ANNONSE

Du store verden

Isak-katedralen

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox


Publisert: 05.12.2015

Isak-katedralen er en kirke i den russiske byen St. Petersburg (tidligere Leningrad) som er opp­kalt etter den greske helgenen Isak av Dalmatia (også kalt Isak av Konstantinopel). St. Isak levde i siste halvdel av 300-tallet og ble fengslet fordi han anklaget keiser Valens for arianisme – en lære om at Jesus ikke er likeverig med Vår herre, men er Guds første ­skapning.

Tsar Peter den store, grunn­leggeren av St. Petersburg, var født på St. Isaks festdag, og betraktet ham som sin skytshelgen.

Dagens kirke er den fjerde kirken i St. Petersburg som er viet til St. Isak. Den opprinnelige Isak-kirken var en enkel trekirke fra 1707, som bl.a. var åsted for Peter den stores bryllup med den senere keiserinne Katarina I.

For nær Neva

Grunnsteinen til kirke nr. 2 ble lagt ned i 1717 like ved elven Neva, omtrent der ryttermonumentet over Peter den store står i dag. Den ble innviet i 1727. Det viste seg etter hvert at kirken lå for nær elven, for vannet tærte på fundamentene. I tillegg ble kirken i 1735 rammet av lynnedslag som forårsaket en ødeleggende brann. Bygningen ble restaurert, men i 1759 var setningsskadene så omfattende at man var nødt til å stenge kirken.

Avlyst bygging

I 1762 ga keiserinne Katarina II den italienske arkitekten Antonio Rinaldi i oppdrag å bygge en ny Isak-katedral. Av naturlige grunner ble den trukket litt bort fra elven, til samme stedet der den nåværende Isak-katedralen står. ­Byggingen trakk i langdrag, og i 1796 døde Katarina II. Sønnen, keiser Pavel, hadde et svært anstrengt forhold til sin mor, og var ikke interessert i å bruke masse penger på å fullføre et av hennes prestisjeprosjekter. Han ga ordre om at planene om helt ny kirke skulle legges til side, og katedralen settes i brukbar stand så raskt som overhode mulig.

40 års byggearbeid

Estetisk sett var denne løsningen særdeles lite tilfredsstillende, og det ble besluttet å erstatte katedralen med en ny. I 1818 godkjente Aleksander I planene til den unge franske ­arkitekten Auguste de Montferrand. Bygge­prosessen var komplisert, bl.a. måtte man bygge et eget jernbanespor for å frakte de 80 tonn tunge granittsøylene som er hugget ut og fraktet i ett stykke. Den 102 meter høye katedralen, som er en sen nyklassisk gjengivelse av en bysantinsk gresk-kryss kirke, sto ferdig i all sin prakt i 1858.

Sovjetmyndighetene stengte ­katedralen i 1928 og gjorde den om til museum. Det er den fortsatt, men i dag holdes det gudstjenester i det ene sidekapellet.

Neste gang: Petra


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no