ANNONSE

SAMFUNN

Tiggernes tilbud

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan 

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix


Publisert: 21.11.2015

LÆRING: Sunniva Helgesen lærer Mariana Daniela Dumitru fra Romania å strikke. ­Prosjektmedarbeider i Kirkens Bymisjon, Raluca Iona Motei tolker. 


Frivillige organisasjoner sørger for overnatting, mat, toalett, dusj, strikke- og språkkurs til fattige tilreisende.

Inne på Kirkens Bymisjons ­lokaler i Oslo prøver ­Mariana ­Daniela Dumitru (28) fra ­Romania å forstå hva frivillig Sunniva Helgesen (85) mener hun skal gjøre med de to strikke­pinnene.

– Her må du felle av to masker, sier ­Helgesen på sørlandsdialekt.

Språket er en utfordring, men selv om Dumitru akkurat har lært strikke­håndverket, har hun allerede kommet et stykke på vei på en begynnende barnesokk.

Det var i 2013 at Helgesen tok kontakt med Kirken for å høre om hun kunne ­bidra med strikke­kurs til fattige til­reisende.

– Jeg ville ikke støtte en så uverdig livsform som tigging, men heller hjelpe dem å bruke hender og hode, sier Helgesen.

Inne i lokalene til Kirkens Bymisjon finnes både symaskiner og hyller av garn, gitt av vanlige folk. Det de rumenske kvinnene strikker kan de selge, eller beholde selv.

Bymisjonen tilbyr også vaske­maskiner for klesvask (5 kr inklu­dert kaffe), gratis varm mat, sykurs, norsk- og engelskkurs, følgetjeneste til ulike hjelpeapparat, og 100 overnattingsplasser, der Røde Kors drifter halvparten.

Også flere nasjonaliteter av fattige tilreisende benytter seg av tilbudet.

– Men de som tigger er stort sett rumenske, forteller Johanna Fraenkel, prosjekt­koordinator i Kirkens Bymisjon.

Den økte tilstrømmingen av rumenske tiggere til Norge de siste årene har åpnet opp for en debatt om tigging bør forbys, så vel som for et økt behov for hjelpetiltak overfor gruppen. Men hvem – om noen – skal tilby disse menneskene overnatting, mat, dusj, råd og helsehjelp?

Rettigheter

Én ting er hva rumenske tiggere har rett på i Norge, etter loven.

– Det er ikke mye, sier Hanne Hareide Skårberg, daglig leder i Juss-Buss, et rettshjelpstiltak som drives av jusstudenter fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Juss-Buss har en egen gategruppe, som driver opp­søkende virksomhet overfor fattige tilreisende i Oslo.

Alle som oppholder seg i Norge har imidlertid rett til en liten sum sosialhjelp etter nødhjelpsparagrafen, og til øyeblikkelig helsehjelp.

– Påstander om at de ønsker å utnytte vårt velferdssystem er usanne, ut fra vår erfaring. Tvert imot – de vi snakker med ønsker bare å få være i fred, holde sammen med familien sin, og prøve å finne måter å få det til å gå rundt økonomisk på, sier Skårberg.

Fattige tilreisende har som ­regel lovlig oppholdstillatelse fordi EU-samarbeidet innebærer fri flyt av arbeidskraft og per­soner mellom EU-landene. De har rett til å oppholde seg i Norge i inntil tre måneder, og må der­etter retur­nere til hjemlandet.

– Noen foretar flere slike 3-­månedersreiser i løpet av et år, forteller Skårberg.

På et internasjonalt nivå har alle krav på et minimum av ­sosial trygghet og sosialhjelp, som følger av FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 9.

– Det har blitt diskutert om Norge oppfyller denne minimumsstandarden, blant annet i forbindelse med mangel på nød­overnattingssteder, sier Juss-Buss-­lederen.

Jobb

Dumitru viser fram bilde av de tre barna i Romania. Hun har vært borte fra dem i fem måneder, og vil hjem, men forteller at reisen tilbake koster 1000 kroner. I Oslo sover hun og mannen som regel i en bil. Vi spør hvilke grunnleggende behov som ikke er oppfylt nå.

– Hvilke grunnleggende behov er oppfylt? spør hun tilbake.

Likevel setter hun stor pris på de frivillige organisasjonenes ulike tilbud.

– Hvis du setter alle tilbudene sammen, finnes det steder å lære, å vaske og å sove. Byen tilbyr deg kun et sted å sitte, sier hun.

Hun er imidlertid tydelig på hva som ville gjort oppholdet og livet enklere.

– En jobb. Jeg kan passe barn eller ­eldre, gjøre hagearbeid eller jobbe på ­restaurant, hotell, nesten hva som helst, sier hun.

