ANNONSE

REISE

Vest-­Kina ­åpner for ­norske tempel­vandrere

Tekst: Andreas Høy Knudsen

Foto: Astrid Bjørnsen


Publisert: 05.12.2015

UTSIKT: Turstiene i Vest-Kinas fjellområder tiltrekker seg stadig flere vestlige turister, 
her en familie fra ­Slovenia på vei mot Emeishan.


Fjelltur i Sichuan, med overnatting på eldgamle templer, kan bli det nye kinesiske eventyret for norske turister.

– Jeg ante ikke at det var mulig å dra på fjelltur i Kina, sier en andpusten dansk student – det nærmeste vi kommer en nordmann – på toppen av Emeishan.

Fjellet i den vestlige Sichuan-provinsen er det høyeste av fire hellige, buddhistiske fjell i Kina. Langs stiene rundt fjellet finnes 76 klostre og templer med historie tilbake til begynnelsen av vår tidsregning. Takket være nye direkte­ruter til Europa kan området bli et nytt mål for reiseglade nordmenn.

Eventyrlig

Templene er som tatt ut av et eventyr der de dukker fram fra tåkeskyene langs fjellsidene opp mot Emeishan. De er aktive ­religiøse sentre, som holdes i hevd av munker som tilbyr kost og losji til folk på vandring mot den 3100 meter høye fjelltoppen. For noen få kroner får man utdelt en seng og et sterkt krydret måltid. Sistnevnte hjelper oss å svette ut anstrengelsene med å komme opp i høyden. Ifølge turist­guidene bør man beregne fem dager på turen, tre dager til toppen og to dager ned, via forskjellige ruter.

Mens klokkene ringer munkene inn til aftenbønn med sin dype klang, kan tempelgjestene se solen senke seg i tåkehavet over Sichuan-sletta. Om morgenen er lyset om mulig enda vak­rere, spesielt hvis man befinner seg i nærheten av fjelltoppen.

– Templene og lyset over fjellene om morgenen er et syn for guder, sier danske Filip Kiil, som har gått mange turer i den norske fjellheimen før han dro på rundreise i Kina og ble lokket med til Emeishan av lokalbefolkningen.

Gradvis åpning

Sichuan-provinsen har alltid vært vanskelig tilgjengelig, der den ligger beskyttet av nesten ufar­bare fjell på alle kanter. Ifølge Tang-dynastiets store dikter Li Bai var det å komme til Sichuan «vanskeligere enn å stige opp i den blå himmel». For å komme seg dit fra utlandet har valget stått mellom dagevis med reising på overfylte tog og busser fra østkysten, eller enda flere dager om bord på cruiseskip oppover Yangtze-elven. Et tredje alternativ har inkludert lokale flyruter.

De siste par årene har imidlertid økonomisk utvikling skapt et marked for internasjonale flygninger – foreløpig én rute fra Amsterdam til provinshoved­staden Chengdu. Etter at direkteruten til Europa åpnet tidligere i år, har tusenvis av europeere begynt å strømme inn i provinsen.

Men de 300-400 passasjerene som kommer inn fra Europa hver dag, er ingenting mot Chengdus over 10 millioner innbyggere og de 81 millionene som bor i hele Sichuan. Den lokale kinesiske kulturen står derfor ganske uberørt i møte med den første generasjonen av turister som nå har lett tilgang til provinsen. Maten er sterkt krydret, markedene bugner av merkelige matvarer og håndverksprodukter, og som euro­peer blir du stanset og fotografert av kinesere på gaten.

Bratte fjellstier

Naturen er likevel det mest overveldende for en skandinavisk besøkende til Vest-Kina. Sett fra buss- eller togvinduet på vei ut fra Chengdu åpner den kinesiske landsbygda seg mens drabant­byenes høyblokker ebber ut. El-mopedene i byen blir gradvis erstattet av vanlige sykler, og menneskemengden tynnes ut – helt til den består av enslige bønder som driver en vannbøffel foran seg på rismarken.

Etter noen timer på landeveien kommer fjellformasjoner til syne i det fjerne, først lave skogkledde åser og deretter høyere topper bak dem. Når bussen ankommer en av de tre-fire nasjonalparkene i området rundt Chengdu, står man omgitt av me fjelltopper innhyllet i tåkeskyer. Først her begynner det virkelige eventyret, langs bratte fjellstier gjennom tett subtropisk løvskog.

