ANNONSE

HUS & HAGE

Egg uten høne

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan


Publisert: 19.03.2016

FROKOSTEGG: Tamhøns gir store, mange og næringsrike egg. 


Må påskeegget komme fra ei høne, når det finnes så mange spennende alternativer?

«Egg» er i dagligtalen blitt syno­nymt med hønseegg. Andre fuglers egg nevnes ved navn: Andeegg, gåseegg, vaktelegg, kalkunegg. Fasanegg, strutseegg, måseegg, emuegg (!).

– Ferske fugleegg smaker nok ganske godt, uansett art, tror Terje Lislevand, zoolog og første­amanuensis ved Universitets­museet i Bergen.

Han minner om at det ikke bare er fugler som legger egg. Dinosaurene la i sin tid egg, og krypdyr, som slanger, kroko­diller og skilpadder legger også ­store og næringsrike egg med skall.

– Krypdyr er beslektet med ­fuglene, så det er absolutt ikke tilfeldig, forteller han.

Så hvorfor har hønseegget fått den dominerende posisjonen?

Gode eggleggere

– Mennesker har holdt høns som tamdyr siden mange tusen år før Kristus. Årsaken var nok at hønsene var lette å temme, flinke til å finne mat selv, og at de ga menneskene både kjøtt og egg, forteller Marlene Furnes Bagley, spesial­rådgiver i Animalia, som gir faglig støtte til blant annet norsk eggindustri for å fremme omsetningen av egg.

Høns legger cirka seks egg i uken. Før moderne produksjons­metoder sørget for jevn egglegging gjennom hele året, la de færre egg om vinteren.

– Rundt påsketider begynte de å verpe mer igjen. Derfor er egg så nær knyttet til påsken, forteller Marit Løvbrøtte, matrådgiver i Matprat.no.

Mens nordmenn i gjennomsnitt spiser cirka et halvt egg om dagen til vanlig, dobler vi det i påsken.

Strutseegg

Ikke mulig å fø seks personer med ett egg, sier du? Prøv strutse­egg. Den anerkjente fransk-­britiske kjøkkensjefen Michel Roux anbefaler å dempe strutseeggets fremtredende smak med smakstilsetninger som ­friske krydderurter eller ost.

Det harde strutseegg-skallet kan imidlertid bli en utfordring.

– Du må bruke hammer, forteller strutseoppdretter i Bergen, Birte Larsen.

Eggene som ikke ruges ut til strutseunger, selger hun som mat, for 100 kroner kiloen. ­Eggene kan veie inntil hele 1,8 kg. Larsen anbefaler å forsiktig lage et hull med kronestykke-størrelse i hver ende og tømme egget, slik man gjør når man skal male påskeegg.

– Det finnes mange fantastiske kreasjoner av skallet til strutseegg, sier hun, og forteller om smykkeskrin, smykker og en lysekrone laget av 19 strutseegg. Larsen tror at strutseegg er bedre egnet til pynt enn til mat. Selv har hun prøvd å koke strutseegget i en time. Da var det kun noen få centimeter som ble stivt.

– Og speilegget fikk lutefisk-konsistens, og var tre centimeter tykt, forteller hun.

Derimot anbefaler hun varmt strutseegg i kaker og rører – som pannekaker, vafler og eggerøre.

Vaktelegg

Vaktelegg ligger i den andre enden av størrelsesskalaen, og er å få kjøpt i noen butikker. De små, brunspraglete eggene veier 15-20 gram, og kan brukes som hønseegg, bare husk at de trenger kortere tilberedingstid. Et bløtkokt vaktelegg trenger mellom et og et halvt og to minutter koketid.

– Det er ganske nytt at noen holder vaktler for egg­produksjon, forteller Løvbrøtte.

Hvis du likevel sverger til hønse­egg, finnes det andre alterna­tiver enn de klassiske. Egg fra dverghøns er litt mindre enn de vanlige. Egg fra perlehøns er også litt mindre, og ideelle som forrett eller i en salat.

– Dverghøns er en rase som hører til under vanlige høns, mens perlehøns er en helt annen art, nærmest som en urfugl i ­utseende, forteller Bagley.

Ulovlig sanking

Terje Lislevand minner om at det er ulovlig å sanke egg fra ville fugler, med unntak av måkeegg i visse fuglekolonier, og egg fra noen få ande- og gåsearter. Han understreker også at et egg ikke er et egg.

– Form, farge og størrelse ­varierer veldig, både mellom og innenfor fuglearter, forteller han.

Lislevand kjenner ikke til at noen spiser egg fra andre dyr enn fugl, bortsett fra fiskeegg i kaviar, og ser umiddelbart noen praktiske problemer.

– Krypdyrene graver gjerne eggene ned i sanden, og de kan være mye vanskeligere å finne enn fugleegg. Hunnkrokodillen passer dessuten på eggene sine, og dette gjør det jo ikke lettere å få fatt i dem, sier han.

Eggfakta

Visste du at ... 

• Stamfaren til tamhønsene er fra tropiske regnskoger i Asia, og går under det vitenskapelige Gallus gallus, Red Junglefowl på engelsk, eller Bankivahane på norsk.

• En verpehøne slaktes etter ca. 70 uker. Eggproduksjonen har da begynt å avta, og hønene blir slaktet og solgt som høns.

• Hos de fugleartene der ungene klekkes godt utviklet, inne­holder eggene mer plomme og næring enn der fugleungene er lite ­utviklet når eggene klekkes.

• En utfordring for eggleggere er faren for at eggene tørker inn. Derfor har egg som legges på land, hardt skall med flere hinner på innsiden. Egg som legges i vann, har ikke det samme ­problemet, og har gjerne mykere skall.

Kilder: Terje Lislevand, Matprat.no


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no