ANNONSE

KULTUR

­Eksotisk frø på norsk jord

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 05.12.2015

BOLIVIA: Bolivia og Peru står for rundt 90 prosent av verdens quinoaproduksjon, men mengden som importeres til Europa øker stadig. (Foto: David Mercado / NTB scanpix)


Quinoa har funnet veien til både norske bønder og butikkhyller.

– Quinoa er et fantastisk matfrø, sier Jardar Røhr-Godø fra Norsk Quinoa og Heramb gård i Ringsaker. For tre år siden tok han og kona over en gård der det ble dyrket typiske norske vekster som korn, løk og potet.

Quinoa kjøpte de på butikken.

– Vi er opptatt av sunn mat, og begynte i likhet med mange andre nordmenn å bruke litt quinoa i matlagingen. Men frøene er jo alt annet enn kortreiste, så jeg satte i gang med å undersøke om det kunne være mulig å dyrke dem i Norge, forteller han.

Quinoa har sin opprinnelse i Andes-regionen i Sør-Amerika. For rundt 6000 år siden begynte man å dyrke quinoa der, og ­frøene har vært hverdagskost for folk i land som Peru og ­Bolivia siden. Da spanjolene erobret Sør-Amerika, brakte de både potet, mais og tomat til Europa, mens quinoaen forble et lokalt produkt.

Kortreist produkt

Først på 2000-tallet fikk Vesten smak på frøene. Quinoa fikk plutselig status som «supermat», og eksporten økte. Bare fra 2005 til 2012 ble importen til USA og ­Europa tredoblet. I Norge dukket quinoaen først opp i helsekostforretningene, før den vokste videre inn i dagligvare­kjedene. I framtiden vil quinoa kanskje også bli et vanlig syn på norske jorder.

– For to år siden prøvde jeg meg med noen quinoaplanter i kjøkkenhagen, sier Røhr-Godø.

– Det var såpass vellykket at jeg i fjor satte av ett dekar til ­quinoaen, forteller han. I år har han tidoblet dyrkingsarealet.

– Interessen for kortreist quinoa er stor. Jeg har fått mange henvendelser, særlig etter at jeg opprettet en egen facebook-side, sier Røhr-Godø.

Proteinrik

Hos Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har quinoa fått plass både i under­visningen og på demonstrasjonsfeltet.

– I undervisningen snakker vi om quinoa som et nisjeprodukt og som en lovende proteinvekst, sier Anne-Kjersti Uhlen, som er professor ved NMBU og forsker på korn og andre frøvekster.

– Det ligger i tiden å hente fram gamle planter med verdifulle egenskaper, fortsetter hun.

For quinoaen er det særlig protein­innholdet som gjør den verdig en ­verdensutbredelse.

– Den har et relativt høyt protein­nivå med en god aminosyresammensetning, på høyde med hva man vanligvis bare finner i animalske produkter, forteller Uhlen.

Det høye proteininnholdet på rundt 14 prosent gjør den ikke bare velegnet for vegetarianere. Den har også blitt ­trukket fram av FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) som en del av løsningen på hvordan man skal mette verdens voksende befolkning på en klimavennlig måte.

Tilpasningsdyktig plante

Foruten mye protein har quinoa også et høyt innhold av blant annet kalsium, magnesium, sink, folat og jern.

– Planten er dessuten glutenfri, og er derfor særlig aktuell for dem med cøliaki, sier Uhlen.

Vil du smake quinoa, finnes det mange ulike bruksområder.

– Quinoa er en allsidig plante. For oss er det vel mest naturlig å bruke frøene som ris eller i salat eller frokostblanding. Men man kan også bruke bladene på samme måte som spinat, forteller hun.

En annen viktig egenskap er at quinoa er en hardfør plante som kan takle ulike klimatiske forhold. Den kan dyrkes helt opp til 4000 meter over havet, og i temperaturer fra under null til over 35 grader celsius. Den kan dessuten levere akseptable avlinger selv i områder med mye regn.

– Det blir spennende å se om man lykkes med å dyrke den i Norge, avslutter Uhlen.

Fakta om quinoa

Quinoa er en ettårig urt som kan bli opp til to meter høy. Den er en nær slektning av det norske ugresset ­meldestokk. Quinoa betyr «moder­kornet» og stammer fra Andes-­regionen i Sør-Amerika, der den har blitt dyrket siden lenge før ­europeerne kom.

Både frø og blader kan spises, og frøene er rike på protein, fiber, ­umettet fett og en rekke vitaminer og mineraler.

FN erklærte 2013 som det ­internasjonale quinoa-året, fordi quinoa har potensial til å bli en viktig matplante over langt større deler av verden enn bare i Sør-Amerika.


(Kilde: Store norske leksikon, 
Norsk Quinoa, Bioforsk)


Dyrkingsforsøk

I forbindelse med det internasjonale quinoa-året i 2013 ble det utprøvd fire sorter quinoa hos Bioforsk Økologisk på Nordmøre. Mest vellykket ble frø av en sort som har vært utprøvd i Danmark i 10-15 år. Frøene ble ­modne, men en periode med regn gjorde skade på avlingen, og den ble liten. Det ble også sådd hvite, røde og svarte frø fra matprodukter importert fra Sør-Amerika. De svarte frøene spirte bra og planter og kolber ble store, men frøene rakk ikke å bli modne. De hvite og røde frøene spirte ikke i det hele tatt. Rapporten ­konkluderte med at quinoadyrking i Norge har potensial for å bli en suksess.

(Kilde: Bioforsk-rapporten «Quinoa – ­opprinnelse, dyrking og anvendelse»)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no