Røveraper

Kineserne har gjennom århundrer lagt steinheller og bygget trapper i naturen. Hvordan de har klart å hogge ut og bære heller milevis fra farbare veier, er bare ett av mange for­underlige trekk ved fjellheimen her. Et ­annet er de mange små spise­stedene som gjør det unødvendig å bringe proviant med på reisen. Med jevne mellomrom dukker det opp små hytter hvor innbarkede fjellfolk byr på nystekte brød, friske grønnsaker, te, dampede maiskolber og røkte pølser som holdes varme over glødende kull.

– Don't try to feed the ­monkeys, sier en kineser med baseballcaps som drikker te på et av spisestedene.

Apene han sikter til, er tibetanske makaker, som er beryktet for rene røvertokt. De veier opptil 30 kilo og har spesialisert seg på å overraske forbipasserende og true til seg mat og drikke ved å skrike og flekke tenner. Jeg har fått en bambusstokk av en ­kineser og holder den i fast grep under hele turen.

Møte med kjempepanda

Kinas kanskje aller største ­severdighet er kjempe­pandaen, en åtte millioner år gammel bjørne­rase som nesten er utryddet i vill tilstand. De anslagsvis 2000 dyrene som stadig lever fritt, er nesten umulige å komme over i den tette bambusskogen som strekker seg over mange ­tusen kvadratkilometer i ­pandaens territorium vest i Kina.

Til gjengjeld har kinesiske forskere anlagt en større park like utenfor Chengdu, der de har klart å avle fram 90 kjempepandaer over en 25-årsperiode. Mange av dem lever fortsatt i parken, der de trives og formerer seg, samtidig som publikum kan komme helt innpå dem.

Reisefakta: Sichuan – Sezhuan

• Generelt: Provins i det vestlige og sentrale Kina med 81 millioner innbyggere, på 485.000 km² (= 1,5 ganger Norge). Den østlige delen består av sletteland, mens den vestlige er fjelldekket med Gongga Shan som høyeste topp (7556 meter).

• Reise dit: Innreise fra østkysten eller direktefly til provinshovedstaden Chengdu fra Amsterdam med KLM, som også flyr fra mange norske byer. Priser for fly tur-retur starter på 4900 kroner. Videre transport med hurtigtog og buss, eller med ferje på Yangtze-elven.

• Reise rundt: Sichuan har tett utbygd kollektivtransport. Metro er mest praktisk i byen (billett koster 2 kroner), mens buss og tog brukes over lengre strekk. Den kinesiske appen CTRIP anbefales til hotell-, tog- og flybooking i Kina.

• Bo: Bredt utvalg av hoteller i alle prisklasser. Beregn 250-300 kroner per natt for 3-4-stjerners dobbeltrom utenfor storbyen Chengdu, hvor du må betale en hundrelapp ekstra.

• Severdigheter: Fjellområdene Emeishan, Huanglong og Jiuzhaigou, kjempebuddhastatuen i Leshan, kjempepanda. Storbyene Chengdu og Chongqing med historisk arkitektur, kultur og shopping.

• Telefon og internett: Norske mobilabonnementer er svært dyre å bruke i Kina, og man bør skaffe seg et sim-kort fra China Mobile selv for kortere opphold. 4G-dekning de fleste steder.

• Valuta: 1 yuan/renminbi – CNY eller RMB – er verdt 1,35 norske kroner. Kontanter er tilgjengelige i minibanker overalt, og kort (Visa og MasterCard) kan brukes i de fleste forretninger.

* Prisnivå: Generelt svært billig å spise, drikke, shoppe og reise rundt i Kina. Et måltid med drikke koster 30-40 kroner på restaurant.

• Mat: Sichuan har et sterkt krydret kjøkken med innslag av Sichuan-pepper. Mye fisk, kylling og svinekjøtt, enten grillet eller stekt. Berømt for «hot pot», en gryte med kokende olje og krydder som settes på bordet og fylles med kjøtt, fisk og grønnsaker som hver enkelt fisker sin mat opp fra.

• Klima: Fuktig og varmt om sommeren, kaldt og tørrere om vinteren. Best å besøke høst og vår.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no