ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Får psykosepasientene riktig behandling?

Tekst: Pål Larsen


Publisert: 05.03.2016

Erfaringskonsulent og helsefagarbeider Geir Jensen undersøker hvordan psykosepasienter opplever behandlingstilbudet ved Psykiatrisk divisjon, Helse Stavanger.

Tidlig oppdagelse og systematisk behandling øker mulighetene for å bli frisk av en psykoselidelse. Synet på mulighetene for bedring har tidligere vært preget av pessimisme, men dette understøttes ikke av forskningslitteraturen. Tvert imot, det er mange som opplever bedring og kommer ut i ordinært arbeid hvis de hjelpes med riktig behandling, oppfølging og støtte.

Nye nasjonale retningslinjer ved behandling for pasienter med psykose ble introdusert av Helse­direktoratet i 2014. Dette for å sikre pasienten bedre utredning, behandling og oppfølging. Formålet med retningslinjen er å bedre kvaliteten på tilbudet til pasienter/brukere og deres pårørende. Den legger ikke bare vekt på symptombehandling, men gir en bred omtale av tiltak som både gjelder psykologiske og sosiale forhold, fysisk helse og betydningen av utdanning og arbeid. Fokus på ressurser, bedringsprosesser og individuelt tilpassede tjenester skal bidra til mestring, økt livskvalitet og ­deltakelse i samfunnet.

Hva sier pasientene?

Geir Jensen jobber som erfaringskonsulent ved TIPS, ­psykiatrisk divisjon. Siden 2013 har han gjort en bruker-til-bruker under­søkelse som i utgangspunktet er beregnet på pasienter som er innlagt på avdeling med førstegangspsykose. Jensen intervjuer pasienter på post om hvordan de blir møtt i forhold til det de har krav på. Enkelt forklart blir de spurt 20 ja/nei spørsmål som kartlegger om pasientene har fått god informasjon om pårørendesamtaler, familiegruppe, medisinering etc. Så langt har Jensen gjort 120 intervjuer og har funnet en trend hvor det skåres høyt på spørsmål om empati. «Generelt føler pasientene at de blir tatt på alvor og møtt med respekt. Når det gjelder forbedrings­potensial, mangler det litt på informasjon, kriseplan og individuell plan», sier Jensen. Det har aldri blitt gjort slike kvalitetsundersøkelser før, og prosjektet har som mål å undersøke om pasientene får den behandlingen som anbefales i de nasjonale retningslinjer for behandling av psykose.

Av egen erfaring

Jensen har selv vært psykotisk og opplever stort sett å bli positivt møtt da pasienter med denne problematikken syntes det er godt å snakke med noen som «har vært der selv». Kartleggingen tar i utgangspunktet 10 min, men det er ikke sjelden han blir sittende å snakke med pasienten utover dette.

Foruten kartlegging på post, har Jensen foredrag hvor han forteller om sin erfaring som rusmisbruker, og senere som pasient. Han tar oppdrag for helsevesenet, videregående skoler og de som måtte ha nytte av det.

Jensen var selv innlagt to ganger på § 3.3 (tvungent ­psykisk helsevern) med rusutløst psykose. På det meste lå han 6 ­dager og 18 timer i belte­seng. «Jeg opplevde det som et overgrep der og da, men ser i etter­tid at det var helt nødvendig fordi jeg var til fare for meg selv og andre. I verste fall hadde jeg endt opp som en drapsmann. Jeg er ekstremt glad i dag for at jeg ble behandlet med tvang». Han syntes avisene den siste tiden har fremstilt ett sort/ hvitt bilde ved bruken av tvang på psykiatrisk klinikk. «Det må gå an å ha to tanker i hodet ­samtidig. Noen må ivareta deg når du ikke klarer det selv. Hva ville en mor eller far gjort dersom barnet deres ville ta livet sitt, men ikke lot seg hjelpe? Det er nok utfordrende å trekke en slik parallell når det gjelder et system som utøver makt, men vi må huske på at det er omsorg som ligger til grunn også her».


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no