ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

DEBATT


Mobil til barna – en smart idé?

Tekst: Kim Allingham 


Publisert: 05.02.2016

Gjennomsnittalderen for barns første mobil er nå nede i 8 år. Nettbrettet kommer langt tidligere. Hvilke konsekvenser kan det få? Barnevakten.no anbefaler at barnas mobil bør være avskrudd i skoletiden og gjerne ved leggetid. «Lær barna en føre-var holdning til mobilbruken med tanke på strålingsfaren.»


Med seks milliarder mobilbrukere er Steve Jobs drøm om at teknologien skulle smelte sammen med brukeren blitt en realitet. Barn er den nye målgruppen. Men er utviklingen bare positiv?

Mediene har i det siste fokusert på noen av de mindre heldige sidene av det nye, digitale samfunnet vi lever i. I gjennomsnitt sjekker vi nå mobilen 150 ganger daglig. Nylig leste vi om mannen som falt utfor en fjellklippe fordi han var opptatt med telefonen, og VG meldte at trådløs teknologi er blitt en klimaversting som bruker like mye energi som verdens flytrafikk.

Men hva med «elektrotåka»?

Men «elektrotåka» fra det trådløse samfunnet blir uteglemt – til tross for at den kanskje er miljøverstingen. Vi tenker ikke over det, men mobiltelefoner og trådløst utstyr virker som svake mikrobølge­ovner eller radarer. For å sikre mot akutte varme­skader fra strålingen, foreslo ICNIRP (en privat stiftelse for strålevern) midler­tidige grenseverdier. Det var i 1998. Problemet er, ifølge en rekke ­forskere, at det skjer skader i cellene våre likevel – selv om de ikke blir målbart varme.

Statens strålevern: – Ingen fare

Statens strålevern, derimot, beroliger:

«Det er ingen som har klart å bevise at strålingen fra WiFi, basestasjoner og mobil­telefoner kan være kreftfrem­kallende», uttalte Lars Klæboe ved ­Statens Stråle­vern, til nettstedet Foreldre.no i mai i fjor.

«Effekten av å bli eksponert for verdier som er høyere enn grenseverdiene kan være oppvarming av kroppsvev. Denne strålingen er av samme type som den i mikrobølgeovner, og vil altså varme opp kroppen hvis verdiene blir høye nok. Men det trådløse utstyret vi alle har hjemme kommer ikke i nærheten av noen grenseverdier», hevder Klæboe.

En ekspertgruppe nedsatt av ­Nasjonalt Folkehelseinstitutt (FHI), hvor også ­Klæboe deltok, trakk samme konklusjon i 2012. Men samtidig påpekte den at en del studier har funnet biologiske virkninger uten oppvarming og at det derfor trengs mer forskning, særlig på barn og unge. Dessuten gjentok den stråle­vernforskriftens krav om at all stråling bør holdes «så lav som praktisk ­mulig».

Kritikerne: – Jo, faren blir undervurdert

På den annen side sendte 218 forskere fra 41 land nylig en appell til FN hvor de ba om en kraftig senkning av dagens stråle­grenser. De – og en rekke interesseorganisasjoner – advarer mot skader på alt biologisk liv. Vår tidligere statsminister og WHO-sjef Gro Harlem Brundtland uttalte seg også i fjor sommer. Hun fortalte om egne plager og advarte i intervju med Aftenposten:

– Det er ingen tvil om at strålingen er skadelig. Vær forsiktig!

Einar Flydal, pensjonert forsker og strategi­rådgiver i Telenor, mener at ny kunnskap tvinger oss til å endre gamle oppfatninger:

– Cellebiologene har de siste årene vist at vi snakker om en miljøgift som påvirker alle, i tillegg til at enkelte mennesker reagerer ekstra sterkt. Funnene er over­tydelige og fins på alle nivå en forsker kan ønske: enkelthistorier, solid stati­stikk, teoretiske forklaringer, laboratorieeksperimenter og store «meta-studier». Helsedepartementet og Strålevernet er underbemannet og mangler kompetanse på feltet og lytter til krefter som holder fast ved foreldet kunnskap. Resultatet blir en skadelig fortrengning og utdefinering, sier Flydal til Lokalavisen.

