ANNONSE

Kunstens verden

Canaletto

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 07.11.2015

Canal Grande og Salute kirke i Venezia – 1730.


Giovanni Antonio Canal (født 28. oktober 1697 i Venezia, død 19. april 1768 samme sted), bedre kjent som Canaletto, var en italiensk maler av den venetianske skolen og en av barokkens store kunstmalere. Han ble den fremste representant for veduttmaleriet, en dominerende retning i 1700-tallets maleri. Han ble særlig berømt for sine vedute (landskaper) fra Venezia. Han var også en betydningsfull grafiker, nærmere bestemt etser.

Canaletto var sønn av maleren Barnardo Canal (derav hans kallenavn), og moren het Artemisia Barbieri. Han tilbrakte sin lærlingtid med sin far og sin bror. Han begynte først i sin fars yrke som maler av teaterdekorasjoner. Men så ble han inspirert av den italienske landskaps­maleren ­Giovanni Paolo Pannini og ­begynte å male dagliglivet i byen og dens folk.

Turistbilder

Ved studier i Roma utviklet ­Canaletto seg til en ypperlig ­maler av byprospekter og formidlet denne genren til Venezia. Markedet for denne kunstformen var skapt av turistene, som i stadig større antall søkte til Italia, og som ønsket suvenirer fra de viktigste stedene de besøkte. ­Canaletto virket vesentlig i ­Venezia, og er særlig kjent for sin atmosfæriske gjengivelse av kanal­byens glitrende havne­partier.

Etter å ha vendt tilbake fra Roma i 1719 begynte han å male på sin berømte topografiske måte. Mens han studerte med den eldre Luca Carlevaris, en middels talentfull maler av by­bilder, ble han fort like dyktig som sin mester.

På kongelige vegger

Canaletto var også populær i England. Han drev sin kunstneriske virksomhet i London mellom 1746 og 1755, hvor han fant motiver ved Themsen og i Eton. Og begeistringen var gjensidig – Windsor Castle har i dag store Venezia-vedutter av Canaletto.

Grafiske reproduksjoner etter Canalettos malerier bidrog til å gjøre dem kjente og populære. Han har også utført en rekke ­ypperlige raderinger fra Venezia og omegn. Som de andre veduttmalerne kunne han tillate seg betydelige friheter overfor motivet.

Canaletto må ikke sees entydig som veduttmaler; han har hatt betydning også for utviklingen av landskapsmaleriets maleriske form.

Hans nevø, Bernardo Bellotto var også landskapsmaler og benyttet iblant navnet Canaletto for å fremme sin karriere.

Neste gang: Francesco Guardi

Barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen ­europeisk kunst, og regnes i hovedsak fra tidlig 1600-tall til 1750. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ­ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene: Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhugger­kunst. Navnet er av senere dato og ble opprinnelig benyttet nedsettende – det antas å ha sin opprinnelse i det franske ord baroque, fra portugisisk barroco, som betyr en uregelmessig formet perle. I dag betyr barokk på fransk «overfylt, svulstig».

Eksempler på barokke bygninger er blant annet deler av ­Peterskirken i Roma, Slottet i Versailles, St. Paul’s Cathedral i London og Invalidedomen i Paris. 

Symbolikken i malerier og skulpturer var vesentlig forenklet, slik at alle kunne få utbytte av kunsten, ikke bare de lærde. Skulpturene fra barokken var fulle av bevegelse og muskelstyrke. Et eksempel på dette er Fontana di Trevi i Roma. Maleriet i barokken var i likhet med skulpturen ofte preget av dramatikk og komposisjonell overflod, men også mer dempede og inn­advendte uttrykk finnes. 

Berømte kunstmalere fra Barokken:

Italia: Caravaggio, Canaletto, Francesco Guardi, Annibale ­Carracci, Guercino, Pietro da Cortona, Giovanni Battista ­Tiepolo, Andrea Pozzo og Guido Reni.

Nederland: Frans Hals, Rembrandt, Jacob van Ruisdael, 
Jan Steen, Willem Kalf og Johannes Vermeer. 

Flandern: Peter Paul Rubens og Anthonis van Dyck.

Frankrike: Nicolas Poussin og Claude Lorrain.

Spania: Diego Velázquez, Francisco Zurbarán, Bartolomé ­Estabán Murillo, Jusepe de Ribera og Francisco de Goya.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no