ANNONSE

Du store verden

Peterhof

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox


Publisert: 05.02.2016

Peterhof (tysk for «Peters hoff») er et palassanlegg med tilhørende parker som ligger ved sør­bredden av Finskebukta, rundt 25 km vest for St. Petersburg. Det opp­rinnelige palasset ble bygget etter ordre fra Peter den store, og anlegget ble senere utvidet av hans etterkommere.

Peterhof, som også blir kalt «Det russiske Versailles», er et av Russlands verdensarvsteder. Palasset, med sine hager, parkslott og fontener, er i dag et av de viktigste turistmålene i Russland.

Peter den store nevner første gang stedet hvor Peterhof nå ligger i sin dagbok i 1705, kort tid etter grunnleggingen av sin nye hovedstad St. Petersburg, som et godt sted å bygge et landgangssted på vei til og fra øyfestningen Kronstadt. Etter seieren over svenskene i slaget ved Poltava i 1709 besluttet tsaren å oppføre en tidsmessig residens, som skulle bli et landemerke i den nye stormakten Russland. Etter et feilslått prosjekt ved Strelna noe lenger øst, bestemte Peter seg for å bygge sin nye residens ved Peterhof.

Tsaren deltok selv

I 1714 begynte planarbeidet for det nye slottet, og byggingen startet med palasset Monplaisir («min fornøyelse»), basert på Peters egne skisser. I palassets hjørne mot sjøen laget Peter sitt maritime arbeidsrom, hvorfra han kunne se Kronstadtøya til venstre og St. Petersburg til høyre.

Senere utvidet han sine planer til å omfatte et større slottsanlegg, med palasser og hager lengre innover i landet, etter modell av Versailles. Peter selv, som under sin lange rundreise gjennom Europa hadde beskjeftiget seg med forskjellige håndverkskunster, ­deltok aktivt i arbeidet.

Sommerresidens

I august 1723 kunne Peterhof innvies. Byggearbeidene på det store, men likevel enkle slottet var på dette tidspunktet ennå ikke helt avsluttet. Foruten det egentlige palasset var også Den store kaskade og en stor del av Den nedre parken anlagt, og den 400 meter lange kanalen til Østersjøen var ferdig utgravd.

Monplaisir var fullført og arbeidet på lystslottet Marly, en minne-hyllest til Louis XIVs Château de Marly, var også stort sett ferdig. Etter innvielsen benyt­tet tsaren palasset, som var dekorert i barokkstil, som sin sommerresidens, mens han tilbrakte de øvrige årstidene hovedsakelig i Vinterpalasset med ­Eremitasjen (Lokalavisen nr. 1, 2015) i St. Petersburg.

Kvinnelig forskjønning

Etter Peter den stores død i 1725 sto palasset tomt noen år. Først i 1730 startet tsarina Anna opp arbeidene på slottet igjen. Slottet og parkanleggene ble i løpet av de etterfølgende år stadig utvidet og forskjønnet.

Senere fikk også Katarina den store utført endel videre utsmykninger. Den nedre parken ble under Katarina betraktelig utvidet, og nye fontener ble bygget.

Helt til langt inn på 1800-tallet bygget de russiske tsarene videre på denne residensen, som de fra tid til annen også bodde i. Palasset inneholdt nå alle sine prektige paraderom, som gullsalen, ­tronsalen og den mektige trappen.

Betydelige ødeleggelser

Under andre verdenskrig ble Peterhof utsatt for omfattende plyndring og øde­leggelse fra de tyske okkupasjonsstyrkene som beleiret eiendommen fra 1941 til 1944. I løpet av de få månedene fra krigs­utbruddet til de tyske styrkene dukket opp klarte de ansatte bare å berge unna en del av skattene i anleggets palasser og fontener. Det ble gjort et forsøk på å demontere og begrave fonteneskulpturene, men tre fjerdedeler av dem, inkludert alle de største, forble på plass. Peterhof ble i stor grad ødelagt av den tyske armé etter at beleiringen av Leningrad (som St. Petersburg da het) ble brutt. Mange av fontenene ble ødelagt, og palasset ble delvis sprengt og etterlatt i brann.

Langvarig restaurering

Umiddelbart etter krigens slutt ble det satt i gang opprydningsarbeider, og alle­rede sommeren 1945 ble deler av Den nedre parken igjen åpnet for besøkende. Restaureringsarbeidene på slottet varte i mange år.

Navnet ble i 1944 endret til «­Petrodvorets» (Peters palass) som følge av krigstidens anti-tyske propaganda, men det opprinnelige navnet ble gjen­innført av den russiske regjeringen i 1997.

I 2003 feiret St. Petersburg sitt 300-års jubileum. I den forbindelse ble mange av bygningene og statuene i ­Peterhof restaurert.

Parken rundt palasset

Hele hageanlegget preges av de originale vannspillene med over 150 fontener, som får vann via et underjordisk rørsystem, og som utelukkende fungerer gjennom bruk av naturlig fall.

Den øvre parken, som er dekorert med trimmede busker og trær, plener, store vannbassenger og forgylte statuer og vaser, fremstår som en typisk fransk barokkpark. Den nedre parken, som inneholder mange av parkbygningene, er også utsmykket med busker, trær og tallrike vannspill som dekorerer skrenten nedenfor palasset. Scenene som avbildes er innrettet mot Peter den store. Eksempel­vis symboliserer Samson­brønnen fra 1734 seieren over svenskene ved Poltava. Her fremstilles Peter som en bibelsk helt, som knekker løvens (det vil si Sveriges) kjeve og beseirer den.

Neste gang: Louvre


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no