ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Den gode gruten

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan 

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix


Publisert: 07.11.2015

KURS: Siri Mittet forklarer hvordan man lager kaffeskrubb av ingrediensene på bordet.


Kaffegrut er avfalls­produktet som kan være en kjemperessurs.

I et sparsommelig utstyrt felleslokale i et borettslag i Oslo står 13 personer rundt et bord der ingrediensene er klare: En grønn pose med masse kaffegrut, en annen pose med havsalt, en med sukker og en bøtte med kokos­olje. Damene er kommet for å lære hvordan de kan lage naturlig, miljøvennlig hudpleie basert på kaffegrut.

Kursleder er Siri Mittet, gründer av den et og et halvt år gamle bedriften Gruten AS. På sin spesialdesignede sykkel 
Hurtigruten samler hun inn grut fra noen av Oslos kaffebarer, som hun bruker i «Grutensåpa», i kompost og til å dyrke østerssopp.

Bedriftens omsetning har skutt i været, folk vil vite mer om kaffe­grutens muligheter, og Mittet er opptatt med å holde foredrag og kurs – når hun ikke lager grutensåper hjemme på kjøkkenbenken. Hun kan knapt dekke etterspørselen, og får snart egne lokaler og en assistent som skal hjelpe til med produksjonen.

– Vi drikker cirka fire mil­liarder kopper kaffe i Norge hvert år, men får i oss under én prosent av kaffebønnen. Resten er grut, forteller hun til de kaffe­drikkende tilhørerne, og fortsetter.

– Kun i Oslo kaster man ti tonn kaffegrut hver dag. Det er mye bedre om vi kan bruke litt av den gruten.

Meitemark

Siri Mittet har flere års fartstid innen klima- og miljøarbeid, også gjennom studier. Men etter hvert kjente hun et behov for å gjøre noe praktisk.

– Jeg kjente frustrasjon over at ingen egentlig synes å bry seg, ­utdyper hun.

Hun bodde i England, og kom i kontakt med folk der som ­brukte kaffegrut på nye måter. Selv startet hun med en meitemark-­kompostbinge.

– Når markene blir matet med kaffegrut, blir de kjempehypre, sier hun, og viser ved å ta opp en neve jord fra en meitemark-kompost hun har tatt med til kurset. Rød mark i drøssevis jobber med jorden.

Første gang hun kom inn dør­ene på kaffebaren Åpent Bakeri husker hun at betjeningen så rart på henne.

– De spurte: Hva skal du bruke den gruten til? Folk kjenner ikke til hvor fantastisk kaffegruten er, sier hun.

Nå får hun ukentlige henvendelser fra bedrifter og personer som vil gjøre noe positivt for miljøet og som lurer på om hun vil ta imot kaffegrut.

Mot brunsnegler

Erling Fløistad er forsker ved Bioforsk Plantehelse, og stemmer i for kaffegrutens fortreffelighet – i det minste til hagebruk.

– Jeg fordeler et lag, én centimeter tykt, rundt salat, squash og andre planter brunsneglene er interessert i. Etter planting dekker jeg hele feltet, det reduserer snegleskaden mye, forhindrer ugress og bidrar til jordforbedring. Gruten gir økt meitemark-aktivitet, og markene trekker gruten ned i bakken. Kaffegrut er et avfallsprodukt som kan bli en ressurs, sier han.

Med et 1x20 cm bredt lag kaffe­grut rundt plantene, ser han brunsnegler som kreperer på vei over.

– Koffein er et sentral­stimulerende middel som påvirker nerve­systemet, og halve kropps­flaten deres dekkes jo. Koffeinet tas opp gjennom slimet – det går rett i fletta på dem, sier han.

Heller ikke katter og hunder ­liker kaffegrut, forteller Mittet.

– Egentlig kan det meste man ikke vil ha i bedet, holdes borte med grut, sier hun.

For bedre plantenæring og flere meitemarker, anbefaler hun å grave grut ned i jorden eller å blande gruten ut med vann og la stå noen dager før du heller på plantene, for at den skal bli ­lettere å ta opp.

Naturlig skrubb

Inne i kurslokalet i Oslo kladder Heidi Bjørkli og datteren ­Adriana (12) sammen ingrediensene.

– Det ser litt ut som ... kubæsj? sier Adriana.

Mor Heidi bruker til vanlig ikke mye hudpleieprodukter.

– Fordi jeg er usikker på hva ting inneholder. Med dette vet jeg hva jeg påfører, sier hun, som ser fram til å få brukt haugen av tomme glass hun har spart på til kaffeskrubb-jule­gaver.

