ANNONSE

Leserbrev

Nytt sykehus

Leif C. Middelthon



Publisert: 07.11.2015

Det har vært sagt før, men må tydeligvis gjentas; at ved plasseringen av nytt sykehus må bare 4 hensyn telle. De er:

• Tilgjengelighet (for publikum og ansatte)

• Pris (for selve syke­huset og nødvendig ny infrastruktur)

• Tid (for byggestart og ferdigstillelse)

• Sykehusdrift i anleggsperioden

Hvis plasseringen dertil kan bidra positivt til bystrukturen, for næringsliv knyttet til medisinsk forskning og til universitetets status, er det bra. Men dette er sekundært og bør bare vektlegges hvis slike virkninger med sikkerhet både kan påregnes og vil være avhengige av sykehusplasseringen..

Når det gjelder tilgjengelighet kan ingen bestride at Stavanger er distriktets befolkningsmessige tyngdepunkt og at dagens sykehus ligger i innertieren av det.

Her – i Bekkefaret (ikke på Våland) som frem til 1965 lå i Hetland – møtes Motorveien, Eiganestunnelen og Ryfast fra vest med Hillevågstunnelen, RV 44 og jernbanen fra øst og Rogalandsgaten fra sentrum så og si i ett punkt ved det gamle søsterhjemmet mellom sykehuset og den nå nedlagte Stavanger Tekniske Skole. Mot dette punktet leder allerede hele distriktets veisystem. Og innenfor gåavstand gis der attraktive bomuligheter for sykehusets ansatte.

Jeg registrerer at utbyggingen av økonomiske grunner forutsettes å skje i to trinn – et som skal stå ferdig i 2020-25 og et 10 år senere.

Byggetrinn 1

Teknikken-tomten er klart stor nok for byggetrinn 1, (i hvert fall hvis der bygges i høyden). Her er all infrastruktur på plass slik at prisen kan begrenses til selve bygget. Når det gjelder tidsfaktoren, ligger tomten formelig og roper på å bli tatt i bruk – jfr. at den er regulert til offentlig bebyggelse og at eventuelle reguleringsjusteringer for byggehøyde kan foretas i forbindelse med byggeanmeldelse. Jeg ser heller ingen grunn til at bygging her skal forstyrre driften av dagens sykehus. Og i de 10 år fra ferdigstillelse til neste bygge­trinn står klart vil nær beliggenhet være en fordel.

Byggetrinn 2

Når det gjelder byggetrinn 2, må det i løpet av de 15 årene frem til 2030 greit la seg gjøre å rydde plass også til det i området. Det kan her være spørsmål om byfornyelse. All bebyggelse rundt sykehuset er fra tiden 1945-55. Det dreier seg i hoved­sak om boliger som i 2030 vil være 80 år gamle og neppe fylle tidens krav. Hvis man nå (eventuelt etter avholdelse av arkitektkonkurranse) starter omregulering og systematiske boligkjøp i området, vil en i god tid kunne sikre den nødvendige grunn og gjennomføre byggetrinn 2 – også her uten at driften av dagens sykehus forstyrres. Oppkjøpene bør i utgangspunktet skje frivillig. Deretter kan boligene inntil videre tilbys selgerne til leie eller de kan leies ut til sykehus­ansatte. På denne måten kan området over tid omformes til en sykehusbydel med plass også til ny boligbebyggelse og andre aktiviteter som det måtte være ønskelig å knytte nær til sykehuset.

Bekkefaret – ikke Hinnamarken

Jeg mener plassering i Bekkefaret oppfyller alle de fire hensyn som må telle. Det gjør etter min mening ikke alternativet i Hinnamarken (ikke Ullandhaug) som ligger bak Rideklubben vest for Motorveien.

Tilgjengelighet gis her bare fra vest via Fv 395 som har tilførsel fra Motorveien, Diagonalen og Nesbuveien i øst og fra Chr. Bonnevies vei (Fv 390) i vest – en tverrforbindelse som allerede er overbelastet. Utover dette overordnede veinett er tomten helt uten infrastruktur.

Tomten ligger heller ikke innen rimelig gangavstand fra boliger – jfr. at den i nord og øst grenser mot Sørmarken og Motorveien og i syd og vest mot jordbruksarealer – delvis i Sola. Noen mulighet for sykehusby vil altså ikke foreligge.

Et argument for Hinna­marken kan være at der eier fylkeskommunen grunnen. Men det kan umulig overstyre de fire nevnte hensyn.

Nærhet

Et annet argument har vært at fysisk nærhet til sykehuset vil være en betingelse for at universitetet ved Gosenskogen (ikke Ullandhaug) og forskningsmiljøet rundt det skal få øket status, medisinsk kompetanse og utvikle medisinske forsknings- og næringsklynger – slik det visstnok skal ha skjedd i Texas. Jeg har ingen tro på en slik nødvendighet. Jeg syns vi heller skal holde oss til den europeiske modellen slik vi kjenner den fra de gamle universitetsbyer på Kontinentet og i England hvor en spaseravstand mellom institusjonene aldri har vært noe problem. Ellers er turen fra Gosenskogen til Hinnamarken 1 km, mens den til Bekkefaret er 2 km – begge overkommelige distanser.

Utflytting fra UiS

I dagens situasjon syns jeg derimot at universitetet selv bør vurdere å flytte litt på seg. Jeg leste nylig med interesse SA-innlegget fra to professorer som ønsket å markere Stavanger Handelshøyskole bl.a. ved utflytting fra Universitetet til gamle Byens Sykehus eller Hermetikkfag­skolen. Når UiS får medisinsk fakultet og SuS kan knytte sin universitetsstatus til det (den har i dag intet med UiS å gjøre), vil det være naturlig å legge fakultet til Bekkefaret. Og når UiS engang gjenopptar de klassiske universitetsfag, bør universitetet overta det praktfulle Byens Sykehus. Ved at virksomhetene slik trekkes mot sentrum kan persontrafikken både begrenses og skje miljøvennlig på eksisterende veinett. Det vil dessuten også styrke Stavangers nye preg som universitetsby.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no