ANNONSE

Kunstens verden

Pietro da Cortona

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 09.01.2016

Taket i Palazzo Barberini i Roma


Pietro da Cortona (egentlig Pietro Berettini) ble født 1. november 1596, og han døde 16. mai 1669. Han var en produktiv italiensk kunstner og arkitekt og må kunne kalles barokkens mest berømte takdekoratør. Som en av de fremste representantene for den romerske høybarokken, fikk han – som Caravaggio – stor innflytelse i sin samtid.

Pietro Berettini var fra byen Cortona i Toscana, noe som etter hvert skulle gi ham navnet han ble kjent under. Han gikk først i lære hos maleren Andrea Commodi i Firenze, og arbeidet deretter fra 1613 hos ­Baccio ­Ciarpi i Roma. Her ble han kjent med verk av Rafael og fikk stor respekt for denne maleren. Dessuten ble han en beundrer av antikk malerkunst.

Pavens hoffmaler

I 1620 fekk Pietro et oppdrag for Barberini-familien av ­mesenen sin, greven Marcello ­Sacchetti. Fra da av var paven Urban VIII oppdragsgiveren hans. I ­perioden 1633 til -39 malte Pietro det allegoriske takmaleriet Det guddomlege forsynets triumf i hovedsalen i Palazzo Barberini på Quirinalen i Roma. Dette er storartet fargeprakt og en illusjonsvirkning bygd på en sløret og diffus maleriteknikk.

Lysende fresker

Pietro, som mellom 1634 og -38 var styreleder for det romerske kunstakademiet Accademia di San Luca, hadde stor makt over kunstlivet i Roma. Med sine livaktige freskemaleri (maling på våt mur), overflommet av lys, ble han regnet som en innovatør i utviklingen av takmaleriet under høybarokken. Som maler er Pietro derfor mest kjent for sine fresker – på dette området konkurrerte han med blant annet Andrea Sacchi.

Syv planeter i syv tak

I Firenze smykket han med hjelp av elever i perioden 1641–1647 takene i syv rom i Palazzo Pitti med dekorasjoner i tilknytning til de syv planeter og hertug Ferdinands syv dyder. Dekorasjonen, som er holdt i lyse farger, ble et forbilde for mange barokke utsmykninger.

Kirkelig arkitektur

Men Pietro er minst like kjent for sin arkitektur. I sin samtid var han høyst etterspurt, selv om han i dag ikke får like mye oppmerksomhet som Caravaggio og Bernini. I egenskap av arkitekt sto Pietro bak flere kirkeprosjekt som ble høyst stilskapende. Et av hans viktigste arkitektoniske verk er kirken Santi Luca e Martina i Roma. Arbeidet med kirken, som står ved Forum Romanum, tok til i 1634, etter at den gamle kirken som stod der, San Luca, var blitt revet i 1588. Kirken ble fullført i 1664.

Stilskaper

Andre arkitektoniske verk som er verdt å fremheve, er fasaden til Santa Maria della Pace (1656– 1667) – et verk av stor betydning med sine konvekse og konkave veggflater – samt fasaden med den uvanlige loggiaen (gang/galleri) til Santa Maria i Via Lata.

Pietro da Cortona regnes i dag blant skaperne av den stilrevolusjon som fant sted omkring 1630, og som la grunnen for høybarokkens bygningskunst. Det var bygningskroppens plastisitet som opptok ham, og modelleringen med lys i interiøret.

Neste gang: 
Giovanni Battista Tiepolo

Barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen ­europeisk kunst, og regnes i hovedsak fra tidlig 1600-tall til 1750. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ­ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene: Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhugger­kunst. Navnet er av senere dato og ble opprinnelig benyttet nedsettende – det antas å ha sin opprinnelse i det franske ord baroque, fra portugisisk barroco, som betyr en uregelmessig formet perle. I dag betyr barokk på fransk «overfylt, svulstig».

Eksempler på barokke bygninger er blant annet deler av ­Peterskirken i Roma, Slottet i Versailles, St. Paul’s Cathedral i London og Invalidedomen i Paris. 

Symbolikken i malerier og skulpturer var vesentlig forenklet, slik at alle kunne få utbytte av kunsten, ikke bare de lærde. Skulpturene fra barokken var fulle av bevegelse og muskelstyrke. Et eksempel på dette er Fontana di Trevi i Roma. Maleriet i barokken var i likhet med skulpturen ofte preget av dramatikk og komposisjonell overflod, men også mer dempede og inn­advendte uttrykk finnes. 

Berømte kunstmalere fra Barokken:

Italia: Caravaggio, Canaletto, Francesco Guardi, Annibale ­Carracci, Guercino, Pietro da Cortona, Giovanni Battista ­Tiepolo, Andrea Pozzo og Guido Reni.

Nederland: Frans Hals, Rembrandt, Jacob van Ruisdael, 
Jan Steen, Willem Kalf og Johannes Vermeer. 

Flandern: Peter Paul Rubens og Anthonis van Dyck.

Frankrike: Nicolas Poussin og Claude Lorrain.

Spania: Diego Velázquez, Francisco Zurbarán, Bartolomé ­Estabán Murillo, Jusepe de Ribera og Francisco de Goya.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no