Å kjempe mot majoriteten

Flydal viser til mange liknende tilfeller i vitenskapshistorien:

– Vi har sett det i alt fra smittelære til klimaendringer, røntgenstråling og Thalido­mide-skandalen. En miks av prestisje, økonomiske interesser og politikk gjør at den gamle fageliten holder på gammel tenkning og legitimerer at bedre kunnskap motarbeides. Det var dette ­Ibsen kalte den «kompakte majoritet» i «En folkefiende», uttaler han.

– Men er egentlig forskningen så klar, da?

– Ja, ut fra rimelige kriterier er forsk­ningen klar så det holder: Både alene og sammen med andre miljøgifter gir menneskeskapt mikrobølgestråling alarm– og skadereaksjoner på cellenivå. Mange eksperi­menter viser dette. Man finner feilsignalering i nerve­tråder og det skapes oksidasjonsskader. Når dette vedvarer, kan mange av de lidelsene vi oppfatter som «uforklarte», f.eks. hodepiner, ME, MS og mange kreftformer, oppstå. Forskere har påvist skadene – men uten å forstå virkemåten – i mer enn 50 år. Nå ser man at disse lidelsene er i sterk vekst.

– En del kritikere sier at strålingen er svak. Er ikke den naturlige kosmiske strålingen sterkere?

– Mikrobølgene fra kosmos er ufattelig mye svakere. Og selv om strålingen fra mikrobølge­sendere ikke skaper varme, er nivå­ene nå flere milliarder ganger sterkere enn for noen tiår tilbake. Den pulserte strålingen fra våre mikrobølgesendere virker dessuten mye sterkere på celler. Dette er vi ikke skapt for å tåle.

Tvilen til gode

Foreningen fra el-overfølsomme (FELO) har jobbet med mennesker som opplever å bli akutt og følbart syke av elektromagnetisk stråling siden 1993. FELO-leder i Stavanger, Trond Martin Skjerpe, er enig med Flydal:

– Vi har et helt annet utgangspunkt enn strålemyndighetene. Vi tar forskingen som viser helse­effekter på alvor og lar tvilen komme barna og folkehelsen til gode. Strålemyndighetene tenker omvendt, og har bundet helsemyndighetene til en underlig forskningsforståelse: De legger vekten på de studiene som ikke viser resultater, og lar tvilen komme strålingen til gode – ikke helsen. Vi har grunnleggende ulike syn på hva som er viktigst og hvor langsiktig man skal tenke. Av den forskningen som ikke finner skadevirkninger, er det meste finansiert av telebransjen. Også dette legger myndighetene alt for lite vekt på, sier Skjerpe.

WiFi-forbud i franske barnehager

Enkelte land har begynt å ta sine forholdsregler. I Frankrike er det nå forbudt med trådløse nettverk i barnehager og man reduserer bruken i barneskoler og biblio­teker. Reklame rettet mot barn skal forbys. I Belgia er det påbudt å gi informasjon om at man bør bruke ørepropper. I Norge har man ingen planer om å innføre tiltak:

«Elektromagnetiske felt som oppstår ved bruk av WiFi er ikke farlige», uttaler overlege Jan Vilis Haanes i en artikkel på Universitetet i Tromsøs nettside.

Haanes var sammen med Lars Klæboe en del av gruppen som vurderte helserisikoen av elektro­magnetiske felt (EMF) i 2012.

«WiFi har ekstremt lave EMF-verdier. Vi utsettes vanligvis for mindre enn en tusendedel av den grenseverdien som er satt. Fordi nivåene er så lave, skjer ingen skadelig oppvarming av kroppen», utyper Haanes.

– Men grenseverdiene fra 1998 var ikke ment for dagens samfunn, svarer Einar Flydal. – ICNIRP understreker at de bare gjelder for å beskytte mot akutt oppvarming, og at lokale myndig­heter og bedrifter selv må ta ansvar for langsiktige virkninger!

Hvem er ICNIRP?

Einar Flydal besøkte nylig ICNIRPs hovedkontor.

– Jeg hadde forsøkt å få til et intervju med stiftelsen, men det var ikke mulig, så jeg dro dit. Jeg fant et bortgjemt kontor i et kontorfellesskap på et industriområde. Der var knapt skilt på døren. En sekretær sitter alene og samordner et lite nettverk av forskere som i lang tid har forsvart fortidens tenkning på feltet.

– Det høres jo rart ut?

