ANNONSE

Kunstens verden

Rembrandt

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 19.03.2016

Rembrandt Harmenszoon van Rijn (født 15. juli 1606 – død 4. oktober 1669) var en nederlandsk maler, tegner og grafiker. Han betraktes som en av barokkens mest sentrale skikkelser, og den viktigste nederlandske maleren på 1600-tallet. Ved siden av at han er kjent for sine mange malerier, var han også en svært dyktig tegner og grafiker.

 

Etter å ha oppnådd suksess i ungdommen som portrettmaler, ble Rembrandts ­senere år preget av personlige tragedier og finansiell motgang. Likevel var hans kunsttrykk og malerier populære gjennom hele hans levetid, hans omdømme som kunstner forble høyt verdsatt og i tyve år underviste og preget han mange betydningsfulle nederlandske malere. Han hadde et stort verksted og mange elever, og fikk stor innflytelse på sin samtid så vel som de senere generasjoner.

 

Mange nærgående selvportretter

Rembrandts største kreative triumfer var hans portretter av hans samtidige, selvportretter og illustrasjoner av scener fra Bibelen. Totalt utførte Rembrandt omkring seks hundre malerier, tre hundre etsninger og to tusen tegninger.

En viktig del av hans produksjon var selvportrettene. Han laget nesten hundre selvportretter, hovedsakelig malerier, men også omkring tyve etsninger. Takket være disse arbeidene kan man få et ganske godt bilde av mannen Rembrandt. Ikke bare vet man hvordan han så ut opp gjennom årene, men takket være kontinuiteten i arbeidet hans med selvportrettene ser man også spor av følelseslivet hans, hvordan ulykke og sorg etterlot seg spor i ansiktet i form av rynker og dype, alvorlige ansiktstrekk.

 

Mange portrettoppdrag

I en alder av fjorten ble Rembrandt innskrevet som student på Universitetet i Leiden, men forlot studiet etter et halvt år for å bli maler. Først ble han lærling hos historiemaleren Jacob van Swanenburgh i Leiden. I 1624 studerte han malerkunst hos Pieter Lastman i Amsterdam. Etter bare et halvt års tid vendte han tilbake til Leiden og åpnet et arbeidsverksted.

I 1631 hadde Rembrandt et godt ry og han mottok mange portrettoppdrag fra Amsterdam. Derfor flyttet han til byen, og inn i huset til kunstforhandleren Hendrick van Uylenburgh. Dette førte til at Rembrandt giftet seg med Hendricks niese Saskia van Uylenburgh i 1634.

 

Fru Saskia

I 1639 flyttet Rembrandt og Saskia til et godt møblert hus i Jodenbreestraat i det jødiske strøket, og huset er nå museum. (Besøk Rembrandthuis i Amsterdam!) Selv om paret var velstående, delte de mange sorger. I perioden 1635–1641 fødte Saskia fire barn – tre av dem døde kort tid etter fødselen. Bare Titus, som ble født i 1641, overlevde helt til voksen alder. Saskia døde i 1642, sannsynligvis av tuberkulose, kort etter Titus’ fødsel.

 

Fru Hendrickje

Rembrandts andre kone var Hendrickje Stoffels, som først var hans hushjelp, og i 1654 fikk de datteren Cornelia.

Rembrandt levde over evne og kjøpte mange bilder, spesielt trykk, samt mer sjeldne arbeider, noe som sannsynligvis forårsaket hans konkurs i 1656. Alle hans eiendeler ble solgt på auksjon, og han var nødt til å selge huset sitt og flytte til en mer beskjeden bolig på Rozengracht. Her startet Hendrickje og Titus en kunstbutikk for å få endene til å møtes. Men ­Rembrandt fikk likevel gode inntekter dette året, da han mottok det viktige oppdraget å male et stort historiemaleri for den nylig opprettede byhallen.

Rembrandt levde lenger enn både Hendrickje, som døde i 1663, og Titus. Sønnens død i 1668 gikk i stor grad inn på ham og var med på å svekke helsen hans. Han døde selv året etter og ble begravet i Westerkerk i Amsterdam. Bare datteren Cornelia overlevde Rembrandt.

Kjente mesterverk

Rembrandt skaffet seg heder gjennom gruppeportrettet Doktor Tulps anatomiforelesning fra 1632. Han var den første til å fastslå at lyset og fargen kan bety like mye som selve motivet.

I 1642 utførte han sitt mest berømte verk, Nattevakten (egentlig Kaptein Banning Cocqs kompani, eller Skyttergildet). Man trodde lenge at det handlet om en nattlig scene på grunn av patinaen. Først i 1947 fikk maleriet en skikkelig rengjøring. Maleriet er enestående i sin lysende fargebehandling og ekstreme kjellerlys. Rembrandt fremstiller øyeblikket da kompaniet får marsjordre.

Fun fact: Rembrandts iver etter å male selvportretter kommer frem også i Nattevakten. Det runde ansiktet i øverste rekke midt på bildet, under en flosshatt, er Rembrandt selv.

Neste gang: Jacob van Ruisdael


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no