ANNONSE

HUS & HAGE

Velg rett ­ytterdør

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan


Publisert: 19.03.2016

KONTRAST: Den grønne fargen på døren ble valgt fordi den står i ­kontrast til fasaden og for å harmonere med den kommende ­beplantningen. FOTO: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix


De fleste standarddører er gode nok, mener SINTEF-rådgiver. Om du vil ha en spesialdesignet dør, kan det bli lekkert, men dyrt.

Da Karin Andersen skulle velge ytterdør til sitt nye, arkitekt­tegnede hus, lot hun seg ­inspirere av en blå kobberfarge i et britisk hjem som ble vist fram i et interiør­blad.

– Vi fant fram til arkitekten i London og firmaet som hadde gjort jobben, men pristilbudet var helt hinsides, forteller hun.

Metallkunstneren Ansgar Ole Olsen fikk i stedet oppdraget med å patinere kopperblatene for å få fram en spennende grønnfarge.

Utseendet er vesentlig for de fleste i valg av ytterdør, slår Trond Ramstad, seniorrådgiver i SINTEF, fast.

– Først bør du tenke på om døren skal passe til et nytt eller gammelt hus. Døren bør stå til husets arkitektur for øvrig, ­mener han.

Det kan være litt vanskeligere å få tak i dører som egner seg godt til gamle hus i ­leverandørenes standardsortiment.

– Men dørfabrikkene lager hva du vil etter tegning, det blir bare tre ganger så dyrt, sier Ramstad.

Sandwich-dør

Mens eldre ytterdører i heltre kan ha en lei tendens til å slå seg – krumme seg litt – på grunn av forskjellig luftfuktighet inne og ute, har ikke nye dører det ­problemet.

– De fleste nye standard-dører er solide og av god kvalitet. De er laget med en sandwich­konstruksjon, med varme­isolerende materiale i midten, sperresjikt i aluminium eller kryssfiner, som hindrer krumming, og tre, plast eller ­aluminium ytterst.

En standard ytterdør av god kvalitet til enebolig vil trolig ­koste mellom 10.000 og 15.000 totalt, anslår Ramstad. For bygårder kan det være aktuelt å se etter dører med dørpumpe/dørlukker, som lukker døren auto­matisk. Vær da oppmerksom på at festet for dørpumpen noen ganger kan være dårlig.

– Det blir fort ganske slitent. Hvis det festet først blir dårlig, må man sette inn bolter som ikke ser så pent ut, sier ­Ramstad.

Sikring

Forsikringsselskapene har egne godkjenningsordninger for låssystemer, kalt FG-godkjenning. Det betyr at låsen er godkjent av Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnemd, som kan gi rabatt på forsikringspremien eller redusert egenandel.

– I tillegg kan du sette på ekstra beslag på kanten av dør­bladet og karmen for å sikre, anbefaler SINTEF-rådgiveren.

Det inngår gjerne som tilleggsutstyr på en dørleveranse, eller er noe en låssmed kan ordne.

– Når du har en god lås, og eventuelt beslag mot innbrudd, er du ganske trygg, mener ­Ramstad.

Et par andre ting er likevel verdt å tenke på. Som dører med mye glass. Pass da på at glasset er såpass solid at det ikke blir ­enkelt for tyven.

– Du kan stort sett velge mellom herdet og laminert glass, som begge deler skal være ­ganske vanskelig å slå seg gjennom, sier Ramstad.

Vel så viktig som selve dør­bladet, er at dør og karm er satt inn på riktig måte. Særlig ­karmen.

– De fleste raske, enkle innbrudd skjer ved at man greier å bøye karmen litt inn i veggen, så låsen mister taket forteller ­Ramstad.

Særlig kan dette være en utfordring med dører som har et glassparti på siden. For at glasset skal kunne bevege seg, er det ofte et lite mellomrom mellom glasset og karmen. Da er det ikke så vanskelig å dytte en trestender litt inn mot glasset.

– Helst bør det være en delt hori­sontal, et trestykke, som ­deler glasstykket der låsen er, råder han.

90 cm bred

Ifølge byggteknisk forskrift TEK 10 skal nye, vanlige inngangs­dører ha en åpningsbredde på minst 900 mm og en høyde på minst 2000 mm.

– Noen dører monteres i et innhuk. Pass da på at døren kan ­åpnes mer enn 90 grader, ­ellers blir åpningen mindre, sier ­Ramstad i SINTEF.

Men arkitekten bak Karin ­Andersens hus ønsket en ­bredere dør, nesten 1,4 meter bred, like bred som gangen innenfor. Kopper­platene hadde bare en bestemt størrelse, og flere måtte monteres på døren. Selv om hun synes skjøtene mellom platene ble litt for fremtredende, er hun stort sett veldig fornøyd med metall­døren sin. Selv om sluttsummen ble mindre enn tilbudet fra England, er det ikke på grunn av prisen man velger seg en såpass unik dør.

– Dyrt ble det, slår hun fast.

Selger få vågale dører

Dørene markedssjef Elin Gilje Jakobsen i dørleverandøren Gilje selger mest av er ikke spesielt vågale i uttrykket.

– De selger nok mye på at de er tidløse og passer på alle hustyper, tror hun, og understreker samtidig at ikke bare design, også isolasjonsevne, på døren er viktig.

– Mange har også behov for lydisolering, sikkerhet, ekstra låser og spesialmål. Mulighetene er veldig mange, sier hun.

Vidar Brenden, prosjektsjef i dørleverandøren Jømna Brug, forteller at størstedelen av produksjonen, ca. 10 prosent, går til Kataloghus.

Han har tre bokstaver, eller råd, til dørkjøpere:

– Og det gjelder ikke bare dører, men alt du skal kjøpe. VFV. Det skal være ­vakkert, funksjonelt og varig, sier han.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no