ANNONSE

HUS & HAGE

Anbefaler alle å ­installere komfyrvakt

Tekst: Bente Henriksen, informasjons­rådgiver Rogaland brann og redning IKS

Kilde: www.sikkerhverdag.no


Publisert: 10.10.2015

Foto: Runar Sørheim


Komfyren er hjemmets største brannkilde. Med en komfyrvakt slår komfyren seg av når det oppstår farlige situasjoner.

- Så godt som alle komfyr­branner skyldes tørrkoking og ikke tekniske feil ved produktet. Da er det veldig fint å ha en komfyrvakt som hindrer at farlige situasjoner oppstår. Vi anbefaler alle å installere komfyrvakt, sier Marie Forberg Aanestad, fagansvarlig for Rogaland brann og rednings IKS sin Trygg hjemme-gruppe. En komfyrvakt kutter strømmen til komfyren dersom en plate blir for varm. Det ­hindrer tørrkoking, overoppheting og andre farlige situasjoner som kan føre til brann.

Komfyr den vanligste årsaken til boligbrann

Komfyren er den største årsaken til boligbrann. De fleste komfyrbranner skjer på dagtid og rammer eldre mennesker. Med noen enkle grep kan du bidra til å ­redusere brannfaren hos eldre du bryr deg om.

Enkelt fortalt fungerer en komfyr­vakt slik: En sensor er plassert over komfyren. Dersom det blir så varmt på koketoppen at det er fare for brann, gir sensoren beskjed til en bryter om å skru av strømmen til komfyren. Dermed kan en brann avverges.

Hjelpemiddelsentralene vil kunne installere komfyrvakt gratis hos spesielt utsatte ­personer. Sjekk med sentralen om den eldre du kjenner er berettiget til dette. Kommunale ergo­terapeuter ­eller hjemme­sykepleiere kan bistå med søknad.

Et krav i nye anlegg

I elektriske anlegg som er nye etter 2010 er det krav til komfyrvakt. Det betyr at det skal være installert som en del av det faste elektriske anlegget. Hvis kjøkkenet ditt er eldre enn dette bør du montere komfyrvakt.

Det finnes to ulike typer komfyrvakt: de som skal kobles til via ledning i stikkontakt, og de som skal kobles til det faste elektriske anlegget. Disse fungerer likt og har samme kvalitet.

Komfyrvakter koster fra rundt 4000 kroner.

Den viktige ­kjøkkenpraten

Med noen enkle grep kan du bidra til å redusere brannfaren hos eldre du bryr deg om. Ta den viktige «Kjøkkenpraten», en prat om hvilke brannfarer som finnes i hjemmet, og hva man kan gjøre for å bedre brannsikkerheten.

Andelen av eldre som bor i egen bolig forventes å bli vesentlig høyere i årene som kommer. Mange av disse er ikke fullt ut i stand til å ivareta egen brannsikkerhet.

- Personer over 70 år har fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann som resten av befolkningen. En prat om brannfarer i hjemmet og enkle brannforebyggende grep, kan utgjøre forskjellen på liv og død. Det er det vi kaller «Kjøkkenpraten». Du finner mer om hvordan man kan bedre brannsikkerheten for eldre på sikkerhverdag.no, sier Marie Forberg Aanestad som er fagansvarlig for Rogaland brann og rednings IKS sin Trygg hjemme-gruppe.

Sikkerhverdag.no har utarbeidet en liste med temaer som det kan være lurt å snakke om, og en sjekkliste med enkle tiltak du som pårørende kan gjøre etter praten:


Under kjøkkenpraten bør dere snakke om:

• matlaging og brannsikkerhet på kjøkkenet

• trygg bruk av elektriske ­produkter

• varsling og rømningsveier

• slokking av brann

• levende lys og røyking

Som pårørende kan du:

• installere komfyrvakt

• rengjøre filteret i kjøkkenvifta over komfyren

• passe på at gardiner, duker, aviser og møbler er i god avstand fra panelovner

• sjekke at røykvarsleren virker og kan høres over alt i boligen.

• sørge for slokkeutstyr som beboeren klarer å bruke

• rydde unna lysmansjetter, brannfarlige lysdekorasjoner og ustødige lysestaker

• legge til rette for at røyking kan skje uten fare for brann


Fakta Trygg hjemme-­gruppa

Rogaland brann og redning IKS har satt seg som mål å utføre brannforebyggende informasjons- og motivasjonsarbeid rettet mot risikogrupper. Trygg hjemme-gruppa jobber målrettet mot såkalte risikogrupper gjennom blant annet undervisning, hjemmebesøk, oppfølging av bekymringsmeldinger og gjennomføring av tilsyn. RBR har definert seks ulike risikogrupper. Disse er: eldre og pleietrengende, personer med rus- og/eller psykiatriproblematikk, flyktninger, asylsøkere, studenter og arbeidsinnvandrere. Dette er også i samsvar med NOU 2012:4 Trygg hjemme.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no