ANNONSE

Du store verden

Holmenkollbakken

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox


Publisert: 09.01.2016

Holmenkollbakken er et landemerke i Oslo, Norges mest besøkte turistattraksjon – og trolig verdens mest kjente hoppbakke. Med historie tilbake til 1892 er den også en av verdens eldste hoppbakker som fremdeles er i bruk. Holmenkollbakken ble brukt under OL i 1952 og VM i 1930, 1966, 1982 og 2011. Bakken brukes også årlig i verdenscupen i spesialhopp og kombinert. Bakkerekorden på 141 meter ble satt av Andreas Kofler, Østerrike, 5. mars 2011.

Holmenkollbakken er blitt ombygd til sammen 19 ganger, siste gang foran VM i 2011. Ved den siste ombygningen ­sprakk budsjettet med 4400 prosent (Prisen ble først anslått til rundt 
40 millioner kroner, men endte på 
1,8 milliarder.) Dagens bakke er tegnet av det belgisk-danske arkitektfirmaet JDS Architects. Holmenkollbakken er eid av Oslo kommune.

Samme sted i alle år

Den første Holmenkollbakken var en ren naturbakke med naturlig tilløp og hopp av kvister og snø. Bakken hadde slette og tilskuerplass på Besserudtjernet, på samme sted som Holmenkollbakken ligger i dag. Det første Holmenkollrennet besto av kombinert med langrenn lørdag 30. januar 1892 og hopprenn søndag 31. januar. Arne Ustvedt satte den første bakkerekorden med 21,5 meter.

Tårn i 1913

Bakken ble utbedret for første gang i 1894, da en kul like ovenfor hoppet ble fjernet. Det første permanente hoppet av stein ble bygd i 1904, og tre år senere ble unnarennet gravd ut og gjort brattere. En to meter høy oppbygning av stein på toppen av bakken ble bygd i 1910, og i 1913 ble det første egentlige «tårnet» satt opp, et 9,5 meter høyt stillas av tre. 
I denne utgaven av bakken kom bakke­rekorden opp i 46 meter, av Jacob Tullin Thams i 1922. Trestillaset falt sammen dagen etter Holmenkollrennet i 1927. Det ble erstattet samme år av et nytt, 
19 meter høyt stillas.

Flest tilskuere i historien?

Oslo ble tildelt OL 1952, og Holmenkollbakken ble utbygd videre. Ledet av arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten ble tårnet ombygd, og under hoppet ble det gitt plass til Skimuseet og en restaurant. Tårnet ble hvitmalt og fikk heis, mens det ble utgravd i Besserudtjernet. Det ble satt opp permanente tribuner av tre, samt nytt dommertårn og kongetribune. Under spesialhopprennet i OL var det 104.102 betalende tilskuere, samt et femsifret antall på Gratishaugen – til sammen anslagsvis mellom 120 og 150.000. Det kan ha vært det hopprennet i historien med flest tilskuere. (130.000 tilskuere skal ha vært til stede ved OL-hopprennet i Olympiabakken i Garmisch-Partenkirchen i 1936.)

Sagen/Romøren konflikten

Den nye Holmenkollbakken ble åpnet med et nasjonalt åpningsrenn med 21 inviterte hoppere 3. mars 2010. Oslo kommune plukket ut Anette Sagen til å gjøre åpningshoppet, etter at kommunen hadde invitert publikum til å foreslå kandidater. Dagen før den offisielle åpningen testhoppet imidlertid Bjørn Einar Romøren og elleve andre hoppere i bakken. Saken skapte mye engasjement blant publikum, men Anette Sagen gjorde det offisielle åpningshoppet (106,5 meter) som planlagt 3. mars. Landslagsledelsen reagerte med å utelate Romøren fra de to neste verdenscuprennene, mens Norges Skiforbund ila styreleder i Kollenhopp Roar Gaustad og rennleder i Holmenkollbakken Torgeir Nordby en irettesettelse.

Kvinner i Holmenkollbakken

De 17 og 14 år gamle hoppjentene Johanne Kolstad og Hilda «Nusse» Braskerud fra Nordre Land hoppet i Midtstubakken og Nydalsbakken i Oslo vinteren 1931, og ble svært populære. Etter dette ønsket mange at de skulle få hoppe under Holmenkollrennet. Skiforeningen avslo fordi de mente at å la jentene hoppe ville ødelegge folks bilde av Holmenkollbakken, at den ikke var så stor og krevende som den faktisk var.

Den første jenta som fikk hoppe i Holmenkollbakken var Anita Wold fra Trondheim. Hun fikk avslag første gang hun søkte om å få hoppe der, fordi hun ikke hadde fylt 18 år. Men i 1974 fikk hun åpne Holmenkollrennet som prøvehopper, og hun var også prøvehopper i 1975.

Det første offisielle rennet for kvinner i Holmenkollbakken ble arrangert i 2000. Det var renn for kvinner årlig til og med 2005, siste gang som en del av den da nystartede kontinentalcupen for kvinner.

Det berømte Brandtzæg-­hoppet

Et av de mest bemerkelsesverdige hopp som er gjort i Holmenkollbakken ble utført av Torgeir Brandtzæg. Under ­trening 13. mars 1964 fikk han full­klaff med sats og oppdrift og landet på 97 meter – 12,5 meter lengre enn den gjeldende bakkerekorden på 84,5 meter. Brandtzæg maktet ikke å stå på den lengden, og skadet den ene hælen i fallet.

Neste gang: Itsukushima-portalen

• Med unntak av det aller første rennet i 1892, ble hopprennet under Holmenkollrennene de første tiårene holdt på en mandag. Først i 1926 gikk man over til å holde hopprennet på søndag. I 1925 ble hopprennet for første gang kringkastet på radio.

• Kongefamilien var første gang til stede i Holmenkollen i 1906, og kongen eller andre representanter for kongefamilien har overvært Holmenkollrennet nesten hvert år siden. Kronprins Olav deltok i juniorklassen i Holmenkollrennet i 1922 og 1923. Kong Haakon var på til sammen 42 Holmenkollrenn, mens kong Olav overvar hele 72 renn.

• I 1973 og 1974 ble rockefestivalene Ragnarock arrangert i Holmenkollbakken.

• Det TV-sendte show-rennet 
Ta sjansen ble arrangert i ­Besserudtjernet fra 1983 til 2002. Fra 1984 ble det holdt sommer­konsert på scenen i Besserudtjernet.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no