Skrubben kan ifølge Mittet holde seg i to-tre måneder, og den kan også fryses.

– Har noen hørt om mikroplast, spør hun deltakerne, og forteller om de små plastbitene som tilsettes en rekke kosmetiske produkter, deriblant flere hudskrubber.

– Grut er mye billigere og bedre for både helsen og miljøet, ­reklamerer hun.

Gründeren har tro på at lyst­betonte tiltak bidrar til mer miljø­bevissthet, og opplever at arbeidet med gruten har effekt. Nå vil hun teste hvor langt bedriften kan gå, og hun ser ­mange muligheter.

– Det er så mye potensial i den gruten at jeg egentlig kan ta det hvor som helst, sier hun.

Muligheter med grut

• Kompost (I meitemarkkompost bør du bruke 30-40 prosent grut).

• Såpe, skrubb

• Til å dyrke østerssopp (fersk kaffegrut er steril, som er gunstig for soppen).

• Til å skrubbe stål­panner (ikke teflon)

• Til å flikke på skraper på trebord (er nok best med espresso, som er mørkere)

• Farge papirark brune

• I trolldeig kan du bytte ut halvparten av hvetemelet med grut, for brun deig.

• Bakte rødbeter med kaffegrut: Skrell rødbetene, vend dem i grut, bak i ovnen.

• Mot vond lukt i kjøleskap eller søppelrom. Bare ha litt grut i en skål, så tiltrekker det vond lukt.

• Hell på asken i peisen så den ikke flyr utover når du skal rengjøre peisen.

(Kilde: Siri Mittet/ Gruten AS)


Forskning på kaffegrut

• Forskerne K. Christian Kemp m.fl., ansatt på Ulsan National Institute of Science and Technology i Sør-Korea, publiserte i september 2015 en artikkel i tidsskriftet Nanoteknologi der de beskriver hvordan kaffegrut kan brukes til lagring av drivhusgassen metan.

• De mexicanske forskerne Rocio Campos-Vega m.fl. publiserte i mai 2015 en artikkel der de gikk gjennom forskningen som finnes på kaffegrut. De slår fast at det ikke finnes veldig mye forskning på kaffegrut, og at av totalt 72 publiserte artikler på temaet siden 1973, ble halvparten publisert de siste fire årene. Forskerne fremhever at kaffegrut kan være en nyttig ingrediens for matindustrien, og at det er et stort behov for innovative ideer for å utnytte den rimelige kaffegruten for å bedre bærekraften til kaffeindustrien.

• Forskere ved University of Nevada i USA fant i 2008 at kaffe­grut kan være en god kilde til biodiesel. Biodiesel laget av kaffegrut var stabil i mer enn en måned, og forskerne anslo at 1285 liter biodiesel kan lages fra kaffegrut rundt omkring i verden. De fremhever også at oljen fra kaffegrut kan brukes til hagegjødsel, som råstoff for etanol og som brenselpellets.


Kaffeskrubb

Du trenger:

1/4 havsalt (skal trekke giftstoffer ut av kroppen og hjelpe mot kløe og hudplager), ev. sukker (skal gi fuktighet og fjerne døde hudceller).

1/4 kokosolje (fuktighets­givende, skal gjøre huden myk og smidig).

2/4 kaffegrut (skal fjerne døde hudceller, øke blod­sirkulasjonen og få fram frisk og ny hud.

Ev. noen dråper lavendelolje (betennelsesdempende, cellefornyende, beroligende duft)

Bland kaffegrut og havsalt i en bolle. Bland inn kokosolje (varm forsiktig opp hvis den er for hard) og lavendelolje. Bland godt sammen. ­Masser lett inn i huden, la virke noen minutter før du skyller bort. Oppbevar i en tett beholder.

(Kilde: Siri Mittet / Gruten AS)


Mikroplast i hudpleie

Mikroplast er bitte små plastbiter som blant annet tilsettes noen tannkremer og hudpleieprodukter, og som gjør betydelig skade på miljøet. Svanemerkede produkter må nå dokumentere at de ikke inneholder mikroplast, som Svanen avgrenser til plastbiter mindre enn 1 mm i diameter. På nett­sidene til den internasjonale kampanjen mot mikroplast i kosmetikk, www.beatthe­microbead.org , kan du sjekke hvilke produkter det er opp­daget mikroplast i, deriblant tannkrem for barn, skrubber og ansiktsrensere fra svært kjente leverandører.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no