Felles lavterskel­tilbud

Grensen for når kommunen plikter å gi akuttovernatting, varierer mellom ­kommunene.

– Praksis har vært at når det er minus ti, ber sosialvakttjenesten i Oslo ­Frelsesarmeen om å åpne dørene, så får de refundert det. I Trondheim har ­grensen vært minus fem. Men de tilreisende må fortsatt søke, det er vanskelig for dem som ikke kjenner til når og hvor, sier Fraenkel.

Det er de frivillige organisasjonene, gjerne støttet av kommunen, som i all hovedsak sørger for den hjelpen som finnes.

Fraenkel skulle ønske kommunene kunne gå sammen med frivillige organisasjoner om et samlet lavterskeltilbud i storbyene, som det er blitt gjort i Stockholm og Göteborg.

– Den store effekten er at man ville fått en rask avklaring på om den tilreisende kommer til å greie seg i byen, eller bør reise hjem med en gang. Nå kan de gå ganske lenge i den tro at de skal få jobb, men så får de ikke penger til verken mat, overnatting eller reise hjem.


Tiggerpotten

Justis- og beredskapsdepartementet har siden 2013 delt ut ti millioner i det som er blitt omtalt som «tiggerpotten». Pengene skal gå til humanitære tiltak rettet mot EØS-borgerne som kommer til Norge for å tigge. Både kommuner og frivillige organisasjoner kan søke om midler. Tiltak i Oslo er prioritert fordi situasjonen i hovedstaden er en særlig stor utfordring. Blant annet har Kirkens Bymisjon og Røde Kors mottatt midler til sitt tilbud om akuttovernatting.


Tilbud til tiggerne: 

Stavanger: 

– Frelsesarmeen tilbyr mat, toalett og dusj, akuttovernatting ved ti minusgrader.

Sandnes: 

– Evangeliesenteret tilbyr middagsmat, toalett og klær.

Oslo:

– Kirkens Bymisjon har en rekke tilbud, inkludert akuttovernatting, informasjon, veiledning, kurs, sosialfaglig oppfølging, rumensk tolk, mat og klær, helsehjelp. De driver også Helsesenter for papirløse migranter.

– Frelsesarmeen tilbyr i samarbeid med Oslo kommune akuttovernatting i kalde perioder (-10), samt mat, dusj, klær, samtale og andakt.

– Caritas har infosenter for arbeidsinnvandrere, og anslår at cirka 20 prosent av de besøkende er rumenske.

– Evangeliesenteret tilbyr gratis mat.

– Fattighuset deler ut mat og klær, de anslår at de hver fredag tar imot 20-30 utenlandske personer som tigger/ samler flasker.

– Røde Kors og Misjonskirken tilbyr akuttovernatting (15 kr natten)

– Jussbuss (Gategruppa) tilbyr rettshjelp, råd og veiledning.

Bergen:

– Robin Hood-huset tilbyr mat, ­informasjon og sosialt samvær.

– Caritas tilbyr informasjon om norsk arbeidsliv og arbeidsmarked.

– Frelsesarmeen tilbyr klær, mat og toalett.

– Kirkens Bymisjon: matutdeling, overnatting (15 kr), dusj, toalett

Trondheim:

– Frelsesarmeen tilbyr dusj, klær og suppe, samt overnatting når det er minst fem minusgrader.

– Kirkens Bymisjon tilbyr gratis rettshjelp, mat i tilknytning til gudstjeneste og varmestue lørdager.

Tromsø: 

– Kirkens Bymisjon tilbyr mat, vaskemaskiner, klær, dusj, rumensk tolk.

Drammen:

– Frelsesarmeen tilbyr dusj en gang i uken, akuttovernatting ved 10 minusgrader.

– Kirkens Bymisjon; mat, klær, ­samtale, messe

Kristiansand:

– Filadelfia tilbyr matutdeling,

– Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen tilbyr i samarbeid akuttovernatting

– Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Røde Kors, Ortodokse kirken og Kristiansand kommune samarbeider om Sanitærbrakken, der tilreisende kan få dusj, toalett og vask av klær.

– Frelsesarmeen tilbyr mat, klær og praktisk bistand.

– Kirkens Bymisjon tilbyr informasjon, norskkurs, hjelp til selvhjelp

Halden:

– Røde Kors tilbyr matservering og klær

Sandvika:

– Frelsesarmeen tilbyr mat, toalett, dusj, klesvask, samtaler og ­oppfølging.

Kragerø:

– Kirkens Bymisjon: værested, mat­utdeling og middag.


Kilde: Kartlegging av norske frivillig­organisasjoner og menigheter som møter utenlandske personer som tigger, gjort av Johanna Fraenkel ved Kirkens Bymisjon i Oslo, som en del av NOVA-rapporten «Gateliv» (2014).


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no