ANNONSE

Kunstens verden

Giovanni Battista Tiepolo

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 23.01.2016

Engelen kommer til Sara (1726–1728), freske i bispepalasset, Udine.


Den italienske maleren Giovanni Battista Tiepolo, også kjent som Giambattista Tiepolo, ble født 5. mars 1696 i Venezia, og han døde 27. mars 1770 i Madrid. Tiepolo var utvilsomt en av de aller fremste kunstnerne på 1700-tallet.

Tiepolo gikk i lære hos maleren Gregorio Lazzarini og mottok her viktige impulser fra Sebastiano Ricci og Giovanni Battista Piazzetta – i tillegg til å bli påvirket av Veroneses malerier. Tiepolos utgangspunkt var barokkens illusjonistiske teatermaleri, men omsatt i en lettere og livligere form.

Kjent for monumental­malerier

Tiepolo arbeidet allerede i 1717 som selvstendig kunstner i Venezia, hvor han fikk en rekke oppdrag med utsmykking av kirker og adelspalasser. Freskene i Udinepalasset (1727) er de første i hans lange rekke av monumentalmalerier.

Andre hovedverker er dekorasjonene i Villa Valmarana (1737) og enkeltbilder som den hellige Katarina (1746, Wien) og Maria og de hellige (1747, Venezia).

Hovedverk sammen 
med sønnene

Mellom 1750 og 1753 utførte Tiepolo sitt mesterverk, freskeutsmykningen av den fyrstebiskopelige residensen i Würzburg. Mest fremhevende er keisersalen og trappehusets tak, bl.a. med De fire årstider Her ble han ble assistert av sine sønner Giovanni Domenico og Lorenzo. Disse monumentale freskene, med sin lyse koloritt, gjorde Tiepolo viden kjent. Han fikk bestillinger fra hoffet i Spania, Frankrike, England og Russland.

Han valgte Spania og Madrid

Fra 1762 var Tiepolo virksom ved det spanske hoffet og utførte fresker i blant annet Palacio Real og i tronsalen på kongeslottet i Madrid (1763–64). Begge disse arbeidene ble utført med hjelp av sønnen Giovanni Domenico.

Tiepolo var også en spirituell tegner og raderer.

Neste gang: Andrea Pozzo

Barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen ­europeisk kunst, og regnes i hovedsak fra tidlig 1600-tall til 1750. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ­ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene: Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhugger­kunst. Navnet er av senere dato og ble opprinnelig benyttet nedsettende – det antas å ha sin opprinnelse i det franske ord baroque, fra portugisisk barroco, som betyr en uregelmessig formet perle. I dag betyr barokk på fransk «overfylt, svulstig».

Eksempler på barokke bygninger er blant annet deler av ­Peterskirken i Roma, Slottet i Versailles, St. Paul’s Cathedral i London og Invalidedomen i Paris. 

Symbolikken i malerier og skulpturer var vesentlig forenklet, slik at alle kunne få utbytte av kunsten, ikke bare de lærde. Skulpturene fra barokken var fulle av bevegelse og muskelstyrke. Et eksempel på dette er Fontana di Trevi i Roma. Maleriet i barokken var i likhet med skulpturen ofte preget av dramatikk og komposisjonell overflod, men også mer dempede og inn­advendte uttrykk finnes. 

Berømte kunstmalere fra Barokken:

Italia: Caravaggio, Canaletto, Francesco Guardi, Annibale ­Carracci, Guercino, Pietro da Cortona, Giovanni Battista ­Tiepolo, Andrea Pozzo og Guido Reni.

Nederland: Frans Hals, Rembrandt, Jacob van Ruisdael, 
Jan Steen, Willem Kalf og Johannes Vermeer. 

Flandern: Peter Paul Rubens og Anthonis van Dyck.

Frankrike: Nicolas Poussin og Claude Lorrain.

Spania: Diego Velázquez, Francisco Zurbarán, Bartolomé ­Estabán Murillo, Jusepe de Ribera og Francisco de Goya.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no