ANNONSE

HUS & HAGE

Tapeter er husets årringer

Tekst: Anna Bratt


Publisert: 19.03.2016

FINE RULLER: Hos tapetmakeriet «Handtryckta tapeter» er veggene dekket av hyller med tapetruller. 
Den eldste rullen er fra 1741 og den yngste fra 1980-taltet. Her er en riktig «70-tallist», fra et tiåret da klare, rene farger og stiliserte mønstre var populære. (Foto: Marcus Ericsson/TT)


Tapeter sier mye om hjemmets eiere. De kan også gi oss et vink om hvem som har bod i huset tidligere.

Folk som er over gjennomsnittet opptatt av bygningsvern, velger gjerne et håndtrykt tapet som stemmer med husets alder.

Det begynner kanskje med at et rom skal pusses opp. Man begynner å rive litt i det slitte ­tapetet. Under finnes det et annet ­tapet, og under det igjen enda ett. Det blir som et kikkhull tilbake gjennom tiden, gjennom husets historie.

– Tapeter er som husets år­ringer, man får vite noe om hvem som har bodd der. For eksempel om de er modige eller forsiktige, moderne eller tradisjonelle, sier Mats Qwarfordt, tapet­mester ved det svenske foretaket «­Handtryckta tapeter». Han er en av noen få ­entusiaster i hele Europa som arbeider med ­restaurering og nytrykk av ­historiske tapeter.

Ikke perfekt

Et håndtrykket tapet er mer enn et stykke historie som forteller hvem vi er. Det gjør også rommet mer levende og harmonisk.

– Det er en spesiell atmosfære i et rom med håndtrykte tapeter. De er ikke perfekte – det kan de ikke bli, ettersom man trykker én mønsterlengde av gangen, og én farge av gangen. Det blir alltid små «variasjonsfeil», som ikke stikker seg ut når tapetet kommer opp, men som likevel er godt for øyet, sier Mats Qwarfordt.

Med en helt perfekt, maskintrykt tapet synes alle småfeil tyde­lig – og buler veggen litt, eller blir det en glipe noe sted, så dras blikket dit. Dessuten er nesten alle moderne tapeter for blanke, synes Mats.

– En matt overflate «suger» til seg lys på en fin måte, noe som gjør at vi kan fargesette tapetet vakrere. Våre kunder sier ofte at de ikke kan tenke seg å gå tilbake til ferdigtrykte tapeter etter å ha bestilt fra oss, sier han.

Kundene er ofte museer og slott, men også eiere av eldre vånings­hus, villaer og leiligheter i hele Norden. Den som finner en liten tapetflik og vil gjen­skape originalen, kan for eksempel henvende seg til Mats Qwarfordt eller en av de få andre i bransjen. I Norge driver Christiania tapet­verksted med håndtrykking av ­tapeter. Da Eidsvollsbygningen nylig ble ­restaurert, brukte man den tyske tapermakeren Lutz Walter.

Nye farger

– Vi kan endre fargene dersom kunden vil det, for at de bedre skal passe inn i hvordan rommet ser ut i dag – ofte ble jo hvert mønster laget i flere fargekombinasjoner. Men vi endrer ingenting annet, tapetet trykkes på samme vis og på samme papir som originalen.

I tillegg til å restaurere og nytrykke samler Mats på gamle originaltapeter. En dag hang en plastpose på døren da han kom til jobb. Innholdet var veldig ­spesielt.

– Der lå en tapetbit som viste seg å være fra 1741 – det eldste tapetet vi kjenner til som er trykt i Sverige. I posen lå også en lapp med en hilsen fra to malere som restaurerte en leilighet i Gamla stan – men ingen ytterligere informasjon om adressen.

Hyllest til huset

Interessen for bygningsvern er stor, og det er ikke bare tapet­nerder som interesserer seg for historiske veggkledninger.

– Mange setter pris på det som er genuint håndverksmessig og gjøres fra grunnen. Man skal jo ikke bo i et museum, men på den annen side – dersom alt males i hvitt og caffe latte, hvor interessant blir det da? Da forteller ikke hjemmet noe, mener Mats ­Qwarfordt.

Veggen er rommets største overflate, og å kle den med et historisk tapet blir en hyllest og tiden da det ble bygd, synes Qwarfordt. Naturligvis blir det dyrere å velge håndtrykte tapeter enn å svippe innom en lavpriskjede og plukke med seg ruller til kroner 99 per stykk.

– Tapetet er ofte det siste man tenker på når man renoverer. Mange kjøper gjerne en sofa for 30.000 kroner, men kan ikke ­tenke seg å bruke 20.000 på hånd­laget tapet.

Tapetmoter gjennom tidene

1800-tall: Romantiske, kraftfulle, ville blomstermønstre. Panorama­tapeter. ­Imitasjoner av andre materialer, som marmor og draperte stoffer. Medaljong­tapetet var populær et stykke inn på 1900-tallet.

1900-tall: Jugendstilens ­grasiøse vekster i regel­messige mønstre.

1920-tall: Stiliserte ­blomster og vannlandskap, striper med regelmessige, enkle ­ornamenter. Tapetmoten ­følger det rådende idealet om lys og luft og det ­ryddige, rene, friske ­hjemmet.

1940-tall: Småblomstret og idyllisk, med bleke ­pasteller og grå nyanser. Mer farge­glede og geometriske ­mønstre mot slutten av tiåret.

1950-tall: Fargesterkt med abstrakte linjemønstre. Fondtapetet slår igjennom. ­Mønsteret var ofte tilpasset rommets funksjon – for eksempel matmotiv for ­kjøkkenet.

1960-tallet: Det holdbare vinyltapetet, som kan tørkes av med våt klut, gjør sitt inntog. Det imiterer gjerne andre materialer. Psyke­deliske mønstre i heftige farger blir populært som store blomster i oransje med kontraster i brunt eller gult.

1970-tallet: I løpet av tiåret går man tilbake til små ­mønstre igjen. Medaljongmønstre fra 1800-tallet ble vanlige. Klare, rene farger, iblant harde mønstre, ­stiliserte og litt naive.

1980-tallet: Det mønsterløse tapetet som kunne passe inn i alle slags rom blir ­populært, likeledes ­tapetborden, som ikke lenger måtte ligge rett under taket, men kunne ­brukes som «brystningslist» mellom to ulike tapeter. Strukturtapeter og lyse ­pastellfarger var populært.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no