ANNONSE

SAMFUNN

Betalt av folket

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan


Publisert: 05.02.2016

STUDIO: Peter Daatland fikk samlet inn nok penger til å finansiere et bitte lite lydstudio i radiokollektivet. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix


Med folkefinansiering kan du samle inn penger til alt fra dokumentarfilmer, medisinsk behandling og egne oppfinnelser. Podcastkollektivet Frekvens fikk nytt lydstudio.

Folkefinansiering, på engelsk crowdfunding, er kommet til Norge. Det går ut på at privatpersoner, eller andre på det åpne markedet, støtter deg med penger for å realisere et prosjekt eller et produkt. Amerikanske nettsteder, som Kickstarter og ­Indiegogo, er kjent for mange. I Norge finnes blant annet bidra.no, der folk kan be om penger til både ideelle og kommersielle formål. Det var der Peter Daatland publi­serte at podcast­kollektivet Frekvens, som han er en del av, trengte penger til å finansiere nytt lydstudio.

Kollektivet består av en gjeng engasjerte radiodokumentar-skapere fra Norge, Sverige og Danmark i alderen 19 til noenogtredve år. For et halvt år siden var de svært fornøyd med å ha flyttet inn i egne kontorlokaler på St. Hanshaugen i Oslo. Nå manglet de bare et mini-studio som kunne erstatte hjemmesnekrede bokser for å lage god radiolyd.

Treffe hjertet

Første skritt for Daatland var å konkretisere prosjektet.

– Vi trenger jo penger til alt, men jeg tenkte at folk bør se et konkret resultat. Det ble et lydstudio. Jeg utformet prosjektet så appellerende jeg kunne, og forsøkte vel å treffe hjertet lite grann, sier han.

På prosjektsiden er han avbildet med bedende øyne, pekende på et tomt rom der kollektivet gjerne skulle hatt litt innspillingsutstyr.

På bidra.no satte han målbeløpet til 5000 kroner. Hvis de klarte å samle inn beløpet på tre uker, ville de få beholde alle pengene. Hvis de kun klarte 4999, eller mindre, ville de ikke få noe – og pengene ville gå tilbake til giveren. Etter en ukes tid var prosjektet gått gjennom på bidra.no, der gründer og styreleder for nettsiden, Jan Olav Ryfetten, går gjennom hvert prosjektforslag sammen med et par andre personer. Daatland delte det hele på Facebook. Og ventet spent.

Utfordrer bankvesenet

Siden folkefinansierings-nett­siden bidra.no startet i september 2014 har omtrent 1400 prosjekter bedt om penger der, forteller Ryfetten. Han mener folkefinansiering er den største utfordringen for bankvesenet på 4000 år.

– Hvorfor skal du låne penger i banken hvis du kan låne av folket, spør han.

På bidra.no er prosjektene fordelt omtrent 50-50 av ideelle og kommersielle formål. Etter hvert skal det på nettsiden også være mulig å be om frivillig arbeidskraft til prosjekter. DNB, KLP og PwC er blant sponsorene.

Gründeren mener han bidrar til å demokratisere et givermarked.

– Bare de store innsamlings­organisasjonene har hatt tilgang til et så kraftig verktøy tidligere. Du, med 40 personer i håndballklubben, kan ha tilgang til det samme markedet som Røde Kors.

Kvalitetssikringsrutinene for innsamlingene er utviklet av PwC.

– Vi stopper cirka en tredel av prosjektene i døren. Enten fordi de er urealistiske eller fordi vi mistenker svindel, forteller ­Ryfetten.

Nytt med kommers

– Innsamling til gode formål har man hatt i evigheter, men innsamling til kommersielle produkter er nytt, sier førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, Espen Andersen, som ser fordeler med folkefinansiering for gründere.

– Si at du vil starte et firma som produserer stekespader. Du designer en stekespade og legger den ut, får finansiering til å starte produksjon fra folk som vil ha stekespaden – ikke firmaet – og kan derfor beholde eier­skapet til både konseptet og firmaet. ­Tradisjonelle investorer vil ha en del av selskapet ditt, sier han.

Likevel tror han ikke folke­finansiering kan ta av i Norge på samme måte som det har gjort i USA.

– Det norske markedet er for lite. Og nordmenn er ikke vant til å vurdere en forretningsidé og investere i den. Hvis vi skal investere, gjør vi det i bolig eller fond.

Kjente navn

I kontorlokalene til radiokollektivet Frekvens henger nå et par lange, blå gardiner, kjøpt på Grønland for 50 kr meteren, sydd av Daatland selv. Veggene i et knøttlite rom er dekket av isolasjonselementer fra Hongkong, kjøpt over nettet. Og en mikrofon, med tilhørende stativ. Lydstudio er på plass, alt sammen til 5000 kroner.

De lyktes altså med innsamlingen.

– Det var en skikkelig boost med det samme jeg hadde ­publisert på Facebook. Etter en uke hadde vi samlet inn halvparten, forteller Peter Daatland.

Han har kun en liten bismak i munnen.

– Da jeg sjekket hvem som hadde gitt, var det nesten bare kjente navn. Mor, kjæreste, svoger... Akkurat dét gjorde litt vondt, å finne ut at det faktisk var dem jeg hadde bedt om penger.

Folke­finansiering

• Fungerer slik at du publiserer informasjon om et produkt eller prosjekt på folkefinansierings-nettsider, og ber om at folk støtter det.

• Det finnes en rekke nett­sider internasjonalt for folkefinansiering. De tre største er gofundme.com, kickstarter.com og indiegogo.com. I Norge finnes newjelly.com, mumsmeansbusiness (entreprenørskap blant mødre), minaksjon.no, der du kan opprette innsamlingsaksjoner til støtte for gitte kristne ­organisasjoner, og 
bidra.no.

• Ofte får investoren/bidragsyteren en ytelse eller et produkt, f.eks. en t-skjorte eller klistremerke, til ­gjengjeld for beløpet man gir. Det kan også være selve produktet, slik at støtte i praksis er det samme som å forhåndskjøpe produktet.

• Folkefinansierings­nettsidene tar gjerne en viss prosentandel av ­finansieringen du får inn. F.eks. tar bidra.no tre prosent av finansieringen på de ideelle ­prosjektene og åtte prosent på de ­kommersielle.


Slik lykkes du

Ifølge Jan Olav Ryfetten, som står bak bidra.no er hoved­problemet til prosjektene at folk ikke er flinke til å skrive.

– 80 prosent av prosjektene trenger skrivehjelp, mener han.

I tillegg gjelder det å innse at å legge prosjektet ut på en folke­finansieringsplattform kun er en liten del av jobben.

– Like viktig er Facebook, Twitter og ikke minst lokalavisene, sier han.

Hans tre beste råd for deg som vil lykkes med et folke­finansieringsprosjekt er følgende:

• Jobb med prosjektet, tenk på hva du vil oppnå, og hvor stort beløp du trenger for å få det til.

• Bilder er gull, video er diamant.

• Følg opp giverne med tilbakemeldinger og rapporter.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no