ANNONSE

HUS & HAGE

Fra naboskap til fiendskap

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 23.01.2016

BAGATELLER: Ofte kan små ting starte en stor nabokrangel – som irritasjon over utsikt til naboens rot. Bildet er en illustrasjon. (Foto: Bård Løken / NTB scanpix)


Enkelte viser stor kreativitet og utholdenhet i krig med sin nærmeste fiende: Naboen.

– Det som overrasket oss mest, var kanskje at stirring var såpass vanlig. Systematisk stirring på naboen er et svært effektivt våpen, og kan skape både ­ubehag og frykt hos den som blir utsatt for det, sier Ronny Berg, som sammen med Olav Brekke ­Mathisen har skrevet boka «Den jævla naboen».

Boka, som kom i høst, presenterer et knippe av Norges mest spektakulære nabokrangler. Her er mannen som fikk 13 av 15 ­naboer i et bolig­sameie i Holmen­kollen til å flytte på grunn av det naboene kalte ­psykisk terror, mannen som sørget for å få tagget ned sitt eget hus for at naboene skulle plages over utsikten, og mannen som satte hage­slangen rett i fjeset på ­naboen.

Stirrerne er også med: Blant annet illustrert ved en mann på Nesøya som fortalte at hvis han gikk ut i hagen, stilte nabo­ekteparet seg opp ved gjerdet for å stirre, uten å si et ord. Vi kan også lese om en kvinne som saksøkte forrige eier av leiligheten på grunn av en nabo som systematisk stirret og puttet små gaver og lapper i postkassene til ­naboene.

– Ideen til boka kom da vi ble sendt ut av VG for å dekke en nabo­konflikt på Nesøya. Der hadde en uenighet om tomtegrenser ført til at finansmann Arne Vigeland kappet naboens uthus i to. Vi ble nysgjerrige på hvordan noen kunne bli så sinte, sier han.

Hjelp fra konfliktråd

Selv om de færreste går fysisk til angrep på naboens eiendom, viser en undersøkelse gjort av DNB i 2013 at én av tre har kranglet med naboen. Noen av sakene ender i rettssystemet eller hos konfliktrådene.

– Hittil i år har vi hatt 672 nabo­konflikter inne til megling, sier informasjonssjef i ­Sekretariatet for konfliktrådene, Gro Jørgensen.

Hvem som helst kan melde inn en nabokonflikt til sitt nærmeste konfliktråd. Rådet tar da kontakt med naboen, og spør om vedkommende vil møte til megling.

– De fleste sier ja. For mange er det ganske slitsomt å være i ­konflikt med naboen, og de er derfor villige til å gjøre et nytt forsøk på å finne en løsning. Selv om første reaksjon på telefonen gjerne er at «vi kommer aldri til å bli enige», forteller hun.

Kranglene kan gjerne dreie seg om småting.

– Konflikten starter ofte med noe lite, og bygger seg opp. Det kan være irritasjon over barn som hopper på trampolinen til langt på kveld, snø som brøytes inn på naboens eiendom eller en hund som bjeffer når eieren er på jobb, sier hun.

I mange tilfeller hjelper det å snakke sammen med en ­upartisk megler til stede.

– Vi har mange solskinnshistorier. Som to naboer som feller et tre i fellesskap, før de deler veden og tar en kopp kaffe sammen, sier hun.

Krangler om småting

Også Ronny Berg mener det like gjerne kan være små ting som starter en stor konflikt.

– Spør du forsikringsselskapene vil de si at folk først og fremst krangler om trær, hekker, veirett og støy. Vår erfaring er at det kan være hva som helst som starter konflikten, det kan være noe så lite som at naboen parkerer sin bil litt for nær din, sier han.

Årsaken til at nabokonfliktene så fort blir betente, mener han ligger i naboskapets natur.

– Naboen er en av dem som vet mest om deg: Han vet hva slags musikk du liker, om du kjefter på ungene, om du trener, og om du får pizza levert på døra. Enten du vil eller ikke, er du nødt til å forholde deg til naboen. Samtidig er han en fremmed, sier han, og mener nabokontakten i Norge er blitt mindre de siste tiårene. Det bidrar til flere krangler.

– Terskelen for å starte en konflikt med en du kjenner, er mye høyere. Den aller vanligste måten å plage naboen på, er å slutte å hilse. Det kan virke uskyldig, men bringer deg raskt langt oppover eskaleringsskalaen, sier han.

Kriger med advokat

En trend i dagens nabokonflikter er at folk er raskere til å trekke inn en advokat for å få en løsning.

– Det kan virke som en ryddig måte å gjøre det på, men effekten er gjerne den motsatte: De fleste blir bare enda mer opprørt om de får en henvendelse fra naboens advokat, sier Berg.

Selv om det ender med rettssak og dom, er ikke konflikten løst.

– Selv om retten har bestemt at et tre skal hogges, lever det ­dårlige naboskapet videre, sier han, og nevner konflikten mellom Dagsrevyen-anker Jon ­Gelius og Sølvgutten-dirigent Fredrik ­Otterstad, som i mange år kranglet om delingen av deres felles hage på Røa i Oslo. ­Dommen falt i tingretten i sommer, og Gelius tapte, men nabokonflikten lever videre.

– Gelius har flyttet inngangsdøra si, sier Berg, som mener nordmenn er dårlige på konflikthåndtering.

– Vi skal være så ordentlige og høflige, og unngår å ta opp ting underveis. Når vi til slutt sier fra, blir det fort veldig hardt, sier han. Hans tips i nabo­konflikter er å vende det andre ­kinnet til.

– Før du setter hardt mot hardt, bør du tenke etter om det er verdt det. Prøv heller å snu på det: Hva er bra med naboen?

Slik plager vi ­naboen

Ronny Berg og Olav Brekke Mathisen har laget en liste over måter nordmenn plager naboen på:

• Slutter å hilse: Å slutte å hilse kan virke harmløst, men bidrar ofte til eskalering av konflikten.

• Stirrer: Å stille seg opp i vinduet eller ved gjerdet for å stirre er et virkningsfullt våpen hvis målet er å skape frykt.

• Framsetter falske anklager: For å ramme naboen leveres anonyme tips om alt fra dyrplageri og barnemishandling til skattesnyteri.

• Fjerner trær: På debattforaer finner du råd om hvordan du enklest mulig kan få vekk naboens trær. Gift eller motorsag er noen av mulighetene.

• Planter hekk: Tujahekken er en effektiv metode for å stenge naboen ute og hindre både utsyn og innsyn.

• Skriver lapper: En lapp eller et brev på inngangsdøren eller frontruten på naboens bil kan kanskje virke som en effektiv metode å gi naboen en beskjed på, men budskapet blir ikke nødvendigvis like vennlig mottatt.

• Spyler med vann: Ja, det finnes faktisk eksempler på nordmenn som har spylt naboen med hageslangen.

• Truer med advokat: Stadig flere lar en advokat ta seg av nabokrangelen. Av naboen vil en formell henvendelse fra din advokat mest av alt oppleves som et «jeg skal gi deg krig».

• Etterlater hundebæsj: Å legge en bæsjepose i oppkjørselen sier sitt om hva du synes om naboen.

• Bråker: Musikk og festing er en hyppig årsak til naboklager.

• Dreper kjæledyr: Et raskt nettsøk gir urovekkende mange treff på «drepte naboens kjæledyr».

• Kjører til døren: Selv i såkalte bilfrie nabolag finner du noen som insisterer på å kjøre til døren.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no