ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Gi ­hjernen fri

Tekst: Axel Sandberg


Publisert: 21.11.2015

FØLG MED: Det er viktig å følge nøye med på barnas datavaner og 
sette grenser for bruken. FOTO: Jan Haas / picture alliance


Får du panikk dersom mobilen går tom for strøm eller nettilgangen er dårlig? Blir du liggende våken med laptopen på fanget til langt på natt og surfe rundt uten mål og mening? Da kan det være på høy tid med digital detox.

Vi bruker mindre tid på sosialt samvær, fritidsaktiviteter, hus­arbeid og bok­lesing, viser stati­stikk fra SSB. Nær sagt all ­aktivitet som foregår utenfor den digitale sonen, blir i stadig større grad ofret til fordel for surfing, spilling, chatting og andre data­aktiviteter.

Noen syns vår digitale hverdag går vel mye utover nettopp hverdagen, og velger å koble seg helt av en kortere eller lengre periode – noe som populært kalles digital detox eller -rehab.

Blogger, forfatter og redaktør i kvinneguiden.no (Egmont ­Publishing) Susanne Kaluza tok et oppgjør med egne digitale ­vaner.

– Siden jeg har en digital jobb, er jeg i perioder mye pålogget. Da jeg fikk mitt tredje barn, tenkte jeg det var en ypperlig anledning til å logge av. Jeg ville ikke at det første minnet hennes skulle være ­synet av mamma bak et lysende eple.

Hun slettet de appene hun brukte mest, skrudde av lyden, og viktigst av alt: alle push-varsler. Mobilen henviste hun til en skuff, og forsøkte å sjekke den maks en gang om dagen – for regninger, viktige beskjeder fra skole og lignende.

– Det var vanskelig til å begynne med, og jeg tok meg selv i å smugkikke på mailen inni­mellom. Men snart ble jeg glede­lig overrasket over hvor mye bedre tid jeg fikk, og plutselig hadde jeg lest masse ­romaner jeg hadde hatt liggende lenge, sier Kaluza.

Hun mener detox-perioden som varte de første barselmånedene, gjorde at hun fikk et mer bevisst forhold til når og hvor mye hun ønsker å være pålogget.

– Særlig å fjerne push-varslene var lurt. Det gjør det enklere å stikke innom sosiale medier kun når jeg virkelig har tid og lyst – ikke som en nærmest automatisk refleks.

– Begrens fysisk

Kaluza har ikke følt seg direkte internett­avhengig, men opplevd at den digitale verden tidligere forstyrret for stor del av livet. Og statistisk sett er «bare» mellom 1 og 5 prosent av befolkningen kate­gorisert som data-/nett­avhengige. Mørketallene er imidlertid trolig store, blant annet fordi slik statistikk i stor grad baserer seg på kriterier som ­ellers brukes i forbindelse med rusproblematikk.

Forfatter Agnes Ravatn er blant dem som ikke nøler med å kalle sitt tidligere forhold til data og internett en slags avhengighet. Hun har skrevet boken «­Operasjon sjøldisiplin», som tar utgangspunkt i egne erfaringer med å komme seg ut av rollen som «internettslave» og «nevrotisk, dvask og ulykkelig tufs i tidsklemme».

– Jeg merket at jeg rett og slett ikke fikk gjort jobben min, og det ble et være eller ikke være for min karriere. Lenge trodde jeg at jeg led av såkalt skrive­sperre. Men den egentlig grunnen, skjønte jeg etter hvert, var sosiale medier, sier Ravatn.

I boken gir hun en rekke tips for å gjenvinne og øke kontrollen over egen tidsbruk, basert på omfattende research hun gjorde for å overkomme egne svakheter.

– Impulskontroll og internett er dødsfiender. Har man litt dårlig selvdisiplin i utgangspunktet, og er konstant pålogget, er man nærmest sjanseløs dersom man skal forsøke å begrense bruken gjennom ren viljestyrke, sier ­Ravatn.

Hun mener det beste er å lage fysiske begrensninger og, som Susanne Kaluza, slå av smart­telefoner og nettbrett og legge dem i en skuff.

– Å plassere det som frister minst 30 sekunder unna, er et bra sted å starte. Jeg har tatt det enda lenger – jeg slettet mine kontoer på sosiale medier og har ikke engang tilgang til internett mens jeg jobber. I det samme jeg slettet Facebook-­kontoen, følte jeg et enormt rush av lettelse, og jeg har ikke savnet det siden, forteller ­Ravatn, som «logget av» i 2012.

– Mister tilstedeværelse

Forskning gir foreløpig få definitive svar på hvordan det å være pålogget påvirker oss psykisk. At det reiser en del psyko­logiske problemstillinger både når det gjelder avhengighet og tilstedeværelse, hersker det imidlertid liten tvil om.

– Jeg tror det å bli kontinuerlig bombardert med informasjon paradoksalt nok kan gjøre en overfladisk. Man får ikke tid til å bearbeide informasjonen og dermed utvikle klokskap, sier ­Sondre Risholm Liverød, psykolog, spesialist i voksenpsykologi og redaktør for webpsykologen.no.

Han mener overdrevet digitalbruk kan føre til en tendens til å unngå å være til stede i eget liv, hvilket er et sentralt tema i behandlingen av psykiske lidelser.

– Ved å hele tiden å gi etter for øye­blikkets fristelser, kommer man liksom ­aldri fram til de ­store målene og dermed den ­dypere tilfredsheten. Det er utrolig viktig å være til stede i egne følelser og komme seg gjennom det vanskelige, noe ­moderne tekno­logi ikke oppfordrer til, mener ­Risholm Liverød.

Slik logger du av

Dersom du føler du er for mye ­pålogget, følg disse rådene.

• Skap fysisk distanse (minst 20 sekunder) mellom deg og f.eks. smarttelefonen, nettbrettet, ­laptopen eller spillkonsollen. ­Plasser heller en bok eller papir­avis i umiddelbar nærhet.

• Bruk programmer som hindrer nettilgang eller spesifikke nett­steder over kortere eller lengre tid, som Self-control, Focalfilter eller Freedom.

• Kjøp «dum»-telefon. Gammeldagse mobiltelefoner har fordeler, som svært lang batteritid og noen ganger bedre lydkvalitet på selve samtalene enn smarttelefoner.

• Unngå å være på nett sent på kvelden. Det blålige lyset i data­skjermen lurer kroppen til å tro at det er dag, hvilket igjen gjør det ­lettere å bli sittende oppe og «glane» på nettet.

• Gå tur, vær sosial. Å kutte ut en uvane er nesten umulig dersom du ikke erstatter den med noe annet. Blir du rastløs av å være avlogget, ta deg en tur eller treff en venn.

• Utsett 10 minutter. Dersom du ­føler en sterk trang til å sjekke epost eller Facebook (eller foreta annen uønsket atferd), vent 10 minutter. Da pleier suget å ha gitt seg.

• Lag konsekvenser. Hvis du har bestemt deg for f.eks. å være avlogget hele helgen, inngå en avtale med noen du kjenner om at du må gi et visst pengebeløp til en organisasjon/et parti du ikke kan fordra dersom du ikke lykkes.

• Gi deg selv premier. Du kan for eksempel kjøpe deg selv et nytt plagg dersom du forblir avlogget en hel uke eller måned. Det gjør at hjernen forbinder vaneendringen med noe positivt.

Kilder: The Guardian, «Operasjon sjøldisiplin», Forskning.no, Webpsykologen.no


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no