ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Sunnhetsslave – dette er ortoreksi

Tekst: Marhte Lein

Foto: Colourbox



Publisert: 21.11.2015

En person med ortoreksi er besatt av å være sunn og blir så opptatt av å spise riktig at det går på helsa løs. For hva skjer når man er så sunn at det blir sykt?

– Noen kan bli så opptatt av sunn mat, at man glemmer å leve, sier Marianne Sleire, hun driver blant annet Bekymringschat for spiseforstyrrelser for organisasjonen Sunn Jenteidrett.

Ortoreksi betyr å være ekstremt opptatt av å spise riktig og sunn mat. For de fleste er dette kloke valg, men for noen kan det bli så altoppslukende at det utvikler seg til en spiseforstyrrelse.

– At det å være sunn og frisk er et ideal vi bør strebe etter, gjør dette ekstra komplisert, sier ­Sleire.

For å leve sunt, være fysisk aktiv og ta vare på helse si er udiskutabelt positivt både for seg selv og samfunnet. Og det er umulig ikke å få med seg budskapet: Mediene informerer oss hver eneste dag om hva vi bør spise, hvor mye vi bør trene, hvor farlig det er å bevege seg for lite og hva vi ikke bør spise. Ortoreksi er altså baksiden av dagens helsetrend - for noen kan tankene om å være sunn ta overhånd, bli tvangspreget, negativt og går utover det sosiale livet. De spiser det sunneste av det som anbefales og trener stadig mer.

Ortoreksi er ingen diagnose, men det betyr å være opphengt i det å spise sunt og riktig, og karakteriseres som en type spise­forstyrrelse.

– Dette handler ikke om underernæring, selv om det for enkelte kan gå så langt. Men det handler om at ideen om å spise sunt og være sunn blir så sterk at det går utover sosiale relasjoner og et normalt liv, forteller Sleire.

En besettelse

Det er lite tilgjengelig dokumentasjon om ortoreksi, og begrepet ble først beskrevet i 1997 av ­Steven Bratman. Bratman definerer ortoreksi som «en usunn besettelse av å spise sunn mat». Ortoreksi skiller seg fra anoreksi og bulimi ved at det ikke er det å bli tynnest mulig som har hovedfokus - men sunnest mulig. Likevel kan dette for enkelte ende i feilernæring og alt for stor vektnedgang. Symptomene på ortoreksi finner man også igjen ved vanlige spise­forstyrrelser som anoreksi og bulimi.

Personer med ortoreksi er altså opptatt av kvaliteten på maten fremfor mengden mat. Dette kan for eksempel føre til at de unngår å spise enkelte matvarer eller matvaregrupper som de mener er skadelige for helsen. I tillegg til dette kan personer med ortoreksi gjerne ønske å tilberede maten på en bestemt måte.

Marianne Sleire forteller at det er noen personlighetstrekk som er gjengangere blant ortorektikerne (dette er trekk som kan overlappe hverandre):

Èn sårbar gruppe er de med tvangspregede trekk eller som lider av tvangslidelse (OCD).

En annen gruppe de som har en personlighetstype som bærer preg av høy grad av selvbesluttsomhet, god på selvkontroll og perfeksjonisme. Dette gir en selvtilfredshet.

Den tredje gruppen er de som sliter med angst. Det kan da handle om en indre uro man prøver å kontrollere. Den indre uroen er så ubehagelig at man søker en ytre kontroll.

Diett på instagram

Selv om både kvinner og menn kan utvikle ortoreksi, mener Sleire at unge jenter er en spesielt utsatt gruppe for å utvikle tilstanden. I puberteten legger man gjerne på seg, og befinner man seg i et idrettsmiljø, kan man oppleve at prestasjonene faller. Svært mange følger ulike dietter av ymse kvalitet. Diettene kan ha dårlig faglig kontroll og inspirasjonen blir hentet fra instagram, fitnessblogger og youtube.

- De sosiale mediene er enormt viktig og har stor påvirkningskraft. Det blir en sosial status og om å gjøre å være sunnest på instagram, sier Sleire og påpeker at i motsetning til annen psykisk sykdom, er ikke symptomene på ortoreksi like skambelagt. Det å være sunn er noe opphøyet, maten man spiser blir en del av identiteten og gir deg lykke i livet. Dermed blir det hele også veldig sårbart, forteller hun.

– Dette er en ekstrem trend, man går lengre og lengre i å være sunn. Maten blir en religion man må tilbe, ellers blir man en synder. For en ortorektiker tar sunn mat nesten all plass i tilværelsen, sier Sleire og forteller om bøker som gis ut uten at de har gjennomgått noen form for kontroll. Det hersker påstander om at man mister mensen på grunn av at man spiser dårlig mat, og på sosiale medier bejubles kommentarer som «i dag har jeg bare spist 3 bananer».

– Siden ortoreksi ikke er noen diagnose per i dag, er det veldig viktig at leger og helsepersonell kjenner til dette, sier Sleire og forteller at spesifikke behandlingsmetoder rettet mot ortoreksi ennå ikke er utviklet, men at samtaleterapi vil være det mest nærliggende. Kostholdsveiledning for å normalisere spisemønsteret kan også være en vei å gå.

Men igjen: Å leve sunt er klokt og positivt. Når vet man at man har passert grensa, og det er på tide å ta grep?

