ANNONSE

SPORT & FRITID

Få fyr på vinterbålet

Tekst og foto: Kjersti Blehr Lånkan


Publisert: 05.02.2016

BÅL: Å tenne bål på tur er en selvfølge, synes Christer Gundersen.


Å tenne bål på snø og våt mark er ikke vanskelig. Men det er noen klassiske tabber du må unngå.

Er du glad i å gå på tur, og synes båltenning er halve kosen? Tror du kanskje det er vanskelig å få tent bål på snøen?

– Dette bålet kan absolutt alle få fyr på, mener frilufts­entusiast Christer Gundersen, der han står mellom gran- og furutrær og snødekte skogsområder. Han har mange år med turer i skog og på fjell bak seg, også som tur­leder, og nå finner han fram noen vedkubber, ei lita øks, en kniv og noen tennbriketter. Alternativt kan du bruke bjørkenever (barken på bjørka) i stedet for briketter.

– Never brenner som bare det, sier han.

Båltabber

I 2015 ble det utgitt to bøker om bålet. Den ene er skrevet av ­Øivind Berg.

– Utfordringen vinterstid er at varmen får bålet til å synke i snøen, som gir dårligere oksygen­tilførsel slik at det ikke brenner ordentlig, sier han.

For å forhindre det, kan du lage et underlag for bålet.

– Hvis du legger noen greiner, kubber eller granbar, som en slags flåte eller seng under der du skal brenne bålet, vil det kunne brenne lenge før det synker, sier han.

Det såkalte Pagodebålet, som Gundersen er i ferd med å lage, er i seg selv et godt vinterbål.

– Fordi den nederste delen av bålkonstruksjonen tar fyr senest, holder det seg oppe lenger, sier Berg.

Gundersen starter med å ­hogge vedkubbene i mindre biter og rive av litt bjørkenever. Så finner han en egnet, flat plass, uten altfor mye snø, der han sparker det øverste snølaget til side. De små trebitene legges i en firkant, to og to mot hverandre, med omtrent tjue centimeters avstand. Tre-fire oppover i høyden. I midten plasserer han bjørkenever og tennbriketter, og setter fyrstikken inntil. Det tar ikke lang tid før flammene får tak og vokser.

– De to klassiske tabbene folk gjør når de tenner bål, er å fyre med for store kubber, eller bruke ved som ikke er tørr nok, sier han.

Berg tilføyer en tabbe til.

– Mange finner altfor lite ved. Når de har fått fyr, har de ikke nok ved å mate det med, så slukker bålet mens de er ute og ­samler mer.

Matlagingsbål

Hvis du vanligvis setter din lit til primus med gassbluss for mat­laging, vet du sikkert at den fungerer dårlig når gradestokken går nedenfor null, for da går gassen over i flytende tilstand. Pagodebålet er imidlertid godt egnet for matlaging. Det er også de bålene man lager ved hjelp av steiner eller steinheller. Med to- eller tresteinsbålet bruker du steiner eller flate heller for å lagre varmen og skjerme bålet mot vinden.

– De er fullt mulig å få til vinters­tid, selv om det ikke alltid er så lett å finne steiner. Du kan eventuelt bygge en vindskjerm av snøblokker for å få le for vinden, for noe av vitsen når man lager mat, er at varmen ikke forsvinner så fort, sier Berg.

Mange velger å sette seg i le for vinden bak en stein.

– Det kan være lurt, men du risikerer at det blir veldig røykfullt. Vinden blåser over steinen og danner en bakevje. Jeg velger gjerne å skape litt le bak noen trær heller enn en stein, sier Berg.

Anders Sten Nessem, leder for kommunikasjonsavdelingen i Den Norske Turistforening trekker også fram iglobålet, med vedkubber som en skjerm rundt i en sirkel, som et alternativ hvis det er mye vind.

– Det blir et veldig fint og lunt lite bål, sier han.

