ANNONSE

HUS & HAGE

Materialvalg som skåner miljøet

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 19.03.2016

VALGMULIGHETER: Hvordan velge et gulvbelegg som er mest mulig skånsomt for både deg og miljøet? Grønn Materialguide kan hjelpe deg nærmere svaret. (Foto: Dmitry Kalinovsky / Shutterstock)


Oppussing er sjelden bra for miljøet. En ny guide skal hjelpe deg å velge de mest miljøvennlige materialene.

Hva har lavest klimagassutslipp – kryssfiner eller gipsplater? Er det noen betenkeligheter ved å ­bruke gummibelegg på ­gulvet? Hva er viktige kriterier når man velge isolasjonsmateriale? Vet du ikke svarene, kan Grønn Material­guide hjelpe deg et ­stykke på vei.

– De siste fem årene har miljø­fokuset i byggebransjen endret seg dramatisk. For det første har interessen for miljøspørsmål økt. I tillegg har dokumentasjon om miljøkonsekvensene av ulike mate­rialer blitt mye lettere tilgjengelig, sier partner og miljø­rådgiver i Context AS, Rolf ­Hagen.

Sammen med Katharina Bramslev i Grønn Byggallianse har han laget veilederen Grønn ­Materialguide. Den skal gjøre det enklere å velge materialer som medfører minst mulig belastning på naturressurser og miljø.

Still spørsmål

Grønn Materialguide omfatter foreløpig seks produktgrupper: Bygningsplater, bæresystemer, gulv, utvendige kledninger, ­isolasjon og taktekking.

– Guiden framstiller miljødata i enkle, grafiske illustrasjoner der materialer vurderes etter fem ulike miljøkriterier, blant annet klimagassutslipp, kjemikalieinnhold og konsekvenser for inneklimaet, forteller Hagen. Slik kan du enkelt lete deg fram til for eksempel det mest miljøvennlige gulvmaterialet.

– Ofte er det store variasjoner innenfor hver enkelt produkt­type. Blant annet er noen gipsplater produsert med lave klimagassutslipp, andre med høyere. Det er det lurt å være oppmerksom på når man skal ut og handle, sier han.

Han anbefaler å stille spørsmål om miljø når man besøker byggevarekjedene.

– At privatpersoner viser interesse for miljø, påvirker markedet. Miljøkunnskapen i butikkene kan nok være varierende, men får du ikke svar, kan du henvende deg direkte til produsenten, ­tipser han.

Grønn Materialguide kan ­lastes ned gratis fra context.as/publications.

Dropp oppussingen

Seniorforsker ved SINTEF Byggforsk, Sverre Holøs, ­mener det beste man kan gjøre for å redusere miljøbelastningen ved material­bruk er å unngå gjentatte oppussingsprosjekter.

– Det første du bør spørre deg selv om, er hvorvidt oppussingen egentlig er nødvendig, sier han.

– Bestemmer du deg likevel for å pusse opp, bør du vurdere om det er mulig å gjøre det på en måte som ikke innebærer at mate­rialene byttes ut. Til slutt bør du spørre deg selv om løsningen du har valgt er varig – og da tenker jeg både varig i den forstand at kvaliteten er god nok til å vare i mange år, og at utseendet er av en slik art at du ikke raskt går lei, forklarer han.

Tenk innemiljø

Byggematerialer innebærer en miljøbelastning både når de ­produseres og når du kaster dem.

– Allerede når du skaffer ­materialene, bør du tenke over om det er mulig å gjenbruke eller gjenvinne dem når den tid kommer, sier han. I tillegg ­anbefaler han å undersøke hvilke miljø­utslipp selve produksjonen medfører.

– De fleste byggevarer kommer nå med en EPD (Environmental product declaration), en miljødeklarasjon som oppsummerer miljøbelastningen til et produkt gjennom hele livsløpet. Det kan nok bli for mye og for komplisert for folk flest å finne ut av. I stedet kan man se etter produkter med miljømerket ­Svanen eller ­Teknisk God­kjenning fra ­SINTEF Byggforsk, sier Holøs.

Han jobber særlig med innemiljø, og er opptatt av at oppussingen skjer uten at du utsettes for mye støv og kjemiske stoffer.

– Kjemiske bygge­produkter som lim, fugemasse og lakk er vanskelige å lage uten innholdsstoffer som har en miljø­konsekvens. Derfor er det ofte best å gjøre ting på «gamle­måten»: Skru, spikre og sage, sier han.

Tips til miljøvennlig oppussing

Naturvernforbundet har følgende tips til deg som vil pusse opp med minst mulig miljøbelastning:

• Kjøp miljømerkede produkter: Det finnes mange svanemerkede og NAAF-merkede (Norges Astma- og Allergiforbund) produkter til oppussing. Alt fra byggematerialer og møbler til sparkel og maling finnes i miljømerkede varianter.

• Bruk det du har: Prøv å unngå å bytte ut gammel, original innredning, vinduer og kledning.

• Gjør gode energivalg: Enova har informasjon om energismarte produkter og løsninger.

• Velg kvalitet og varige løsninger: Sats på holdbare produkter som lar seg reparere og pusse opp. Unngå dessuten interiør- og fargevalg du fort blir lei av – hvor lenge kan du leve med det blomstrete tapetet eller den turkise kjøkkeninnredningen?

• Unngå regnskogstømmer: På tross av at avskoging er et betydelig problem i tropiske skoger, får man fortsatt kjøpt produkter av regnskogtømmer. Tropisk tømmer selges i Norge blant annet som møbler, parkett, garasjeporter, ytterdører, kjøkkeninnredning, terrassegulv, trapper, kryssfiner og baderomsutstyr.

• Bruk miljøsertifiserte fagfolk: Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter oppfyller strenge krav til blant annet material- og kjemikaliebruk. På Miljofyrtarn.no får du oversikt over sertifiserte, byggmestre, malermestre, murermestre, rørleggere og elektrikere.

• Gi bort eller selg det du vil kvitte deg med: Møbler, kjøkkeninnredning og materialer kan ha verdi for andre.

• Sorter avfallet: Oppussing skaper også mye avfall. Sjekk hvordan avfallet skal behandles på ­Sortere.no.

(Kilde: Naturvernforbundet.no)


Hvorfor tenke miljøvennlig?

SINTEF Byggforsk ga for noen år siden ut heftet «Miljøriktig oppussing og ­modernisering av boliger». Der lister de opp følgende argumenter for hvorfor det er viktig å tenke miljø ved oppussing og modernisering:

• Bygging, drift, vedlikehold og riving av bygninger står for rundt 40 prosent av ­ressursbruken, utslippene og avfallsmengdene som sliter på vårt ytre miljø.

• Det er store mengder helse- og miljøskadelige stoffer i norske bygninger. I Norge fins det rundt 10.000 ulike stoffer i ca. 50.000 ulike byggprodukter. Disse ­stoffene kan gjøre ubotelig skade hvis de slippes ut i naturen.

• Innelufta er viktig. Vi puster inn 12– 15 kg luft i løpet av et døgn. Hvis lufta er av dårlig kvalitet, betyr det at vi puster inn betydelige mengder støv og ­forurensninger i gassform.

• Et forurenset inneklima kan fremme overfølsomhet og provosere fram allergiske eller allergilignende reaksjoner som astma, høysnue, elveblest og barneeksem.

• Inneklimaet kan også bidra til vanlige helseplager som ikke nødvendigvis er ­knyttet til overfølsomhet, for eksempel trøtthet, hodepine, konsentrasjons­vansker, hudplager og irritasjon i slimhinner i øyne og luftveier.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no