ANNONSE

REISE

Tokyos beste vannhull

Tekst og foto: Axel Munthe-Kaas Hærland


Publisert: 24.10.2015

TETT: Golden Gai er først og fremst berømt for sine 200 barer, pakket inn i et område på størrelse med en fotballbane.


Midt i Tokyos travleste bydel finnes et sjeldent stykke historie. Seks smågater fulle av klassisk arkitektur, folkeliv og minst 200 barer.

I verdens største og mest befolkede by er det kanskje meningsløst å peke ut ett enkelt område som bemerkelsesverdig intenst, men i en kåring vil uansett Shinjuku alltid stå på pallen. De 18 kvadratkilometerne på Tokyos vestside inneholder alt man assosierer med en asiatisk metropol: betong, neonskilt, skyskrapere, mer betong og et evigvarende virvar av mennesker og trafikk. Fascinerende, derfor, at det er nettopp her du finner et av byens mest levende og velbevarte historiske områder.

Restene av en turbulent historie

Shinjukus Golden Gai består av seks parallellgater, ikke mye større enn en fotballbane; berømt verden over for sin historiske arkitektur og de over 200 knøttsmå barene. Fra luften fremstår de som striper av fargerike julelys i et ellers grått og trøstesløst landskap. Men stig inn i de skuldertrange gatene og du vil se at hver og en av prikkene – fra asfalt til hustak – består av neonskilt.

– Ett for hver bar, forklarer Ken Hamaguchi og smiler. – Det er noen ganger vanskelig å holde oversikten over hvor mange det er, men Golden Gai har uansett verdens tetteste konsentrasjon av utesteder. Det er jo ikke verst, eller hva?

Den tidligere sjømannen Ken Hamaguchi har drevet Ace's bar her på nordsiden av kvartalet siden midten av 90-tallet, og ønsker meg velkommen på pils og peanøtter selv om jeg dukker opp altfor, altfor tidlig. En «nybegynner», som han spøkefullt kaller det.

– Det er lite som skjer her før klokka 19.00. Deretter er det få steder i Tokyo hvor stemningen kan sammenlignes.

For øvrig er ikke Tokyo kjent for kulturarv og tradisjonell arkitektur. Ulykken begynte med jordskjelvet i 1923, som jevnet store deler av byen med jorden. Deretter fulgte det økonomiske «mirakelet» på slutten av forrige århundre, som tok livet av det lille som sto igjen etter bomberegnet fra andre verdenskrig.

– Til tross for en turbulent historie, sier Ken, er det et mirakel at «sjelen av gamle Tokyo» fortsatt kan oppleves såpass sentralt. Når du leser eller hører om oss, er det som regel snakk om barene. Men jeg ser på Golden Gai som mer enn et vannhull. Jeg ser på det som et lite, men spennende innblikk i en del av Tokyo som ellers er borte for alltid.

Det personlige preget

Ikke rart, dermed, at Golden Gai har markert seg på turistkartet de siste årene. Før besto skiltingen utelukkende av japanske tegn. Nå har flere blitt redesignet, og titler som «Some of us speak english» og «Foreigners welcome!» er vanlige syn.

– Ved første øyekast har lite endret seg her, sier Ken, mens vi beveger oss nedover de neonopplyste gatene. – Bortsett fra prisene. De har definitivt gått opp. Mange kommer hit, tror det er billigere enn andre steder og blir alltid skuffet.

Vi vandrer fra sted til sted. En pils her, et glass sake der, gjennom skuldertrange smug – alle som dratt ut av en slags psykedelisk krimroman. Og etter hvert slår det meg: til tross for at Golden Gai har en større tetthet av barer enn noe annet sted i verden, klarer likevel hver og en av dem å skille seg fra hverandre. Fra 20-tallets art deco til punkrock til superkitch og americana: Uansett hvem du er og hva du liker, både estetisk og musikalsk, vil det være et sted som appellerer.

– Barene reflekterer eiernes personlighet, forteller Ken. – Det er individualismen som gjør Golden Gai så spennende. Det hadde aldri fungert ellers.