– Det er når man blir veldig bekymret rundt dette med mat, og ikke lenger klarer å ha et avslappet forhold til maten. Vektreduksjon er også et tegn, men det sosiale aspektet er viktig; maten blir en forstyrrende del i livet, det sosiale livet blir innsnevret, man slutter å gå i middagsselskap, man vil ha kontroll og lage maten sin selv. Mye av dette handler jo også om tvangstanker og tvangshandlinger, og kan derfor ofte forveksles med tvangslidelser, sier Sleire, og forsetter:

- Man blir ekstremt opptatt av innholdet i maten og leser etiketten nøye. Det blir ritualer i forbindelse med spising, man følger et bestemt mønster og man lager regler for seg selv. Ved en sprekk er det ikke uvanlig å få en ”food hangover” – og man får et behov for å rense seg selv, ta tarmskylling eller faste.

Hun forteller også at enkelte rir sine matprinsipper og kan lett begynne å misjonere på vegne av enkelte matvarer og gi kommentarer som: «Hvordan kan du spise korn – det er helt feil for kroppen din.»

Når dette får gå langt nok, vil mange skjønne at det har fått et sykelig preg. Likevel kan det være vanskelig å få gjort noe med det.

Hva er sunnhet?

I en verden der det er langt flere som sliter med overvekt enn det motsatte, er dette et utfordrende landskap å bevege seg i. Og hva er egentlig sunnhet?

- Sunnhet er et bevegelig begrep og har i de siste årene endret seg til å bli veldig fitnesspreget. Men den delen som handler om tvang, blir stadig mer sentral i ortoreksi. Man MÅ være perfekt, både innvendig OG utvendig, sier Sleire.

Og når overvekt er et stort problem både for den enkelte og for samfunnet, må man trø varsomt når man skal forsøke å forebygge ortoreksi. Det vil naturlig nok være vanskelig for en ­ortorektiker å se at hun har et problem i et samfunn hvor fokuset på sunnhet er så stort:

- På skolen må barna lære om sunt kosthold, men også om at man må spise nok mat, og at det er lov å tillate seg å kose seg med mat, sier Sleire.

- For de som har et grunn­leggende angstproblem, er det svært viktig med kunnskap. For det er gjerne en bakenforliggende årsak til at enkelte utvikler ortoreksi. Det er et symptom på noe, og hvordan man behandler dette blir på individnivå.

Sleire betjener en chattetjeneste i regi av Sunn Jenteidrett. Den har en stor pågang og er et tilbud for alle mellom 15 og 20 år. Sleire forteller at den typiske innringeren en ei jente på 16 år som går på idrettslinja. Hun er kanskje i et miljø der spiseforstyrrelser kan framstå som litt mysisk, og hun ser og opplever at om hun går ned i vekt, løper hun litt fortere. Det blir fort en trend i vennegjengen. I idrettsmiljøer der prestasjonene er avhengig av vekt som turn, langrenn og løping er det mye fokusering på mat, å få i seg nok mat og holde vekta. I de siste årene har Sleire sett at fitness har fått en stadig større plass og er en typisk arena der tankene om sunn mat kan ta fullstendig overhånd.

- Også her er Instagram en stor synder, bildene av veltrente kropper florerer, og når nabojenta får det til, hvorfor skal ikke jeg få det til? For de jentene og guttene som har en hang mot slikt, er det lett at det sklir ut og skygger over alt annet, sier hun.

På tide med matro

- Vi er tjent med en debatt rundt konsekvensen av all forvirringen og støyen knyttet til kosthold, for å ta tilbake et sunnere forhold til maten. Til syvende og sist handler det om hva slags samfunn vi ønsker å gi til barna våre, sier psykiater Finn Skårderud om temaet på sine nettsider Villa Sult - Institutt for spiseforstyrrelser.

Villa Sult og Mills har den siste tiden samarbeidet om et prosjekt for å fremme matro. En undersøkelse gjennomført av Respons Analyse viser at foreldre og venner er de aller sterkeste påvirkerne i barnas liv når det gjelder holdninger til mat, kropp og selvbilde. Undersøkelsen viser også at 1 av 3 foreldre, og flere mødre enn fedre, snakker negativt om mat, slanking og kropp mens barna hører på. Undersøkelsen viser også at 8 av 10 forvirres av motstridende kostholdsråd, og halvparten av oss synes det er vanskelig å vite hva som egentlig er sunt. Samtidig sier 1 av 3 unge at de har et anstrengt forhold til mat.

Villa Sult og Mills har sammen ­laget noen råd til foreldre for at barna skal få beholde mat­roen lengst mulig:

Vær en pådriver for at barnet får et godt forhold til mat.

Foreldre bør praktisere og vise at de selv har et avslappet ­forhold til mat.

Dersom man selv har et anstrengt forhold til mat, så forsøk å finne andre arenaer å leve ut dette, når barna ikke er tilstede.

Unngå å snakke negativt om mat, slanking og kropp når barna hører på. De plukker opp mer enn man tror, og de påvirkes av det de hører. Vis barna matglede ved å ha faste måltider når det er mulig, og vis at måltidet kan gi rom for gode samtaler, fellesskap, ro og trivsel.

Fokuser mer på måltidet og trivselen knyttet til det, enn på maten og ingrediensene. Ikke snakk om ja- og nei-mat. Vis barna at all mat er tillatt, men i ulike porsjoner og til ulike tider.

Sett rammene selv for hva som er hverdagsmat og hva som er festmat.

Snakk med barna om opprinnelse, matkultur og smaker, ­fremfor kalorier, fett og nei-mat.

Unngå uttrykk som definerer barnet via utseende, og som sammenligner deres utseende og fasong med andre.

Til slutt: Stol på at det du gjør stort sett fungerer. Du kommer langt med sunn fornuft.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no