ANNONSE

VITENSKAP

Havenes søppelplass

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan


Publisert: 24.10.2015

SVALBARD: I mange år har innbyggerne i Longyearbyen samlet søppel som driver inn på de uberørte strendene. FOTO: Jan-Morten Bjørnbakk


I fjerntliggende, lite fremkommelige hav­områder finner forskere mengder med plast.

I 1997 seilte kaptein ­Charles ­Moore over Stillehavet, fra ­Hawaii til California. Langt ute på havet, uten land i sikte, oppdaget han plutselig en rekke plastbiter rundt båten: Såpe­flasker, plastposer og små fragmenter – spor av mennesker så langt øyet kunne se. Han visste det ikke da, men han var kommet inn i det som senere er blitt kalt «The Great Pacific Garbage Patch» – et oppsamlingsområde for søppel. Størrelsen er estimert til å ligge mellom størrelsen på Nordsjøen og størrelsen på Barents­havet, eller enda over dette. Det vil si mellom 575.000 km² og svimlende 1.400.000 km².

– Fem slike områder er identifisert, forteller Bjørn Einar ­Grøsvik, forsker ved Havforsk­nings­instituttet.

De fem er lokalisert i henholdsvis det nordlige og sørlige Stillehavet, i Atlanterhavet ved Sargassohavet, ett lenger sør, samt ett i Indiahavet som fortsatt kartlegges.

– Fordi havstrømmene går i sirkler i disse områdene, vil du få en oppsamling av søppel så vel som plankton her, forteller ­Grøsvik.

Også Barentshavet, som mottar atlantisk vann fra Norske­havet, er identifisert som et mulig oppsamlingsområdet for søppel, men flere studier trengs for å slå fast mengden. Grøsvik har nylig vært i Barentshavet for å ta prøver som skal analyseres i oktober/november.

Forskere har begynt å rope varsku om misforholdet mellom all plasten som produseres i verden, og den som gjenvinnes.

– Det er et stort spørsmål hvor all plasten blir av, for eksempel hvor mye som synker ned på havbunnen, sier Grøsvik.

Den farlige mikroplasten

I sommer har norske og inter­nasjonale forskere på forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen samlet plastprøver i Indiahavet, i et FN-støttet forskningsprosjekt. Til tross for at området er et av verdens minst fremkommelige og besøkte, har de fått opp en mengde plast så å si hver gang de har kastet ut nettet. De så mest store partikler og synlig plast som fløt rundt i den østlige delen av havet, nær Indonesia. De aller fleste prøvene var derimot mye mindre, og kom til tross for at havet så rent ut.

– Partiklene var små, for det meste mindre enn 1 cm. Dette er bekymringsfullt, da vi snakker om svært store områder, og det er partikler overalt, forteller toktleder og fiskeribiolog Reidar Toresen, som også er forsker ved Havforskningsinstituttet.

Ekspertgruppen GESAMP, som siden 1969 har gitt vitenskapelige råd til FN om marin miljø­beskyttelse, kom i år med en rapport om mikroplast – plastbiter mindre enn 5 milli­meter. Mikroplast finnes blant annet i noen hudpleieprodukter og tann­kremer, men stammer også fra større plastbiter – ­flasker, fiskegarn, poser, bygningsmaterialer og annet – som slites ned av sol, vær og vind.

Noen av konklusjonene i GESAMPs rapport er følgende:

• Mikroplast distribueres gjennom alle havene, fra Arktis til Antarktis.

• Mikroplast er funnet i kroppene til et stort og variert antall marine organismer, inklu­dert virvelløse dyr, fisker, fugler og pattedyr.

• Det finnes stadig sterkere bevis på overføringen av kjemikalier fra inntatt plastikk til kroppsvev.

• I laboratorieundersøkelser kan veldig små biter mikroplast (nanostørrelse) krysse cellemembraner og forårsake ødeleggelse av vev.

• Det er nødvendig å skape større bevissthet om de nega­tive konsekvensene for å gjøre noe med problemet.

Kommer fra land

Det aller meste av havforurensingen kommer fra landbaserte kilder. Det desidert største utslippet av mikroplast i Norge skyldes slitasje fra bildekk som kjører på norske veier, viste en fagrapport som Miljødirektoratet offentliggjorde tidligere i år. Thomas Hartnik, leder for seksjon for avfall og grunnforurensning i Miljødirektoratet, betegner miljøtrusselen som alvorlig.

– Stadig økende plastproduksjon i verden tilsier at problemet øker hvis vi ikke gjennomfører tiltak som begrenser marin forsøpling, sier han, og utdyper:

– Vi vet ennå ikke hvor alvorlig marin forsøpling er for oss mennesker direkte, men hvis noe av det som dyrene tar opp, går inn i næringskjedene, kan det til slutt påvirke det som havner på middagsbordet vårt.

Kilder:

http://www.gesamp.org/data/gesamp/files/media/Publications/WG_40_Brochure_Microplastic_in_the_ocean/gallery_2191/object_2404_large.pdf

http://www.fn.no/Aktuelt/Nyheter/Norsk-FN-baat-paa-jakt-etter-plast

http://www.algalita.org/about-algalita/history/

https://www.ted.com/speakers/­charles_moore

Løsninger

Thomas Hartnik, leder for seksjon for avfall og grunn­forurensning i Miljødirektoratet, påpeker at marin forsøpling har mange ulike kilder, og at det dermed ikke finnes en enkel løsning på ­problemet.

– Vi må jobbe både lokalt og globalt. Vi ser at det er koster mye mindre å hindre forsøpling enn å rydde opp etterpå, sier han.

Miljødirektoratet vurderer for tiden hvilke tiltak som vil være best egnet til å redusere marin forsøpling.

– Gode mottaksanlegg for avfall fra skip i havner er viktig, men også oppsetting av avfallskonteinere der folk ferdes, vil forebygge marin forsøpling. Vi jobber også for å finne egnede ordninger for avfall som lett kan ende opp i havet, eksempelvis utstyr fra fiskeri- og oppdrettsnæringen. Vi har god erfaring med produsentansvarsordninger der produsenter selv tar ansvar for at kasserte produkter samles inn og tas forsvarlig hånd om når de ender som avfall, forteller han.

Land som grenser til samme havområder, går sammen for å finne felles løsninger mot marin forsøpling. I Norge er det nå opprettet en ny tilskuddsordning der private kan søke om støtte til tiltak mot marin forsøpling.

– I år har vi gitt støtte til ryddeaksjoner både på land og på havbunnen, utvikling av undervisningsmateriale og informasjonskampanjer og utvikling av nye metoder for effektiv rydding og håndtering av avfallet. Vi skal også sette i gang med «fishing-for-litter», der fiskere blir utstyrt med egne avfallssekker som de bruke til marint avfall de fanger med fiskeutstyret sitt, forteller Hartnik.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no