ANNONSE

VITENSKAP

Fra automat til individ

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 21.11.2015

MENNESKELIGE: Dyr og mennesker har mange av de samme egenskaper og emosjoner. 
(FOTO: Alona Rjabceva / NTB scanpix)


Forskerne har kommet langt i å bevise at dyr har et følelsesliv på linje med oss.

Hvordan oppleves verden for dyrene? Spørsmålet har vært forsøkt besvart av mange dyr av arten menneske opp gjennom ­tidene. Men i mangel på håndfaste bevis har spørsmålet gitt rom for ulike tolkninger. Filosofen René Descartes mente at dyr ikke opplevde noe som helst, de var «levende automater» hvis handlinger bare var et uttrykk for mekaniske prosesser.

Charles Darwin brakte mennesker og andre dyr nærmere hverandre: Fordi vi har felles opphav er det sannsynlig at vi mennesker ikke er vesens­forskjellige fra andre dyr.

I dag kan moderne hjerneforskning vise at dyrs hjerner responderer på ulike typer stimuli på nøyaktige samme måte som mennesker. I 2012 signerte en gruppe anerkjente hjerneforskere en erklæring som slår fast at dyr har bevissthet. I «The Cambridge Declaration on ­Consciousness» slår de fast at bevisene peker mot at mennesket ikke er alene om å ha det nevrologiske grunnlaget for å skape bevissthet. Denne ­evnen finner man ikke bare igjen hos andre primater, men også hos dyr som er svært ulike oss selv, som fugler og blekkspruter.

Atferdsstudier

Bjarne O. Braastad er professor i etologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Etologi er læren om dyrenes atferd, og Braastad har jobbet med dyreatferd i 35 år. Han sier at jo nærmere man har studert dyrs atferd, jo flere likhetstrekk med mennesker har man funnet.

– Det er få vesens­forskjeller mellom dyr og menneskers emosjoner, det er heller snakk om gradsforskjeller. Dyr har de samme emosjonene som oss: De føler glede, frykt, forventning, sinne og sorg, sier han.

– Dette er ikke bare noe man har sluttet ut fra atferdsstudier. Også hjerneforskning viser tilsvarende respons i hjernen hos dyr som hos mennesker, sier han, og nevner en doktorgradsavhandling fra hans universitet fra i fjor, der man studerte frustrasjoner hos oppdrettsfisk .

– Selv om hjernen på en fisk og et pattedyr er litt ulikt bygget opp, virker den på samme måte. Man så at fisk som hadde en forventning om belønning i form av mat, ble frustrert når beløn­ningen uteble, forteller han.

Det er imidlertid også uavklarte spørsmål knyttet til i hvor stor grad dyr kan resonnere som oss.

– Vi vet ikke om en katt kan ligge og tenke på en episode som skjedde i går og vurdere om den kanskje burde reagert anner­ledes. Må man ha et abstrakt språk for å kunne tenke abstrakt? Det er det nesten umulig å finne ut av, dyr kan jo ikke intervjues, sier han.

Menneskeliggjøring

Nylig hadde Mattilsynet et semi­nar om menneskeliggjøring av dyr, der de stilte spørsmålene: «Er menneskeliggjøring av dyr til beste for eieren eller dyret?» «Hva skjer når vi gir dem ­menneskelige egenskaper?»

Veterinær og leder for dyrevernsorganisasjonen NOAH, Siri Martinsen, holdt et innlegg der hun problematiserte begrepet «menneskeliggjøring».

– Det gir egentlig ikke mening å si at et dyr har menneskelige egenskaper. De egenskapene vi som oftest referer til da, er egenskaper mange dyr har, oss mennesker inkludert, konkluderer hun.

Hun sier at man vet stadig mer om hva dyr kan føle og oppleve, og hvilke evner de har.

– Forskerne har de siste ti­årene i større grad studert dyrene i ­deres naturlige omgivelser framfor å teste dem i et laboratorium. På den måten har man funnet flere egenskaper hos dyr som man trodde var unike for mennesker, sier Martinsen. Hun nevner blant annet etologen Marc Bekoffs studier av rettferdighetssans hos hundedyr.

– Man har funnet eksempler på at også dyr handler uegen­nyttig, og at de kan hjelpe både dyr av samme art og dyr av andre arter, forteller hun.

Hun mener at problemet for dyrevelferden i dag ikke er mangelen på forskning, men at ­enkeltes holdninger ikke har holdt tritt med den viten­skapelige ut­viklingen.

– Det er et stort gap mellom det vi vet om dyrs behov, og måten noen behandler dem på, sier hun.

Lovfestet ­egenverdi

1. Januar 2010 trådte den nye dyrevelferdsloven i kraft. Der ble dyrs egenverdi lovfestet. I § 3 heter det: «Dyr har egenverdi ­uavhengig av den nytte­verdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»

Dyrevelferdsloven erstattet den gamle dyrevernloven. I navneendringen fra «dyrevern» til «dyrevelferd» ligger en holdningsendring om at dyr ikke bare skal vernes mot dårlig behandling, men også ha et godt liv.

Ny i loven var også § 4 om hjelpeplikt. Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadd eller hjelpeløst, skal så langt det er mulig hjelpe dyret.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no