ANNONSE

HUS & HAGE

Vindu mot fortiden

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan


Publisert: 23.01.2016

SVEITSERVINDUER: Tømmerbygning i Vågå, flyttet til Randsverk turiststasjon i 1903 da den også fikk helt nye vinduer i sveitserstil med store ruter og omramminger med ornamenter. FOTO: Marte Boro / Riksantikvaren


Det startet forsiktig med en glugge i taket. I dag kan vinduet dekke en hel veggflate.

Ta en titt på vinduene i huset ditt: Har de flere, små ruter? Består de av ytter- og innervinduer, eller er det flere lag glass satt sammen til ett? Er de sidehengslet eller topphenglset? Hva slags tremateriale er karmene laget av?

Vinduene er viktige for å kunne tidfeste byggeåret på huset ditt. André Korsaksel, antikvar og teknisk rådgiver hos Byantikvaren i Oslo kommune, er entusiastisk på gamle vinduers vegne.

Vind auge

Ordet vindu, eller vindauge på nynorsk, kommer av vind, som ifølge André Korsaksel i ­By­antikvaren betyr tak, og auge/øye, som betyr åpning. Opprinnelig var åpningen plassert i ­taket, som slapp ut røyken fra åra.

Glass ble først framstilt i Egypt for 5000 år siden. I middel­alderen fikk en del bygg, særlig kirker, i Norge glassvinduer, men glassproduksjon i større omfang her i landet skjedde først fra 1755 på Hurdal verk.

– Dette er et byggesett, med plugger og hengsler og hjørnejern, sier han og peker på et av vinduene sine, som er pluket fra hverandre, restaurert og satt sammen igjen.

Nye vinduer består derimot av ett samlet stykke, der to eller tre glass er satt sammen med et mellom­rom av luft, forseglet langs alle kanter. Da er det ikke bare å bytte ut enkeltdeler som er ødelagt – hele vinduet må skiftes ut.

Gode karmer og rammer

Huset Korsaksel selv bor i, ble bygget i 1936. Til hans for­ferd­else var to av de originale vinduene byttet ut med husmor­vinduer på 1970-tallet. Da han flyttet inn, skiftet han dem til vinduer som ligner mer på de opprinnelige vinduene.

– Jeg hadde irritert meg hver eneste dag over de vinduene hvis jeg ikke hadde gjort det, sier han.

Foruten de to nevnte, og ett til, har samtlige vinduer i huset hans fått stå siden 1936.

Stilarter

I 1936 hadde funkisstilen inntatt Norge, noe Korsaksels hus bærer preg av. Funksjonalismen vektla det konstruktive, det funksjonelle. Alt overflødig skulle utelukkes, og form skulle følge funksjon. Vinduene på huset er tidstypiske.

– Vanligvis uten sprosser, nøkterne, litt kjedelige vil kanskje noen mene, sier Korsaksel.

Samtidig var vindusformatene da blitt friere, fra enkeltvinduer til større veggfelt i glass.

Med barokken ble de første vinduene med tresprosser brukt, noe som ble regnet som et stort framskritt fra bly­sprossene, som var vanlige tidligere. Til å begynne med var det vanlig med små ruter, men med den såkalte empire­stilen på starten av 1800-­tallet ble store ruter van­ligere. På denne tiden kunne glasset produseres bedre og ­billigere.

Jugend-nostalgi

Det såkalte krysspostvinduet – med fire rammer satt inn slik at det dannes et kryss i midten – ble svært vanlig i Oslos musteins­bebyggelse fra midten av 1800-­tallet. Det holder stand den dag i dag, om enn i nyere modeller. Etter hvert kom det stadig flere sprosseløse vinduer og store vindusfelt.

– Store ruter var dyre og vanske­lig å lage, men tekno­logien bedret seg over tid, og rutene ble større og billigere, forteller Marte Boro, seniorrådgiver ved Riksantikvaren.

Rundt 1900 ble jugendstilen moderne.

– Det er vel kanskje jugend­vinduet og nybarokkvinduet som skiller seg ut, fordi det var første gang at man ikke prøvde å få til stadig større ruter. Med jugend­vinduet tok man opp igjen smårutene. Det er vel en form for nostalgi, sier hun.

Etter krigen blir det vanske­ligere å plassere ulike vindus­typer i båser, forteller Korsaksel, men trekker fram det såkalte husmorvinduet fra 60-tallet, som vippes ut og kan snus rundt sin egen akse. Slik ble vindusvasken for husmødrene meget lettere.

Kan søke støtte

I jobben sin blir Korsaksel noen ganger tipset av naboer til hus der vinduene skiftes ut. Da sjekker han om reguleringsplanen er fulgt. Hvis det er snakk om en «vesentlig fasadeendring», tas ­saken videre til Plan- og bygnings­etaten.

Han minner om at det er mulig å søke om støtte fra kommunen til å restaurere gamle vinduer.

– Vindusrestaurering er ­ypperlig å søke tilskudd til. De som bevarer originale bygnings­deler, prioriteres, forteller han, og ­håper flere vil bevare de gamle vinduene sine.

– Et hundre år gammelt vindu holder, med normalt vedlikehold, i hundre år til, sier han.

Istand­setting av gamle ­vinduer

• Ta forsiktig ut gammelt glass

• Fjern kitt og løs maling

• Ta av, rens og rustbeskytt beslag og hjørnejern

• Erstatt råteskadd treverk

• Juster skjevheter slik at vinduet tetter godt og enkelt lar seg åpne og lukke

• Kitt inn glassene igjen med linoljekitt

• Mal med linoljemaling på utsiden, alkydforsterket linolje eller alkydoljemaling på innsiden

• Monter tetningslister på inner- og eventuelt yttervindu

• Oppgrader eller produser isolerende innervinduer

For en mer detaljert beskrivelse se Riksantikvarens informasjons­ark 3.8.1 Vedlikehold av vinduer www.ra.no

Kondens

Mange gamle vinduer har problemer med dugg og rim. Bortsett fra at kondens ødelegger utsikten, vil vannet renne ned på sprosser, rammer og karmer og forårsake fuktskader. Har du enkle vinduer, er ikke kondens og isroser til å unngå, men med innervinduer og god tetning er problemet løst. Vannet i luften kondenserer mot kalde flater, og varm luft inneholder mer vann enn kald luft. Det er derfor viktig at varm og fuktig inneluft ikke kommer ut i det kalde mellomrommet mellom glassene, hvor det i så fall vil kondensere på yttervinduet. Videre må man passe på at mellomrommet har noe lufting ut. Denne luftingen må ikke være for stor, da ødelegges isolasjonseffekten. 

(Kilde: Byantikvaren)


Loven sier

• Alle tiltak på vinduer skal utføres på en slik måte at det har gode visuelle kvaliteter i seg selv og i forhold til funksjonen, omgivelser og plassering. (§ 29-2. Visuelle kvaliteter)

• Ved endring av eksisterende byggverk, oppussing og ­rehabilitering skal kommunen se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no