ANNONSE

VITENSKAP

Så mye forurenser flyturene dine

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan


Publisert: 09.01.2016

FLY: Antall flyreiser er forventet å øke betydelig fram mot 2040. 
FOTO: NTB scanpix / TT / NTB scanpix


Med en liten helgetur til London bidrar du personlig til 482 kg CO2 i atmosfæren. Men det telles ikke med i Norges klimaregnskap.

Fly blir gjerne trukket fram som en versting blant transport­midler. Men hvor mange kilo CO2 er du som enkeltperson ansvarlig for ved å legge ferien til ­Thailand eller ved å ta en helge­tur til ­London? Og hvor mye verre enn bil er egentlig fly?

Forsker Borgar Aamaas ved CICERO Senter for klima­forskning har på oppfordring fra oss regnet ut hvor mange kilo CO2-ekvivalenter du ­bidrar til hvis du flyr fire gitte strek­ninger. ­Modellene han bruker for utregning, er nøye utarbeidet og basert på et prosjekt CICERO og Transportøkonomisk institutt har ledet.

Dette er resultatene: Oslo-­Bergen: 85 kilo. Oslo-London: 240 kilo. Oslo-New York: 1100 kilo. Oslo-Bangkok: 1700 kilo.

– Det er én vei. Skal du tilbake igjen også, må du doble tallet, påpeker han.

Da er det beregnet at flyene er cirka 70 prosent fulle, som er gjennomsnitt på europeiske flygninger. Både direkte utslipp og utslipp ved produksjon av drivstoff er tatt med – for å gjøre tallene sammenlignbare med tog, som i hovedsak går på elektrisitet, men krever noe CO2-utslipp ved produksjon av elektrisiteten. For fly er kondensstriper og cirrusskyer (fjærskyer) – som også bidrar til oppvarming av atmosfæren – regnet med.

Fly og bil ganske like

Strekningen Oslo-Bangkok er 8670 km. Du kunne kjørt tog i 72300 km før du slapp ut like mye CO2.

– Det er nesten to runder rundt jorden, sier Aamaas.

Med bil kunne du kjørt i 13300 kilometer før du forurenset like mye – beregnet ut fra et gjennomsnittstall for bilkjøring i Norge, med 1,7 personer i bilen.

– Pr kilometer kommer ikke fly så veldig mye verre ut enn bil. Hovedforskjellen ligger i at du med fly kan reise så ufattelig langt på så kort tid. Da blir det fort mye forurensing, forteller Aamaas.

Regnes ikke med

Hvis du fordeler det totale norske klimaregnskapet på hver innbygger, står hver og en av oss for 11 tonn CO2-ekvivalenter hver per år. Men i tråd med internasjonale normer regnes verken den økte klimaeffekten av kondensstriper og cirusskyer, eller internasjonale ruter, med i SSBs utslippsstatistikk – eller i nasjonale klima­regnskap generelt.

– Det er en stor utfordring at internasjonale flyreiser og internasjonal båttrafikk holdes utenfor, sier Aamaas.

Internasjonale flyutslipp inngår ikke i landenes klimaforpliktelser i Kyotoavtalen.

– Det har vært vanskelig for landene å bli enig om ansvarsfordelingen når et fly flyr gjennom flere lands luftrom, forteller Olav Mosvold Larsen, seniorrådgiver i Avinor.

Kyotoavtalen inneholder imidlertid en artikkel om at utslippene skal reduseres gjennom den internasjonale luftfarts­organisasjonen (ICAO).

– Den mest realistiske løsningen nå synes å være en form for kvoteregime, at luftfarten i stor stil skal kunne kjøpe kvoter i ­andre sektorer, for eksempel ved å bidra til en solcellepark i India, sier Larsen.

To eller fire prosent

Flybransjen har videre ambisjoner om å redusere klimagassutslippene med 1,5 % per passasjerkilometer hvert år. Fra 2020 er målet at veksten skal være klimanøytral. I 2050 skal utslippene være halvparten så høye som de var i 2005.

– Det forutsetter blant annet at man får på plass en form for kvoteregime, og inkluderer bruk av biodrivstoff, forteller Larsen, som understreker at luftfarten opplever et stort trykk for å redusere utslippene.

