ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Hva er genmodifisert mat?

Tekst: Merethe Kvam

Illustrasjonsfoto: Colourbox


Publisert: 07.11.2015

Genmodifisert mat er mat som består av, inneholder eller blir fremstilt ved hjelp av planter, dyr eller bakterier som har fått endret arveegenskapene ved hjelp av moderne teknologi.

Endringer som blir gjort i laboratorier, kan gjøre plantene mer motstandsdyktige mot sykdom, ­insekter eller tørke. Det kan også påvirke smak og holdbarhet, og det kan lages planter med ekstra mineraler, vitaminer eller andre fordeler. Sveitsiske forskere har for eksempel skapt et produkt de kaller «Goldon Rice» – ris med forhøyet innhold av beta­karoten som kroppen bruker til å danne A-vitamin.

Vurderer også bærekraft og etikk

Ifølge Bioteknologirådet1 skiller den norske genteknologiloven seg fra andre lands lovgivning ved at samfunnsnytte, bærekraft og etikk er selvstendige vurderings­kriterier i tillegg til ­vurderinger av helse- og miljøeffekter.

En artikkel fra juni 2015 i WebMD2 ­viser til at det finnes hundrevis av studier som støtter at det er trygt å spise gen­modifisert mat, men det finnes også nærmere to dusin ­studier som viser skadelige effekter.

Bekymringene

Hovedbekymringene knyttet til inntak av gen­modifisert mat er ifølge Verdens Helse­organisasjon3:

At det potensielt skal fremkalle allergiske ­reaksjoner. Så langt er det ikke funnet allergiske effekter knyttet til GMO-mat som er på markedet.

At gener fra genmodifisert mat skal overføres til celler i kroppen eller til bakterier i mage-tarmkanalen og slik gi uheldige helse­effekter. Dette er særlig relevant dersom antibiotikaresistente gener, brukt som markører ved dannelsen av GMO, skulle bli overført. Selv om sannsynligheten for dette er liten, oppfordres det til gen­overføringsteknologi som ikke involverer antibiotikaresistens.

At gener fra genmodifiserte planter skal spres til tradisjonelle avlinger eller til beslektede ville arter, og at avlinger som er genmodifiserte skal blandes med avlinger som ikke er det, og at dette skal ha en indirekte effekt på mattryggheten. Det har blitt rapportert om tilfeller der genmodifiserte avlinger som er godkjent til bruk som dyrefor eller til industrielt bruk har blitt oppdaget i små mengder i produkter som skal brukes til mat for folk. Flere land har utviklet strategier for å redusere slike blandinger.

Miljø: Evnen GMO har til å potensielt spre konstruerte gener i ville plante­vekster, og risikoen for at insekter, som ikke er målet for insekts­giften, skal rammes, ­stabiliteten av genet, tap av biologisk mangfold og økt bruk av kjemikalier i landbruket. Miljø­sikkerheten knyttet opp mot genmodifiserte avlinger varierer betydelig etter lokale forhold.

Ifølge Verdens Helseorganisasjon er det så langt ikke vist at noen mennesker har tatt skade av å spise genmodifisert mat.

Norsk forvaltning av GMO

Bioteknologirådet understreker at bruk av genmodifiserte planter i inter­nasjonalt landbruk øker for hvert år som går. Likevel er det fortsatt omfattende diskusjoner rundt hvilke følger dette kan ha for miljøet, og eventuelle helseeffekter på lang sikt. Mange er også skeptiske til at bioteknologiske selskaper får stor makt over matkjeden gjennom dyrkingen av patenterte såfrø, skriver de.

I Norge har Miljødirektoratet en sentral posisjon i norsk forvaltning av GMO. De har ansvaret for å gjøre faglige vurderinger av miljørisiko ved utsetting av GMO etter genteknologiloven. Miljø­direktoratet koordinerer også den norske behandlingen av søknader om god­kjenning av genmodifiserte organismer eller produkter som består av eller inneholder slike.

Mattilsynet forvalter regelverket knyttet til avledede produkter - altså bearbeidete produkter fremstilt på grunnlag av GMO, men som ikke består av eller inne­holder GMO. De har også ansvar for å vurdere mulige konsekvenser for norsk landbruk ved en eventuell godkjenning av genmodifiserte organismer eller produkter av slike organismer.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no