Isak-katedralen

Isak-katedralen er en kirke i den russiske byen St. Petersburg (tidligere Leningrad) som er oppkalt etter den greske helgenen Isak av Dalmatia (også kalt Isak av Konstantinopel). St. Isak levde i siste halvdel av 300-tallet og ble fengslet fordi han anklaget keiser Valens for arianisme – en lære om at Jesus ikke er likeverig med Vår herre, men er Guds første skapning.
Tsar Peter den store, grunnleggeren av St. Petersburg, var født på St. Isaks festdag, og betraktet ham som sin skytshelgen.
Dagens kirke er den fjerde kirken i St. Petersburg som er viet til St. Isak. Den opprinnelige Isak-kirken var en enkel trekirke fra 1707, som bl.a. var åsted for Peter den stores bryllup med den senere keiserinne Katarina I.
For nær Neva
Grunnsteinen til kirke nr. 2 ble lagt ned i 1717 like ved elven Neva, omtrent der ryttermonumentet over Peter den store står i dag. Den ble innviet i 1727. Det viste seg etter hvert at kirken lå for nær elven, for vannet tærte på fundamentene. I tillegg ble kirken i 1735 rammet av lynnedslag som forårsaket en ødeleggende brann. Bygningen ble restaurert, men i 1759 var setningsskadene så omfattende at man var nødt til å stenge kirken.
Avlyst bygging
I 1762 ga keiserinne Katarina II den italienske arkitekten Antonio Rinaldi i oppdrag å bygge en ny Isak-katedral. Av naturlige grunner ble den trukket litt bort fra elven, til samme stedet der den nåværende Isak-katedralen står. Byggingen trakk i langdrag, og i 1796 døde Katarina II. Sønnen, keiser Pavel, hadde et svært anstrengt forhold til sin mor, og var ikke interessert i å bruke masse penger på å fullføre et av hennes prestisjeprosjekter. Han ga ordre om at planene om helt ny kirke skulle legges til side, og katedralen settes i brukbar stand så raskt som overhode mulig.
40 års byggearbeid
Estetisk sett var denne løsningen særdeles lite tilfredsstillende, og det ble besluttet å erstatte katedralen med en ny. I 1818 godkjente Aleksander I planene til den unge franske arkitekten Auguste de Montferrand. Byggeprosessen var komplisert, bl.a. måtte man bygge et eget jernbanespor for å frakte de 80 tonn tunge granittsøylene som er hugget ut og fraktet i ett stykke. Den 102 meter høye katedralen, som er en sen nyklassisk gjengivelse av en bysantinsk gresk-kryss kirke, sto ferdig i all sin prakt i 1858.
Sovjetmyndighetene stengte katedralen i 1928 og gjorde den om til museum. Det er den fortsatt, men i dag holdes det gudstjenester i det ene sidekapellet.
Neste gang: Petra