ANNONSE

HUS & HAGE

Planlegg grønnsakshagen nå

Tekst: Karin Persson/TT


Publisert: 19.03.2016

GRØNN GLEDE: Å dyrke egne grønnsaker gir en helt spesiell form for tilfredsstillelse. FOTO: Shutterstock


Det er fort gjort å plante her, der og overalt uten å tenke på selve innhøstingen. Men skal du dyrke grønnsaker med tanke på matauk, bør du legge en god plan før sesongen starter.

Drømmer du om en overdådig grønnsakshage? Vil du slippe å kjøpe grønnsaker store deler av året? Det er lett å få litt vel høye forventninger når man blar i frøkatalogene. Plutselig har man plantet 15 søte gresskar og enorme mengder lilla gulrøtter som man egentlig ikke aner hva man skal bruke til.

Ulike grønnsaker gir ulike avlinger per kvadratmeter og arbeid­sinnsats. Man bør også tenke gjennom lagrings­­forholdene før man setter i gang.

– Begynn med å tenke på hvilke grønnsaker du faktisk spiser. Ta gjerne litt hardt i, i tilfelle det er noe som ikke ­vokser slik det skal, forklarer Marie ­Mandelmann.

Siden 1996 har hun drevet hage­senter på Österlen i ­Sverige sammen med ekte­mannen ­Gustav. Sammen har de skrevet boka «Självhushållning på ­Djupadal», og til sommeren kommer de ut med ny bok om matlaging.

– Smak og behov er ­individuelt. Jeg kunne for eksempel funnet på å plante 2000 purre, fordi det er en favoritt, ler Marie.

Oppbevaring

Hvilke muligheter man har til å lagre det som produseres, er det viktig å vurdere realistisk. Hvor selvforsynt man egentlig kan bli, avhenger i stor grad av hvilke arealer man har til rådighet. Skal man spise hjemme­laget mat gjennom hele året, bør målet være en blanding av friske grønnsaker, som salat og reddiker, og det som lagres – som poteter. Dyrker man bare med tanke på lagring, blir det fort litt stusslig, mener ekteparet.

Har du kjeller, er det lurt dyrke mange rotgrønnsaker. Bor du i leilighet og deler en parsell, må man finne andre løsninger.

– På en balkong kan man lagre i isoporbokser med sand i, råder Marie.

Et annet alternativ kan være å foredle. Gulrøtter, for eksempel, kan syltes eller fryses hvis de er små. Tomater kan både ­spises ferske og lagres på en rekke måter. Det går an å fryse hele ­tomater, lage ketsjup og sauser eller legge på glass.

– Er du glad i tomater og har tilgang på drivhus, bør du ha minst en plante per familie­medlem, og helst mer, mener Marie.

I tillegg til daglige behov kan det være lurt å tenke på ­eventuelle høytider og feir­inger.

– Skal man ha sommerfest med mange gjester, trenger man egentlig å beregne for eksempel mengden salat et par måneder i forveien.

Litt om gangen

Ekteparet sier en vanlig feil ­nybegynnere gjør, er å plante alt med en gang.

– Hvis du i stedet planter litt om gangen gjennom hele sesongen, vil du ha friske grønnsaker i en lengre periode og utnytte plassen bedre. Når for eksempel hvitløk, som plantes på ­høsten, blir ­høstet i løpet av sommeren, kan du plante asiatiske bladgrønn­saker på samme sted. De har bare godt av å dyrkes litt senere.

Setter man vintersalat enda senere, er det bare å måke vekk snøen og høste når vinteren ­kommer, råder Marie.

– Det er herlig å kunne ­komplementere sine syltede grønn­saker med litt frisk klorofyll, legger hun til.

Beregn ­avlingen

Omtrent så stor avling får du på to kvadratmeter:

• Potet: 1,2 kg

• Gulrot: 3,4 kg

• Kålrot: 2,4 kg

• Pastinakk: 2,5 kg

• Rødbete: 2 kg

• Løk: 6,4 kg

• Hodekål: 3,5 kg

• Brokkoli: 0,5 kg

• Blomkål: 0,9 kg

• Brekkbønner: 0,8 kg.

Kilde: «Självhushållning i ­praktikken», av Maria Österåker (Norstedts, 2015)


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no