– Ja, det er rart. Men slik er det, og denne organisasjonen bestemmer hva våre helsemyndigheter skal mene og hva våre barn skal utsettes for. Jeg tror ikke politikere eller leger er klar over hvor skrøpelig dette byggverket er. Vi antar at sentrale myndigheter vet hva de driver med og at vi kan stole på dem. Det bør vi dessverre ikke.

Reduser eksponeringen

Hva bør samfunnet gjøre hvis man antar at strålingen faktisk er skadelig?

– Som et minimum bør myndig­hetene organisere en samordning av mobilsenderne slik at vi slipper å ha flere paral­lelle leverandører av samme ­tjeneste. Så bør sendestyrken fra basestasjonene ned, og WiFi bør forbys i barneskoler og barnehager, og ellers deaktiveres når det ikke er i bruk. Per i dag stråler senderne konstant enten der er trafikk eller ikke, svarer Trond Martin Skjerpe fra FELO.

– Enkelte hevder at flere mobilsendere kan gi mindre stråling?

– Det er en teori som ikke stemmer med virkeligheten. Den passive strålingen øker hele tiden, og på stadig flere frekvenser. Når for eksempel 4G+ markedsføres med at det gir sterkere gjennomtrengning av bygninger så betyr det også at strålingen trenger dypere inn i kroppen. Slike ting tenkes det påfallende lite på, sier Skjerpe.

FELO har hatt stand 20 ganger utenfor bystyret i Stavanger de siste to årene for å informere lokalpolitikerne om problem­stillingen.

– Vi prøver å formidle til poli­tikerne at de må være føre-var når det gjelder barna våre. Barna er spesielt sårbare, rent biologisk. Og tatt i betraktning at strålingen kan forstyrre både forplantningsevne, atferd og DNA er dette svært viktig for oss alle.

– Hva svarer politikerne i ­Stavanger?

– De er hyggelige, og en del er lydhøre. Men de viser likevel oftest til sentrale myndig­heter og sier at de ikke kan gjøre noe. Vi mener derimot at lokal­politikerne har et selvstendig ansvar for å handle og et stort mulighetsrom. Vi foreslår ikke dramatiske skritt: En enkel løsning er å kable internett på ­skolene. Også nettbrett kan faktisk kables. Da kan ungene sitte på internett hele dagen om de vil – uten stråling! Kabling er dess­uten både raskere og sikrere.

– Hva kan den enkelte gjøre for å redusere eksponeringen?

– I sitt eget hjem kan man gjøre mye. Man kan i det minste sette trådløst utsyr i flymodus når det ikke er i bruk – og i alle fall når barna leker med dem. Man kan også deaktivere datatrafikk og bruke handsfree til mobilen, bruke kabel til ruteren, og gjenåpne fasttelefonen. Da er mye gjort.

– Smart teknologi er en berikelse for samfunnet, men den trådløse delen bør vi være mye smartere med, avslutter Skjerpe.

Trådløs ­kommunikasjon avgir ­såkalt ikke-­ioniserende stråling

•WHO klassifisert ikke-ioniserende stråling som mulig kreftfremkallende i 2011 pga økt kreftrisiko i hjerne, øre og spyttkjertler.

•Norge forholder seg til ICNIRPS grenseverdier på 10.000.000 microW/m2.

•Andre forskergrupper mener grenseverdiene bør reduseres ned til 1microW/m2 i områder for varig opphold.

•Forsikringsbransjen dekker ikke lenger fremtidige skader som kan knyttes til trådløs stråling. 


El-allergi / Elfølsomhet (EHS)

•EHS karakteriseres av symptomer og sykdom som oppstår i forbindelse med elektromagnetisk stråling.

•3 -10% av befolkningen oppgir å ha blitt følsomme i varierende grad. Antallet er økende.

•I ekstreme tilfeller kan ­el-følsomme ikke fungere 
i dagens samfunn.

•Typiske symptomer er blant annet hodepine, ledd­smerter, blodsukker- og hjerterytmeforstyrrelser, søvnvansker, ­utmattelse, svie i huden, øresus, stressfølsomhet og depresjon.

•Det finnes per i dag ikke anerkjente diagnose­metoder for elfølsomhet. Nyere forskning i Europa har avdekket diagnostiske metoder som er under utprøving.


Kilder:

foreldre.no

einarflydal.com

felo.no

emfscientist.org

ehtrust.org

nrpa.no

icnirp.org


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no