ANNONSE

KULTUR

Liv med leire

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix


Publisert: 09.01.2016

FORMINGSROMMET: Keramiker Thor Lannem har viet livet til leire. Her i formingsrommet står en rekke gipsformer klare til å bli brukt. 


Thor Lannem (72) har lekt med leire hele livet. Det vil han egentlig ikke slutte med.

Omtrent innerst i Indre Østfold – med jorder på alle kanter – ligger det en stor bygning som skjuler alt som trengs for å lage gjenstander i keramikk. På den lysmosegrønne veggen henger det et stort, mørkegrønt skilt der det står «Lannem».

Thor Lannem har hatt sitt ­virke her på Gjulem i Rakkestad i snart 50 år. I alle år har han tatt hånd om hele prosessen selv – fra å grave opp leire fra bakken til å dekorere og selge keramikk­produkter dreid i gipsformer.

Han gjør det fortsatt, men i dag mest fordi han elsker å jobbe med leire og gips.

– Jeg er jo 72 år. Jeg har en stund hatt planer om å pensjonere meg, men enn så lenge har jeg ikke fått til å slutte, smiler den selvlærte keramikeren.

Leire fra bunnen av

I enden av keramikkverkstedet er det en liten kjeller med flere tonn med ubehandlet leire. ­Leiren har Thor Lannem hentet fra et hull i et nærliggende jorde.

– Jeg har alltid brukt leire fra Rakkestad. Under matjorda er det god leire som har blitt til varer jeg med stolthet har kunnet markedsføre som helnorske. Totalt har jeg spadd opp mellom 1000 og 1500 tonn med leire herfra, forteller han.

Den tørre leiren skal i en «blunger», en maskin der leire, vann og noen andre ingredienser blandes sammen. Lannem har selv eksperimentert seg fram til sin blanding. Fra blande­maskinen siktes leiren og pumpes som seigtflytende suppe inn i en filterpresse. Sistnevnte minner om et digert trekkspill der massen blir liggende porsjonsvis i «belger». Etter ett døgn i filterpressen er en betydelig del av vannet klemt ut, mens den gjenværende leiren er formet til runde og flate deiger.

Siste prosess, før leiren er modeller­bar, foregår i en eltemaskin. Denne suger ut siste rest av luft i leiren, og former den samtidig til tykke pølser. Med et vanninnhold på cirka 20 prosent er leirmassen nå ganske fast, men også smidig og velegnet til å dreie med.

– Jeg vet ikke om noen andre keramikere i Norge som blander sin egen masse med leire de selv har hentet fra bakken. For meg føles det naturlig å gjøre det fra bunnen av, men jeg har tross alt plassen som trengs til disse store maskinene. Mange av maskinene er kjøpt fra keramikk- og porselens­fabrikker, forteller Thor Lannem.

Lager egne gipsformer

Lannem har flere arbeidsrom i verkstedet. Ved siden av leir­makeriet er det en stor formingssal. Dernest følger ovnsrom, lager og dekorrom. Siste del av verkstedet er et rom der han blander dekorfarge og støper gipsformer. I andre etasje er det en kafé og en stor salgsavdeling. Kafeen er stengt, men butikken åpner Lannem på forespørsel.

– Jeg har allerede bestemt meg for å selge dette stedet. Det føles litt leit, men det har blitt for stort og for mye å holde styr på alene. Håpet er at noen andre keramikere vil overta, sier han.

I dag jobber Thor Lannem i verkstedet noen ganger i uka. Og i formingsrommet står det fortsatt rekker på rekker med gipsformer, på traller og i hyller. Gipsformene – som keramikkgjenstandene får sin fasong i – har han designet og støpt selv.

– Omtrent alt jeg har laget av keramikk, har jeg designet selv. Dreiing i gipsformer gir et godt resultat og en effektiv ­produksjon. Og dessuten synes jeg ikke at jeg er noe flink til å dreie på frihånd, erklærer 72-åringen.

Men det siste er ikke hans kone, Hege Lannem (69), enig i. Siden starten har hun vært aktiv i både produksjon og salg. Hun bygde blant annet opp fabrikk­utsalget til en flott gavebutikk som var kjent langt utenfor Østfold, forteller han. I en periode var det også andre kunsthåndverkere i bygningen, men de siste årene har Thor Lannem enten vært her alene eller sammen med kona.

– Det er et veldig givende og kreativt arbeid, noe jeg egentlig ikke vil slutte med. Nå gjør jeg bare det jeg har lyst til, prøver nye former og teknikker. Det ­siste er dette serviset med en spesiell type glasur, sier han og viser fram en ferskenfarget skål med små, svarte prikker.

Fakta

• Thor Lannem (født 1943) har drevet Lannem ­Keramikk på Gjulem i ­Rakkestad kommune i Østfold siden 1972.

• Overtok da etter faren Ole Lannem (1914– 1972), som jobbet som ­keramiker flere steder i Norge før han etablerte sin egen ­bedrift i Rakkestad sentrum i 1957. Flyttet til Gjulem i 1968. En del av bygningen var tidligere en grendeskole, i ettertid er denne blitt bygget på i flere trinn.

• Thor Lannem lærte sitt yrke på farens arbeidsplasser og verksteder, og har i mer enn 50 år jobbet som keramiker.

• Keramikkfaget er blant Norges 42 små og verneverdige håndverksfag.

• Under andre verdenskrig og i etterkrigsårene var det 40-50 leirvare­bedrifter som drev på slik Thor ­Lannem gjør i dag. Nå er han trolig den eneste i Norge som lager masse og formbar leire av leirjord han har spadd opp selv.

• Lannem har sam­arbeidet med andre om to ­modeller og én serie: Alf Sture (blomsterpotte), Gro ­Eriksson (krus) og Hareide Design/Anna Øren (serien Ur). Kruset i Ur-serien fikk for øvrig merket for god design i 2002.

• I tillegg til mange egne serier har Lannem laget skreddersydde firmagaver med spesialmotiv, blant annet til Norges Fotball­forbund.

• Thor Lannem har nå planer om å legge ned keramikkverkstedet, dersom ikke andre ønsker å drive det videre som et kunst- og kultursted.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no