Selv om utslippene fra internasjonal flytrafikk ikke tillegges noe spesifikt land, registreres de på globalt nivå: Omtrent to prosent – eller nesten fire hvis man regner med kondensstriper og cirusskyer – av de globale klimagassutslippene kommer fra flysektoren.

– Slik sett får flyreiser altfor stort fokus, andre ting betyr mer. Men på personnivå, for hver ­enkelt nordmann, vil flyreiser bety mye for hvor mye utslipp man bidrar til. Bare tre prosent av verdens befolkning har fløyet, sier Aamaas.

Elin Økstad, seksjonsleder i Klimaavdelingen i Miljø­direktoratet, fremhever også den globale skjevfordelingen av utslipp, og at det er viktig å redusere alle utslipp.

– IPCC sier til og med at vi antakelig må ha negative utslipp i slutten av dette århundre dersom vi ikke reduserer utslippene mye og raskt nok. Det må letes med lys og lykte etter utslippskutt for å klare togradersmålet, sier hun.

Å regne på CO2

Å regne ut samlede CO2-ekvivalente utslipp fra fly er ikke bare, bare.

– CO2 er for så vidt greit, det er verre å regne alt det andre om til CO2-ekvivalenter. Alt er sammenlignbart, men det er mange måter å gjøre det på, som kan ha konsekvenser for resultatet, sier Aamaas.

For eksempel fenomenet kondensstriper, som er de hvite stripene du kan se etter fly på himmelen.

– De er kortvarige, typisk rundt fem timer, men er ekstremt oppvarmende når de er der. Til sammenligning har CO2 en mindre oppvarmingseffekt, men blir i atmosfæren i hundrevis av år.

Aamaas har brukt samme omregningsmodell for tilleggseffekter til CO2 som er brukt i Kyotoprotokollen.

– Da kan du gange CO2-utslippet med omtrent 1,8. Effekten blir nesten dobbelt så stor. Men tilleggseffekten er usikker, den kan være både større og mindre, sier han.

Kompliserende er det også at kondensstriper først og fremst blir dannet over åtte kilometer oppe i atmosfæren. Kortdistansefly kommer bare i en kort periode så høyt opp. For langdistansefly, derimot, er kondensstripene et større problem, men langdistansefly er til gjengjeld mer energieffektive; de bruker mindre drivstoff per kilometer. Det har Aamaas inkludert i beregningene.

Verdt å nevne er det også at han i beregningene for tog har tatt utgangspunkt i nordisk elektrisitet, som i stor grad kommer fra vannkraft.

– Nedover i Europa vil utslippene fra tog være større, men tog vil uansett komme mye bedre ut enn fly, sier Aamaas.

Det kan også nevnes at hvor fulle flyene er, har betydning, likeså hvor nye de er, da nye fly er mer energieffektive.


Utslippsfakta

• Transport står for 32 prosent av de samlede klimagassutslippene i Norge.

• Fra 1990 til 2013 økte utslippene fra transport med 30 prosent.

• Det er utslippene fra personbil og fly som øker mest. Begge deler er energiintensive transportformer som gir høye utslipp av CO2.

• Antallet flyreiser forventes å fortsette å øke betydelig fram mot 2040.

• Internasjonal skips- og luftfart er ikke omfattet av nasjonale utslippsforpliktelser, og er ikke regnet med i statistikken.

(Kilde: Milljostatus.no)


Fly, bil, tog

• Mellom Oslo og Bergen er det 300 km i luftlinje. Hvis du flyr den strekningen slipper du ut 85 kilo CO2-ekvivalenter én vei. For tilsvarende utslipp kunne du kjørt 670 km med bil, eller 3650 km med tog.

• Mellom Oslo og London er det 1150 km. For de 240 kiloene CO2-ekvivalentene du slipper ut på den fly­turen, kunne du kjørt 1900 kilometer med bil, eller 10350 km med tog.

• Mellom Oslo og New York er det 5900 km, med den flyturen bidrar du til 750 kg CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer 9090 km med bil og 49300 km med tog.

• Strekningen Oslo-Bangkok er på 8670 km. Utslipp av CO2-ekvivalenter fra den strekningen er 1100. Tilsvarende utslipp gir 13300 km med bil, eller 72300 km med tog.

(Kilde: Borgar Aamaas, 
forsker ved CICERO)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no