ANNONSE

REISE

Musikkens mekka

Tekst og foto: Emil L. Mohr


Publisert: 09.01.2016

SØRLIGE TONER: South Congress Avenue §'SoCo» blant kjennerne er ett av stedene å høre og bli hørt i Austin.


Austin teller opp til et nytt SXSW. Men også ellers i året har byen en egen rytme.

«Don't mess with Texas,» heter det i det semioffisielle statsmottoet.

Du kødder iallfall ikke med hovedstadens kred som musikk-­knutepunkt. Når tusenvis av artister, bransjetyper og fans samles til South by Southwest-konferansen (SXSW) i midten av mars, har Austin skrytet sitt i behold som selvutnevnt «Live Music Capital of the World».

– Alle veier leder til Austin. Alle band, store eller små, kommer hit, erklærer Raoul ­Hernandez, musikkredaktøren i The Chronicle som har fulgt det lokale rockemiljøet siden det tok av på 70-tallet.

Han forklarer statusen med størrelsen. Selv om byen er USAs ellevte mest folkerike, er sentrum kompakt.

– Alle drar til de samme stedene, sånn at du har følelsen av samhold. Fra den ene ytterpunkt-klubben til den andre tar det 20 minutter. Sånn er det ikke på Manhattan eller for den saks skyld i New Orleans.

Norsk åpning

SXSW er også blitt et viktig ­fesjå opplevd med norske øyne og ører. Blant de fremadstormende størrelsene som opptrer under 2015-utgaven, finner vi Hanne Kolstø, Marit Larsen, Haust og Farao.

– Det er en musikkbransje­møteplass som er nærmest global, en som hele verden vil spille på eller reise til, attesterer Øya-sjefen Claes Olsen.

Selv har han vært fast inventar siden årtusenskiftet som ledd i festivalforberedelsene, og kjenner snart Colorado-elvas bredd like godt som Indre Oslo Øst.

– Som reisemål og musikkby lever Austin året gjennom, med en puls som er helt unik, ­presiserer han.

– Det er et sånt sted som alle som er glad i musikk, burde ­besøke en eller annen gang.

Store sønner

Du skal ikke bevege deg mange meterne rundt i gatenettet før du skjønner melodien:

Ved storstua Austin Music Hall har countrylegenden Willie ­Nelson sin egen bulevard.

Ved West Lynn Street avduket kultlåtskriveren Daniel Johnston nylig sitt eget veggmaleri, i tillegg til det han allerede var kjent for ved Guadalupe Street.

Og ved Lady Bird Lake, det kunstige vannreservoaret, holder statuen av gitarguden Stevie Ray Vaughn stadig oppsikt med nye generasjoner utøvere og lyttere.

Konsertmessig er det den amerikanske indiescenen som står sterkest til hverdags, og særlig langs sentralåren Sixth Street. På sjapper som Hotel Vegas og Holy Mountain kan du få med deg fire-fem band i løpet av en hvilken som helst kveld: eksempelvis The Memphis Strange, som John Wesley Williams er manager for.

Den karen er riktignok vel så opptatt av å reklamere for et par mer inngrodde etablissementer.

– The Broken Spoke er den beste dansebula på kloden. Når du går inn der, går du rett inn i 80 års Texas-musikkhistorie, påpeker Williams, og hevder videre at en helaften ikke er komplett uten en Lone Star-øl.

Det er bare én klubb som kan måle seg, ifølge samme mann. Det ligger nederst på nord-sør-aksen Congress Avenue, der vintage-shopping og et pizzastykke på Home Slice inngår i totalopplevelsen.

– The Continental er så full av musikkarv at du kan risikere å se gjenferdet etter Stevie Ray der. Tro meg, jeg har sett ham!

Sprø og kul

Sikkert er det at den usedvanlig vennligsinnede og imøtekommende befolkningen gjør hva den kan for å «Keep Austin Weird» og «Keep Austin Cool», for å bringe inn et par slagord til. Noe så sjeldent som to søkk­lastede plateforretninger i Waterloo og End of an Ear hjelper. Skjønt, som singer-songwriteren Elaine Greer uttaler etter en sen gig:

– Enda mange band kommer herfra, er det ikke så mange som kommer seg herfra.

Dessuten hører det med at SXSW har sine utfordringer. I fjor ble to mennesker drept og et 20-tall skadd da en bil braste inn i publikums­mengden. ­Samtidig frykter enkelte at arrangementet er i ferd med å vokse over alle cowboy­støvleskaft, at noe av ­sjelen etter hvert vil fordunste.

– Næringslivet har kanskje tatt litt over, kommenterer Festival-Olsen.

– Det er veldig mye penger involvert, noe som fort kan skremme bort innovatørene. ­Faren er at det blir mindre fokus på ­musikken.

Rocka elefant

Redaktør-Hernandez er dog ­optimist.

– Utbyttet blir størst hvis du betrakter SXSW som en elefant. Du kan kun berøre deler av ­dyret – du rekker ikke over hele, sier han poetisk, før han prøver seg på en bruksanvisning for ­debutanter.

– Det handler om små artister som blir store, om store som ­spiller på små scener, og om dem du aldri hører fra igjen etter kjempekonserten du tilfeldigvis snublet innom. Du var der – og de spilte fletta av deg.

Austin

• Hovedstad i staten Texas siden 1839

• USAs 11. største by, med snaut 900.000 innbyggere (2013)

• Kjent for sitt rike kultur-, musikk-, restaurant- og studentliv

• Også en av landets tryggeste storbyer, ifølge FBIs krimstatistikk

• Musikkdelen av South by Southwest-konferansen arrangeres fra 17. til 
22. mars

• Mer informasjon: 
www.austintexas.gov
www.austintexas.org
www.austin360.com
www.austinchronicle.com


Reisefakta

• Fly: United Airlines tilbyr i skrivende stund tur/retur-billetter fra Oslo med mellomlanding i Newark for 5.510 kroner, opplyser Expedia. Lufthansa og KLMs alternativer er noe dyrere.

• Overnatting: Hotellprisene varierer kraftig avhengig av sesong. Legendariske og «hjemsøkte» The Driskill på Brazos Street frister med dobbeltrom til 229 dollar i vår. En natt på et av de mer tvilsomme motellene i byen kan bli din for en firedel av det.

• Transport: Bussrutenettet er godt utbygd og tar deg helt til flyplassen for skarve 1.75 dollar. Metrotrikken er desto mer eksklusiv og betjener kun de nordlige forstedene. De sprekeste drar bankkortet ved én av 40 bysykkel­stasjoner.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no