ANNONSE

HUS & HAGE

Plei hagen nå

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan Foto: Heiko Junge / NTB scanpix


Publisert: 07.11.2015

HVILE: Andreas Løvold, gartner i Botanisk hage, beskjærer trærne i hvilesesongen.


Hvis du steller hagen nå, sparer du mye arbeid når våren og sommeren kommer. Her er sjekkliste for høsthagen.

Andreas Løvold kutter et par tynne grener som står rett opp på plommetreet i Botanisk Hage i Oslo, før han peker på noen ­andre grener, som har mer ­horisontal vekst.

– De der vil jeg spare. De er mer solide enn greiner som vokser oppover. Flatere grener gir også mer blomster og mer frukt, tipser han.

Løvold er anleggsgartner og arborist og jobber nå som gartner i Botanisk hage. Av praktiske årsaker beskjærer han som regel trærne der i hvilesesongen, omtrent mellom november og til og med mars. Han er oppgitt over de mange mytene som presenteres når det kommer til riktig tidspunkt for beskjæring av trær.

– Hver vår leser man at nå må vi ut i hagen og skjære. Og man får komiske beskrivelser, som at man skal skjære så mye at man skal kunne kaste en hatt gjennom. Det er feil.

Det dårligste tidspunktet å beskjære trær på, er sent på våren, ifølge gartneren.

– De fleste trær kan egentlig beskjæres nesten når som helst, men ikke vent til sen vår, sier han.

Når planten starter vekst­sesongen, trenger den mye ­energi og er sårbar.

– Påføres stress i denne peri­oden, kan det være uheldig. ­Våren er også en tid hvor sjansen er høy for stor fluktuering mellom dagtemperatur og natte­temperatur. Høy dagtemperatur med mye lys kombinert med lav natte­temperatur er en stor påkjenning som kan føre til frostsprekker og plantedød, sier han.

Under ti prosent

Det aller beste tidspunktet for beskjæring av trær skal være på høysommeren, rundt St. Hans, mens blomstenes energireserver er på topp, og vekstsesongen ikke er helt over. Hvis du ikke rakk det i sommer, eller synes det er kronglete med alle bladene, er det nest beste alternativet å vente til senhøsten, mener Løvold.

– Etter avmodning, når bladene har falt, skjer det så lite i treet. Da er det små sjanser for sykdom og sopp. Og så er det praktisk fordi treet er veldig oversiktlig, det er enklere å gjøre en god teknisk jobb når treet ikke har løv.

Unntaket er trær som blør, som kirsebær, plomme, fersken, bjørk og lønn. De bør ikke beskjæres ved for kalde temperaturer.

– Hvis det er nattefrost, kan de få frostsprekker og døde felter, sier Løvold, som mener mengden er viktigere enn tidspunktet.

– Hvis det ikke er spesielle årsaker, hold beskjæringen til under ti prosent, råder han.

Få bort alt sykt og dødt

Av andre hagepleieråd om høsten råder Løvold folk til å dekke til rose- og staudebed med granbar eller strie, for å beskytte mot kulden. Både roser og avblomstrede stauder kan klippes ned.

Sissel Alvestad, gartner og produksjonsansvarlig ved Vea, Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører, minner om at eiere av bringebærbusker må huske å beskjære.

– Skjær vekk alle grener som har hatt bær, sier hun.

Det viktigste i høsthagen er imidlertid å få bort alt som er sykt og dødt, så det ikke ligger og sprer sykdom.

– Hvis det ligger mye plante­materialer rundt omkring, kan det komme sopp og andre skade­dyr, sier hun, og påpeker at brunsnegler kan overvintre ved å gjemme seg i dødt plante­materiale.

Alvestad fraråder beskjæring av tykke greiner hvis det er kaldt.

– Hvis man beskjærer midt på kaldeste vinteren, får ikke snittet noe beskyttelse. Man kan beskjære i august, for da får sår­flaten grodd litt igjen før vinteren. Det spørs også hvor i landet du bor, sier hun.

Overvintring

Mange tar inn planter, for eksempel fuksia og pelargonia, for at de skal overvintre. Da er det noen ting du bør huske spesielt på.

– Ta av mesteparten av bladene og klipp ned planten. Temperaturen inne skal være fra en til ti grader, hvis du har en lys vinterhage kan det være varmere enn hvis det er mørkt. Husk at plantene ikke må tørke ut eller være for våte, sier Alvestad, som også trekker fram planting av løk som viktig høstaktivitet, i tillegg til å ta inn krukker som ikke tåler frost. Gresset bør ikke være for høyt (eller for snaut), og de bladene på plenen bør nok gjøres noe med.

– Bladene bør ikke ligge for tett. Hvis du ikke orker å rake, kan du kjøre over bladene med gressklipper. Det gir egentlig gode vilkår for meitemarken, sier Alvestad, som kan fortelle at det er vanlig praksis på Vea.

Og hvis du orker, får du mye igjen for å luke.

– Det er aller lurest å luke på høsten, da sparer du masse tid neste sommer, sier hun.

Og for øvrig er hennes ­beste råd å nyte høsthagen mest ­mulig.

– Det meste kan ligge til våren, sier hun.

Sjekkliste 

• Få bort alt som er sykt og dødt så det ikke ligger og sprer sykdom.

• Luk gjerne på høsten, så sparer du mye tid til sommeren.

• Rak bort løv fra plenen, ev. kjør over løvet med gressklipper hvis du ikke orker å rake. Knust løv gir gode vilkår for meitemarken, og det blir ikke så tett.

• Plant løk

• Hvis du har bringebær, pass på at du har skåret bort greiner som har hatt bær.

• Ta inn krukker som ikke tåler frost.

• Ta ev. inn planter som skal overvintre.

• Vask alle potter og redskaper så de er rene før de settes bort. Også gressklipperen.

(Kilde: Sissel Alvestad, Statens gartnerhøgskole VEA)


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no