.000 sopparter i verden, er det viktig med en bok som fokuserer på norske forhold.

• Soppen kommer ofte de samme stedene år etter år. Hvis du finner masse god sopp et sted, bør du derfor merke deg området.

• Ta soppkurs, få soppen kontrollert, eller bli med noen som har mer soppkunnskap enn deg selv, dersom du ønsker å utvide repertoaret.

• Sopp skal stekes godt – noen arter i opptil 15 minutter.

Kilder: Norges sopp- og nyttevekstforbund, neslekremla.no, Store norske leksikon, ut.no


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no