Større bål

Men det er også andre typer bål som du med fordel kan kjenne til hvis du vil greie deg ute en vinter­natt.

– Hvis jeg overnatter ute, velger jeg et bål som brenner lenge. Med et nyingbål eller v-bål kan jeg mate bålet ved nærmest å kaste veden bort på det. Et pyramidebål må derimot hele tiden holdes ved like med småved, sier Berg.

Nying, eller stokkebål, bygges opp av to store stokker med opptenningsved og brensel mellom stokkene. Legg to små tverrstokker over stokkene. Når det har tatt fyr, kan du legge på en tredje stokk over ilden, på tverrstokkene. Det såkalte viftebålet kan også fungere godt ved over­natting. Det bygges mot en kraftig stokk eller stamme. Start med å legge tynne kvister mot stammen og tenn opp. Når ilden har fått tak, legges mer ved på bålet i vifteform, omtrent som en halv pyramide.

Bålet til Gundersen er brent ned og han har dekket restene med snø. En fordel med vinterbålet, er at det er enkelt å slukke.

– En god regel er at om du kan legge hånden din oppå det, kan du gå fra det, sier Berg.

Brensel

Bjørk: For de fleste er bjørk den beste fyringsveden. Men det er sjelden man finner tørr bjørk på tur. Bjørkestammer som ligger på bakken, er sur og rå innenfor barklaget, men kvistene i toppen kan være tørre. Bjørkeneveren kan uansett være verdifull. Ferske bjørkeris brenner også.


Gran: Tørr gran brenner lett og gir raskt varme. De små tørre og grå kvistene nederst på grantrær er perfekt opptenningsved. Rå granved kan brenne med god undervarme. Vær oppmerksom på at bartrær gnistrer og spraker mer enn løvtrær, og er slik sett dårligere egnet til nattbålet, da det kan gi hull på soveposer.


Furu: Tørrfuru er god ved, kan brenne selv om det regner relativt tett. Der en furu har fått et sår etter et greinbrudd, vil såret bli mettet med harpiks eller kvae. Slik ved kalles tyri, og brenner særlig godt. Finnes i stubber og røtter av gamle furutrær, av og til også i tørre furutopper.


Dvergbjørk og fjellbjørk: Brenner godt, selv når den er frisk eller frossen. Kjærkomment på høy­fjellet, der det er vanskelig å finne tørr ved. Men du trenger mer kvist når du forer med råved enn med tørrved, for gjerne ilden med én og én kvist.


Andre slag: Tørr rogn er god til opptenning og matbål, tørr selje lukter godt og er særlig fin til matlaging. Ulempen er at den brenner fort og etterlater lite glør. Einer brenner intenst og raskt, men utvikler mye røyk. Tørr krekling er dessuten som krutt på bålet.


(Kilde: «Bålet» av Øivind Berg)


Bjørkenever

• Den ytterste delen av bjørke­barken kalles never, og den finnes både på friske og døde trær. Er du ivrig nok, kan du samle tørr never fra gamle trær om vinteren og fra unge trær om våren. Da er barken lett å flenge av stammene. Bjørke­never brenner svært bra, selv når den er våt, og kan fint erstatte tennbriketter.

• Se etter bjørketrær med rettvokst stamme. Skjær en ring rundt stammen med en skarp kniv, og en ny ring ca. 20 cm over. Så et loddrett kutt mellom ringene. Bruk kniveggen og lirk løs neveren, riv forsiktig. Hvis du legger neverflakene i press, forhindrer du at de krøller seg.

• Hos bjørk går vannet fra røttene til bladene i tynne rør i den brune innerbarken. Hvis du skjærer gjennom hele barklaget helt inn til veden, kutter du årene. Unngå dette, slik at treet fortsatt kan suge opp vann. ­Etter hvert får treet ny «hud» der du har flekket av barken.

(Kilde: «Bålet» av Øivind Berg)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no