Unikt, bisart eller 
begge deler?

Vi ender til slutt opp på Square, siste sørlige stopp i gate nr. 4 og en av Golden Gais eldste og mest berømte barer. Fra utsiden minner den om Amsterdams Red light district: et blinkende neonskilt utenfor og en åletrang trapp med lilla, tåkete lys. På innsiden lever Square opp til navnet: rommet er firkantet og lite. Skyer av sigarettrøyk driver dovent mot taket, og fra platespilleren høres et obskurt utvalg av 60-talls garasjerock.

– Jeg har hørt om dette stedet siden dag en, forteller James Shikada. – Men Tokyo er som et land i seg selv. Det er vanskelig å prioritere når man har så mye å velge mellom.

Musiker Daniel Clark og dokumentarfilmskaper James Shikada har begge tilbrakt de siste årene i Tokyo, men i dag er første gang de oppsøker kvartalet i Shinjuku. Begge tilhører målgruppen mange av Golden Gais barer retter seg mot: unge, velkledde, hippe og med moteriktig hårvekst.

– Det er synd at vi ikke kom hit tidligere, sier Daniel. – Det er denne typen kreativitet og individualisme mange barer i Tokyo mangler.

Utover kvelden skiftes klientellet sakte, men sikkert ut: fra japanske forretningsmenn til hipstere til småfulle turister og tilbake igjen. Timene går raskt på et sted som dette. Og rett før stengetid, i det neonskiltene i Golden Gai slukkes ett etter ett, er det tid for et siste spørsmål.

– Det er vanskelig å beskrive Golden Gai, sier Daniel etter å ha grublet en stund. Skulle jeg brukt ett ord, ville det vært unikt. Eller bisart. Begge deler stemmer.

Golden Gai, Tokyo

• Reisen dit: Ingen direkteruter fra Oslo, men med korte stopp i for eksempel Stockholm (SAS, Finnair) eller Istanbul (Turkish Airways) kan man få en tur-/returbillett for så lite som 4000-6000 kr

• Golden gai ers eks parallellgater midt i Shinjuku, bare fem minutters gange fra togstasjonen. Dra hit etter mørkets frembrudd. Før klokka 19.00 er Golden Gai fullstendig inaktiv.

• Advarsel: Som med resten av Tokyo er Golden Gai langt fra billig. Mange barer har skyhøye inngangspriser, og det er ikke uvanlig å nektes inngang som utlending dersom setene er reservert for stamgjester.

• Tre gode barer: Den beste opplevelsen av Golden Gai kommer gjennom fri vandring, en velfylt lommebok og godt med tid. ­Typen barer varierer enormt, men her er tre vel verdt dør-avgiften.
1) Square: En av Golden Gais mest berømte vannhull, med et litt kinky popkulturelt tema.
2) Albatross G: Hippere blir det ikke. Dette er stedet for indierockere, kunstnere og øvrige medlemmer av kultureliten. Nokså dyrt, høyt på strå og veldig populært. En absurd liten skål med popkorn følger med første pils ... noen ganger.
3) Bar Plastic Model: En hyllest til 80-tallskultur. Dekoren består av plast og lite annet.

• Tre overnattingstips i Golden Gai:
1) Budsjett: Green Plaza Shinjuku: Rimelig «kapsel»-hotell midt i Shinjuku. Lokker med tradisjonelle kildebad og engelsk­talende personale. www.hgpshinjuku.jp/en/ 
2) Middels: Nishitetsu Inn Shinjuku: Tokyo-grenen av et ­renommert Japansk kjedehotell, sentralt i Shinjuku. 
www.n-inn.jp/english/hotels/shinjuku/ 
3) Luksus: Kjent som hotellet i den oscarvinnende filmen 
«Lost In Translation». Tokyo Park Hyatt Tilbyr legendarisk fem stjerners luksus midt i Shinjuku. Ikke gå glipp av sky-baren. www.tokyo.park.hyatt.com


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no