ANNONSE

HUS & HAGE

Grønt loppis

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen 

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / 
NTB scanpix


Publisert: 19.03.2016

PLANTER TIL FOLKET: Det regnet, men mange tok likevel turen til planteloppemarkedet i Bragernes ­Kolonihager.


Interessen for plante­loppemarkeder øker i takt med nordmenns ønske om å spise selvdyrket mat. Det går an å gjøre planteloppekupp over hele landet.

Nora Austad er ni år, men har allerede seks års erfaring med å selge tomatplantene bestemor Jorunn Austad sår og dyrker fram. Det gjør hun sammen med mamma Cathrine Austad – og naturligvis bestemor.

Denne dagen har de – og mange andre – tatt turen til Bragernes Kolonihager i Drammen. Hver vår er det planteloppemarked der, i regi av Drammen Hagelag og i samarbeid med kolonihagen.

– Det er veldig gøy å være med på loppemarked fordi det er så mange som vil kjøpe plantene våre. De minste koster 20 kroner, og de største 50 kroner. Mellomstørrelsen tar vi 30 kroner for, forteller Nora, som kan en hel masse om hvordan de ulike tomattypene skal stelles.

I år har bestemor Austad sådd 750 tomatplanter, 23 ulike sorter. Inntektene fra salget går til Drammen Hagelag.

– Tomatplantene er dyrket slik at de har fått et godt rotsystem. Det er en fordel for videre vekst at selve planten er kraftig. Disse plantene er ikke drevet hardt for å få størst mulig plante på kortest mulig tid, understreker Cathrine Austad.

Fra 10 til 50 kroner

Det regner og er småsurt, men de fleste av plantene er trygt plassert under to store partytelt. 12 selgere – som også fungerer som kunnskapsformidlere – tilbyr ­ulike typer planter, både spiselige og uspiselige varianter. ­Prisene ligger stort sett på mellom 10 og 50 kroner.

Salget er godt i gang en halv time før den egentlige åpningstiden.

Mette Eriksen har tatt turen til loppemarkedet sammen med sønnen Thorvind. Planen er å sikre seg noen tomatplanter og andre mat- og krydder­planter hun skal ha i kjøkkenhagen hjemme.

– Jeg synes det er mest fristende med det som kan spises. I ­tillegg til disse tomatplantene blir det nok noen krydder­urter, forteller Eriksen mens hun ­betaler til Nora Austad.

Tormod Krogrud er ute i samme ærend. De spiselige plantene han kjøper, skal i et stort frilands­bed så snart natte­temperaturen blir litt høyere.

– Det fine med planteloppemarkeder er at man finner andre sorter med bedre smak enn man får i butikkene. Det er veldig billig å kjøpe plantene på plante­loppemarked. Dessuten får jeg planter som er drevet fram lokalt. Da vet jeg at de tåler klimaet her, sier hageentusiasten.

Hakelilje og øglekala

Tre av selgerne har parsellhytte i kolonihagen. En av dem er Rolf Berling, som har dyrket fram cherrytomater i melkekartonger og yoghurtbeger.

– Jeg synes det er morsomt å dyrke litt, og selger mest for moro skyld. Disse tomatplantene heter «Gardener's Delight», og de får supergode frukter. En liten plante koster bare ti kroner. De er for øvrig plantet i god, egen­kompostert jord, forsikrer ­Berling.

De andre selgerne har gule vester. Det betyr at de er medlemmer av Drammen Hagelag, som er ett av om lag 350 lokallag i Det norske hageselskap. Hilde Jakobsen selger prydplanter hun ikke lenger trenger selv.

– Dette er hakeliljer, som er løkplanter i slekten Crinum. Fra mai til oktober får de åtte-ti blomster som lukter vanvittig godt. Og dette er en øglekala, en spesiell knollplante som blomstrer på en veldig uvanlig måte. Ellers har jeg noen iriser, lavendelklokker og georgineknoller, forteller hun til Anne Høeg, som kjøper flere av plantene ­Jakobsen selger.

I løpet av et par timer har ­mange av de kortreiste plantene fått nye eiere. Rigmor Tollefsen, leder i Drammen Hagelag, er godt fornøyd med salget.

– Hagelaget fikk inn 9269 kroner. Det var slett ikke verst på en sånn regnværsdag, smiler hun.

Fakta

• Plantebytte har en lang tradisjon. Dette var måten folk skaffet seg planter på før det kom blomster­forretninger og hagesenter.

• I dag arrangeres de fleste planteloppemarkedene i Norge av Det norske hage­selskaps hagelag. Det er 350 hagelag i Norge, og rundt 300 av dem av­holder planteloppemarked om våren. Noen hagelag har også planteloppis om høsten.

• Interessen for planteloppemarked har økt de siste årene, blant annet takket være nordmenns økte interesse for nyttevekster, selvdyrking og sunn mat.

• Planteloppemarkedene er en viktig inntektskilde for hagelagene. Deres medlemmer selger egne planter, eller planter medlemmene har dyrket fram i fellesskap. I tillegg viderebringer medlemmene kunnskap om plantene, samt spesifikke og ­generelle råd om plante- og hagestell.

• Dette trekkes fram som argumenter for å handle på planteloppemarked: ­Rimelige priser, andre ­typer planter, sterke planter, og at plantene er dyrket fram lokalt. Lop­pisene er dessuten sosiale begivenheter der folk med felles interesser møtes.

• På Hageselskapet.no finner du oversikt over plante­loppemarkeder i Norge de nærmeste ukene. 


Mange besøker loppisene

gamle dager ble planter spredt gjennom bytting. Denne ­tradisjonen videreføres gjennom planteloppemarkeder, forteller Tove Berg, direktør i Hageselskapet.

– Nå er det større interesse for planteloppemarkedene enn noen gang, og spiselige vekster er mest populært på disse loppe­markedene. Det tror jeg skyldes at folk er blitt mer opptatt av det de spiser, og flere vil dyrke tomat, agurk, salat, squash, krydderurter og andre nyttevekster til eget bruk. Det gir jo bedre smak når vekstene får vokse i sitt eget tempo istedenfor å bli dyrket fram i hui og hast. Vi ser for øvrig at mange flere menn enn før kommer for å handle på planteloppemarkedene, sier Berg.

I løpet av året arrangeres det flere hundre planteloppemarkeder over hele landet, de fleste om våren. Enkelte hagelag har i tillegg loppemarkeder på høsten. Da selges det blant annet frø, frukt og grønnsaker – samt planter som best deles etter blomstrings­perioden.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no