ANNONSE

KULTUR

Gosenrevyens historie mellom to permer

Tekst: Pål Larsen


Publisert: 07.11.2015

Det er en tradisjon at forestillingen avsluttes med at alle artister inntar scenen i like T-skjorter, som her i 2007. Foto: Knut S. Vindfallet.


Gosenrevyen er et kjent innslag i Stavangers kulturliv. Siden oppstarten i 1991 har mer enn tre tusen ungdomsskole­elever stått på scenen i skolens gymsal eller i lokale bydelshus, eller de har styrt spakene som gir forestillingene lys og lyd. For de aller fleste deltakerne har sceneopptreden kun medført et kort øyeblikk i rampelyset, men for andre har revytiden faktisk vært startskuddet for en senere karriere på scenen.

I anledning 25-årsjubileet neste år utgis det i disse dager på Hertervig Forlag en gjennom­illustrert og fargerik bok om det som faktisk er Norges eldste og største ungdomsskolerevy. Hoved­redaktør Gerhard ­Våland Sund er far til to tidligere revy­artister og gift med en av de mange voksne instruktørene som har vært tilknyttet revyen.

– Hvorfor en bok om Gosenrevyen?

– Den betyr svært mye for elevene og for læringsmiljøet ved skolen. Det har dessuten etter hvert blitt en tradisjon at elevene ved andre ungdomsskoler i Stavanger tar turen til Gosen når det like før vinterferien hvert år er revyuke. Da fylles gymsalen opp av besøkende tenåringer fra Revheim, Kannik, Ullandhaug og andre skoler i byen.

– Hvordan blir dette kvarte århundre med revy­oppsetninger dokumentert?

– Ved å lete i private bildesamlinger og avisenes arkiv har vi faktisk klart å oppspore fotografier fra samtlige oppsetninger. Hvert revyår skildres gjennom både tekst og bilder, og bakerst i boka er det en oversikt over samtlige elever som har vært med siden 1991.

– Hvordan har teksten 
blitt til?

– De fleste tekstene er ført i pennen av redaksjonens medlemmer etter samtaler med nåværende og tidligere revymedlemmer og instruktører. Mange som på den ene eller andre måten har vært tilknyttet revyen, har dessuten blitt utfordret til å skrive om sine opplevelser på og utenfor scenen. Det har ­resultert i en serie vi har kalt «Mitt Gosenminne».

– Kan du røpe hvem som her deler minner fra sin fortid?

– Ja, blant skolens tidligere elever og revyartister finner vi skuespillerne Ole ­Christoffer Ertvaag og Arthur ­Berning og musikerne John Erik Kaada, Guro Vikingstad og Ole ­Alexander Mæland, og ikke minst medlemmene av jentebandet Frk. Fryd. Vi har også snakket med tidligere elever som har blitt kjent for noe helt annet enn å underholde på en scene. «Kjendiskokk» Kjartan Skjelde og klesdesigner Leila Hafzi er blant disse.

– Er historien om Gosen­revyen dermed blitt en «kjendisbok»?

– Nei, den er langt mer enn det. Boka viser hvordan ungdom er i stand til å skape en fore­stilling av svært høy scenemessig og ­musikalsk kvalitet. Gosen­revyen er viktig for mange ­mennesker i Stavanger, og den er etter hvert blitt en vesentlig del av Madlas identitet og nære historie.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no