ANNONSE

KULTUR

Innholdsrike helligdager

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 19.03.2016

PALMESØNDAG: Da Jesus red inn i Jerusalem, ble han hyllet med palmegreiner. Det rekonstrueres i dag ­gjennom opptog med grønne greiner. Før reformasjonen var dette også vanlig i Norge. Her fra San Salvador. (Foto: Luis Galdamez / NTB scanpix)


Påske er mer enn krim, skiturer og overfylte påskeegg. De røde dagene i påsken har mange og lange tradisjoner knyttet til både kristendom og folketro.

 

 

– Det er dessverre mange i dag som ikke forbinder påsken med så mye annet enn at de reiser på fjellet, sier Egil Sjaastad. Han er dosent i teologi ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, og har skrevet boka «Oppstandelsen og livet. En vandring gjennom påsken».

Folkeminneforsker ved Universitetet i Oslo, Ørnulf Hodne, er enig.

– Det finnes veldig mange folkelige tradisjoner knyttet til påsken. Men få av dem holdes levende i dag, sier han.

Her er deres forklaring på bakgrunnen for de ulike helligdagene, og tradisjonene knyttet til dem.

 

Palmesøndag

Sjaastad: – Når Jesus red inn i Jerusalem, hyllet folk ham med palmegreiner, derav navnet palmesøndag. Denne dagen trer Jesus fram som oppfyllelse av profetien om den frelserkongen som var lovet. Palmesøndag regnes som innledningen på det som kalles den stille uke, markeringen av Jesu lidelse og død.

Hodne: – I Norge har vi jo ikke palmer, men tidligere pyntet folk gjerne stua med friske einer, som de la på gulvet slik folk la palmeblader foran Jesus. Andre tok inn seljekvister i god tid før påske, slik at de ble grønne og fine til palmesøndag. Disse skulle etterligne palmene, men var også et symbol på fruktbarhet. Noen steder velsignet man åkrene ved å sette seljekvister langs dem.

I mange land er det vanlig å bære grønne kvister i opptog på palmesøndag, eller å ha kvister med til kirken for å få dem velsignet. Før reformasjonen var dette vanlig også i Norge. Rester av tradisjonen lever i dag – mange pynter med gåsunger eller kvister med grønne skudd til påske, uansett om de er troende eller ikke.

Det knytter seg også værtegn til denne dagen: «Palmesøndag klår gir tidleg vår og godt år», heter det.

 

Skjærtorsdag

Sjaastad: – Skjærtorsdag kommer av ordet skjær i betydning «ren», slik vi blant annet har det i uttrykket «ren og skjær». Dagen handler om både legemlig og åndelig renselse, og viser til både fotvaskingen og innstiftelsen av nattverden. Jesus vasket disiplenes føtter for å vise at hans død er en offergjerning. Jesu siste måltid markerer begynnelsen på den kristne nattverdstradisjonen.

Hodne: – Skjærtorsdag var renselstorsdagen, og viste til nattverden og Jesus fotvasking. Fra gammelt av var også dåpshandlinger knyttet til skjærtorsdag, noe som i Norge førte til den litt merkelige skikken med å døpe nyfødte husdyr denne dagen. Dette var vanlig helt til langt inn på 1800-tallet.

Skjærtorsdag bar også med seg mye overtro, og denne kvelden trodde man at alle heksene var ute. Derfor gjaldt det å beskytte seg ved å sette stål eller kors over dører, senger, stallen og fjøset.

 

Langfredag

Sjaastad: – Dette er den mest dramatiske dagen i den kristne historien. Den er oppfyllelsen av planen om at Jesus skal lide og dø for våre synder. Jesus korsfestelse var i konkret forstand et justismord, i kristelig forstand får han straffen for alle våre synder. Navnet langfredag kommer av at dagen var lang og lidelsesfull for Jesus. Men på engelsk heter det Good Friday – det som hendte var godt for oss.

Hodne: – Langfredag var en kollektiv sørge­dag. Alt en foretok seg, skulle minne om Jesu lidelse. Dagen ble markert med stillhet, andakt, faste og forbud mot både arbeid og moro. Enkelte steder i Norge ble lidelsen markert på motsatt vis: Det gjaldt å arbeide for harde livet, med de tyngste og verste oppgavene man visste. Noen tok til og med småstein i skoene for å gjøre arbeidsdagen enda mer smertefull.

Langfredagspisking var en annen fæl skikk her til lands. Man brukte riset både på hverandre og husdyra. Alle skulle inkluderes i lidelsesfellesskapet.

 

Påskeaften

Sjaastad: – Påskeaften er fortsettelsen av det mørket som innledes med korsfestelsen. Jesus ble begravet fredag kveld, og lå i graven hele den påfølgende dagen. Bibelen sier lite om denne dagen.

Hodne: – I Sør-Norge var det vanlig å tenne bål på kvelden påskeaften for å prise solen og forberede Jesu oppstandelse. Noen steder i landet var det også vanlig å skyte påskehelgen inn. Man skjøt noen ladninger fra tunet for å markere at påskehelgen var i gang, men også for å skremme bort vetter.

 

1. påskedag

Sjaastad: – «Påskemorgen slukker sorgen» heter det i en kjent salme. Jesus hadde stått opp fra de døde og seiret over døden. Ved å reise Jesus opp fra de døde er Guds plan fullbrakt, menneskene har fått håp om liv utover døden og tilgivelse for sine synder.

Hodne: – 1. påskedag var den store høytidsdagen da alle dro til kirken, ofte grytidlig. Det var også vanlig å gå opp på et høydedrag for å se sola danse tidlig påskemorgen. Man sa at sola danset av glede over Jesu oppstandelse, men skikken med å hilse sola stammer sannsynligvis fra førkristen tid. Den dag i dag arrangeres det enkelte steder i landet turer eller gudstjenester på høydedrag påskemorgen.

Egget har vært et viktig symbol denne dagen. Det er et veldig gammelt symbol på liv og fruktbarhet, og har senere blitt tatt inn som symbol også på oppstandelsen. Egget ble gjerne servert til frokost påskemorgen, og man hadde aktiviteter som dekorering av egg eller konkurranser i eggtrilling.

 

2. påskedag

Sjaastad: – Det knytter seg ingen egne hendelser til 2. påskedag. Årsaken til at det er en helligdag er rett og slett at markeringen av Jesu oppstandelse er så viktig at den strekker seg utover 1. påskedag.

Hodne: – 2. påskedag har få tradisjoner, det var på mange måter dagen derpå, da de kirkelige festdagene var over. Det betydde at de verdslige feiringene kunne begynne: Det ble rapport om mye fyll og slåssing denne dagen.

Fram til 1770 var 3. påskedag også en helligdag. Den ble gjerne brukt til å avholde auksjoner.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no