ANNONSE

UTDANNING & JOBB

Å lykkes uten utdanning

Tekst: Axel Sandberg


Publisert: 05.03.2016

SUKSESS-GRÜNDER: Harald Olavson sluttet på skolen etter ett år på videregående. 
Nå eier han en bedrift med nærmere 60 ansatte. Det har vært en spennende reise, 
sier han. FOTO: Axel Sandberg


At høyere utdanning gir deg flere valgmuligheter innen yrkeslivet, er det liten tvil om. Men noen klarer seg utmerket uten verken høyere eller videregående utdanning.

Man kan lett få inntrykk av at ­løpet er kjørt dersom man er skolelei og dropper ut av videre­gående. Men går vi gjennom topp-10-lister over ­Norges og verdens mest berømte, inn­flytelsesrike og suksessrike entrepre­nører og ­artister, ser man at mange av dem mangler utdanning.

– Det er så mye fokus på utdanning. Det er bra, men det er mange det ikke passer for. Til dem vil jeg si: Du trenger ikke utdanning for å lykkes. Tror du på deg selv, kan du komme så langt som helst, uttalte eiendoms­baronen Olav Thon til Dagens Næringsliv i forbindelse med sin 90-årsdag i 2013. Da ble hans formue anslått til 25 milliarder kroner. Han har kun grunnskole.

NHOs årlige kompetansebarometer viser at et flertall av bedrifter mener mange ansatte er overkvalifisert til jobbene de utfører, og at bedriftene først og fremst trenger flere håndverkere og folk med fagutdanning (korte utdanninger). Har vi blitt et samfunn som lovpriser utdanning for utdanningens egen skyld?

– Samfunnet trenger så klart personer med universitetsutdanning, men vi trenger også dem med fagbrev. I tillegg trenger vi risikovillige entreprenører, sier Are Turmo, kompetansedirektør i NHO.

Leder stor bedrift

Blant de sistnevnte er det få som passer bedre til beskrivelsen enn Harald Olavson (28). Firmaet han leder, Visum­service AS, har i dag nesten 60 ansatte og omsetter for flere titall millioner kroner i året. Olavson hoppet av videre­gående etter første år, og har aldri sett seg tilbake.

– Det har vært en spennende reise så langt. Når man ikke har mye utdannelse, tror jeg man er nødt til å prøve og feile i større grad, fremfor å analysere alt opp, ned og i mente. «Dette virker spennende, la oss prøve», blir mantraet. Og så går det ofte bra, faktisk, sier Olavson.

Først startet han transportselskap, og senere bygget han opp Visumservice fra grunnen av. Gjennom transportvirksom­heten oppdaget han nemlig hvordan ­bedrifter og privatpersoner som ikke bor i gangavstand til en ambassade, enklere kan ordne med visum.

Han har i liten grad savnet utdanning, og forstår godt de som ikke ser nytten ved å sitte på skole­benken år etter år og lære teori man «aldri får bruk for».

– Men skal du slutte på skolen, må du være et skikkelig arbeidsjern. Ellers blir det bare tull. Har man evnen til å følge med på nye nisjer, og har gode ideer og teft, så er det mye man kan få til uten utdanning. Evnen til å selge, for eksempel, tror jeg egentlig ikke man kan lære på skolen, mener Olavson.

30 prosent slutter

Hele 30 prosent fullfører ikke videre­gående skole innen normert tid (5 år). Selv om ytterst få har suksess på nivå med Olavson, viser forskning at de fleste skaffer seg jobber, og ofte tar opp igjen fag på et senere tidspunkt. Mange ville imidlertid trolig gjort det betraktelig lettere for seg selv ved å velge en kortere fagutdanning på videregående, noe utdanningssystemet i større grad burde oppfordre til, mener både NHO og fagfolk.

– Skolen blir mer og mer innrettet mot studiekompetanse, og akademisk utdannelse er blitt en slags forventning fra samfunn, foreldre og medelever. Ikke alle er motivert for dette, og det er en fare for at vi ender opp med for mange akademikere og for få fagarbeidere. Derfor er det viktig å vise hvilke muligheter en yrkesfaglig utdanning gir, mener Fafo-forsker Anna Hagen Tønder.

Yrkesfag gir muligheter

Selv om mye allerede gjøres for å bedre «ryktet» til yrkesfag, mener hun statusen til fagutdanningen trenger å økes videre, og at en slik utdanning må synlig­gjøres som fullgodt alternativ allerede på ungdomsskolenivå.

– Mange tror at man velger bort muligheten til å ta høyere utdanning ved å gå for yrkesfag. Sånn er det ikke. Man kan for eksempel ta fagbrev som tømrer eller elektriker og deretter bli ingeniør gjennom den såkalte y-veien. Selv om man ikke går videre, sitter man igjen med et yrke og en praktisk kompetanse som Norge trenger, sier Hagen Tønder.

– Et annet alternativ er det som kalles tekniske allmennfag (TAF) eller yrkes- og studiekompetanse (YSK). Her kan man få både fagbrev og studiekompetanse i løpet av fire år. Men dette er et krev­ende opplæringsløp som ikke passer for alle.

– Praktiske fag viktig

Harald Olavson i ­Visumservice er enig i at en kortere, mer praktisk orientert videregående skole kanskje ville gjort at han så nytten i å bli sittende på skole­benken.

– Jeg har vært interessert i alt som har med business å gjøre fra jeg var liten, langt mer enn å drive med pugging. På videre­gående følte jeg det var altfor mange fag jeg aldri kom til å få bruk for. Resul­tatet var at jeg kjedet meg. Ved å få praktiske innføringer innen ulike fagområder som faktisk interesserer meg, tror jeg det ville blitt langt lettere for meg å se verdien av å lære teori, sier han.

Kompetansebarometeret

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) produserer et årlig kompetansebarometer der flere tusen bedrifter blir spurt om hva slags kompetanse de savner. Det er ikke først og fremst lang akademisk utdanning det etterlyses mer av. Over halv­parten av bedriftene mener tvert imot at en bachelorgrad ikke er mer nyttig enn en mastergrad når det gjelder å utføre jobbene som tilbys. Men det som aller mest etterlyses, er håndverkere (med kort utdanning) og teknisk kompetanse.


Uten utdanning

Noen yrker og bransjer som ikke krever formell utdanning (men noen krever beståtte kurs):

– Servitør / bartender

– Butikkmedarbeider

– Sjåfør

– Musiker/kunstner

– Eiendomsmegler

– Selger

– Vekter

– Personlig trener

– Bonde

– Kokk

– Reiseleder

– Gründer

– Politiker


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no